Det skytes, det knives, men justispolitikken kan ikke være hendelsesstyrt.\n\nMitt liv som justispolitiker startet med de brutale Kongsberg-drapene og skytinga på Mortensrud i fjor høst. 2 vonde, alvorlige hendelser som stikker dypt. Frustrasjon over hvorfor mannen i Kongsberg ikke ble fanget opp av psykiatrien, hjerteskjærhet over at han gutten på Mortensrud ble offer for skyting. Sorgen som vi deler med alle etterlatte og berørte. Frykten som brer seg i samfunnet når slike hendelser finner sted, som får mange til å stille spørsmål ved om vi noen gang kan være helt trygge. \n\nLa meg si det først som sist: Kriminalitet og kriminelle handlinger skapes ikke på en dag. \nDet starter med familien og det starter med samfunnet, eller rettere sagt: Det starter med fraværet av disse to. \n\nJustispolitikken må være tøff mot kriminaliteten og enda tøffere mot årsakene til kriminalitet.\n\nFor hva skjer, når barn ikke begynner tidlig nok i barnehagen, får den riktige oppfølgingen gjennom skoleløpet eller gjennomfører videregående opplæring? Hva skjer når du aldri får læreplass?\n\nHva skjer når du alltid opplever at gutta utenfor skolegården skaper større tilhørighet enn gjengen inne på ungdomsklubben?\n\nHva skjer når fortellingen om politiet er at de alltid vil behandle deg annerledes, bare fordi du bor trangere?\n\nHva skjer når politiet ikke klarer å rekruttere bredere og mer mangfoldig, ja, hva skjer når politiet ikke ser ut som meg?\n\nHva skjer når barn og unge vokser opp med vold i hjemmet og det aldri fanges opp? Og hva skjer når de gir uttrykk for det på skolen på andre måter enn det vi er vant til?\n\nHva skjer når du først havner på skråplanet, må sone i fengsel, rett ved siden av de aller, aller tyngste kriminelle? Og hva skjer når ingen av de ansatte har tid til å snakke med deg og stille opp med de verktøyene du trenger for å rehabilitere? Hva skjer når hverken Wayback, røde kors eller blå kors når deg der inne?\n\nVi investerer ikke i barnehage, skole og videregående opplæring først og fremst for å forebygge kriminalitet. Men kjære Gud, om det hjelper!\n\nVi investerer ikke i arbeidsinkludering og sterke velferdsordninger fordi vi først og fremst ikke vil ha gjengvold, men Masha'Allah, om det virker. \n\nVi investerer ikke i idrettsanlegg, kulturskole, frivillighet og andre type fellesskap for at vi skal være trygge fra skyting, men gjett om det funker. \n\nJustispolitikk handler ikke bare om den fysiske beredskapen: om synlig politi, overvåkning, kontroll eller responstid. De best brukte pengene er de vi bruker på vår demokratiske beredskap. På velferdsstaten vår. På fellesskapet vårt. Jeg mener de politiske prioriteringene Arbeiderpartiet gjør i Oslo og i landet, setter pengene der hvor kjeften er. For kriminaliteten skapes ikke over natta. Det gjør heller ikke tryggheten.

2022-12-01 20:47:39

Orginalt innlegg på Facebook

Det skytes, det knives, men justispolitikken kan ikke være hendelsesstyrt.\n\nMitt liv som justispolitiker startet med de brutale Kongsberg-drapene og skytinga på Mortensrud i fjor høst. 2 vonde, alvorlige hendelser som stikker dypt. Frustrasjon over hvorfor mannen i Kongsberg ikke ble fanget opp av psykiatrien, hjerteskjærhet over at han gutten på Mortensrud ble offer for skyting. Sorgen som vi deler med alle etterlatte og berørte. Frykten som brer seg i samfunnet når slike hendelser finner sted, som får mange til å stille spørsmål ved om vi noen gang kan være helt trygge. \n\nLa meg si det først som sist: Kriminalitet og kriminelle handlinger skapes ikke på en dag. \nDet starter med familien og det starter med samfunnet, eller rettere sagt: Det starter med fraværet av disse to. \n\nJustispolitikken må være tøff mot kriminaliteten og enda tøffere mot årsakene til kriminalitet.\n\nFor hva skjer, når barn ikke begynner tidlig nok i barnehagen, får den riktige oppfølgingen gjennom skoleløpet eller gjennomfører videregående opplæring? Hva skjer når du aldri får læreplass?\n\nHva skjer når du alltid opplever at gutta utenfor skolegården skaper større tilhørighet enn gjengen inne på ungdomsklubben?\n\nHva skjer når fortellingen om politiet er at de alltid vil behandle deg annerledes, bare fordi du bor trangere?\n\nHva skjer når politiet ikke klarer å rekruttere bredere og mer mangfoldig, ja, hva skjer når politiet ikke ser ut som meg?\n\nHva skjer når barn og unge vokser opp med vold i hjemmet og det aldri fanges opp? Og hva skjer når de gir uttrykk for det på skolen på andre måter enn det vi er vant til?\n\nHva skjer når du først havner på skråplanet, må sone i fengsel, rett ved siden av de aller, aller tyngste kriminelle? Og hva skjer når ingen av de ansatte har tid til å snakke med deg og stille opp med de verktøyene du trenger for å rehabilitere? Hva skjer når hverken Wayback, røde kors eller blå kors når deg der inne?\n\nVi investerer ikke i barnehage, skole og videregående opplæring først og fremst for å forebygge kriminalitet. Men kjære Gud, om det hjelper!\n\nVi investerer ikke i arbeidsinkludering og sterke velferdsordninger fordi vi først og fremst ikke vil ha gjengvold, men Masha'Allah, om det virker. \n\nVi investerer ikke i idrettsanlegg, kulturskole, frivillighet og andre type fellesskap for at vi skal være trygge fra skyting, men gjett om det funker. \n\nJustispolitikk handler ikke bare om den fysiske beredskapen: om synlig politi, overvåkning, kontroll eller responstid. De best brukte pengene er de vi bruker på vår demokratiske beredskap. På velferdsstaten vår. På fellesskapet vårt. Jeg mener de politiske prioriteringene Arbeiderpartiet gjør i Oslo og i landet, setter pengene der hvor kjeften er. For kriminaliteten skapes ikke over natta. Det gjør heller ikke tryggheten.