Revideringen av UH-loven ble behandlet i stortinget torsdag 31.mai, og her følger innleggene jeg holdt som saksordfører i saken: Jeg vil først takke komiteen for samarbeidet. I prop. 64 L om uh-loven fremmes en rekke forslag til endringer av bestemmelsene om eksamen og klage på eksamen. Komiteen støtter de foreslåtte endringene og vil særlig framheve forslaget om sensorveiledning til alle eksamener, et tiltak som regjeringen bør sørge for at raskest mulig iverksettes for å bidra til det viktige formålet å sikre alle studenter en mest mulig forutsigbar og rettferdig eksamensvurdering. Komiteen støtter også lovforslaget som skal legge til rette for overføring av forvaltningsoppgaver fra departementet til NOKUT, samtidig som den nødvendige uavhengigheten sikres et tydelig vern gjennom loven. Det bør i loven framkomme tydelig hvilke deler av NOKUTs virksomhet som er omfattet av departementets styringsmyndighet og konstitusjonelle ansvar, for at det ikke skal herske tvil om NOKUTs uavhengighet i de lovpålagte oppgavene akkreditering, evaluering og faglig tilsyn med norske utdanninger og institusjoner samt behandling av enkeltsaker om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at muntlig eksamen er en eksamensform som det er vanskelig å klage på ettersom eksamineringen ikke blir filmet, og at muntlig eksamen bør filmes i de tilfellene kandidaten selv ønsker det, slik at kandidaten får et bedre utgangspunkt ved en eventuell klage. Vi ber derfor regjeringen i sammenheng med den varslede gjennomgangen av uh-loven vurdere om en ordning med videoopptak av muntlig eksamen kan la seg gjennomføre. Komiteen støtter forslaget om å endre loven slik at det ikke bare er ved dom, men også ved vedtatt forelegg for de overtredelsene som fremkommer ved en politiattest, at det kan være grunnlag for utestenging fra praksisstudier eller klinisk undervisning. Komiteen støtter også departementets vurdering om å lovfeste en tydelig hjemmel i universitets- og høyskoleloven for registrering og annen behandling av personopplysninger om studenter, doktorgradskandidater og ansatte i universitets- og høyskolesektoren – dette for å kunne innhente god kunnskap om resultater i sektoren og om hvilke tiltak som fungerer og hvilke som ikke fungerer. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, støtter videre forslaget fra departementet om at institusjonene skal ha mulighet til å sette spesielle og strengere krav for opptak til enkeltstudier når hensynet til gjennomføring av studiet gjør dette nødvendig. Disse partiene ønsker at institusjonene skal ha denne autonomien og fremmer derfor forslag om at det likevel skal gjennomføres. Presidenten: Representanten Marianne Synnes har tatt opp det forslaget hun refererte til. OM MENTORORDNING: Jeg er glad for at komiteen står samlet om å styrke studentenes rettigheter, men jeg noterer meg at komiteen er splittet når det gjelder institusjonenes selvstyre, hvor opposisjonen ønsker å begrense institusjonenes autonomi. Forslaget vedrørende mentorordning er en slik begrensning. I proposisjonen til uh-loven opplyser Kunnskapsdepartementet om at de har bedt Universitetet i Bergen utrede en mentorordning for studenter. Det er bra. Da saken ble avgitt i komiteen, hadde Kunnskapsdepartementet akkurat mottatt resultatet av utredningen. Til tross for det velger opposisjonen å be regjeringen i den helhetlige gjennomgangen av uh-loven utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning. Det er nokså spesielt å vedta at mentorordningen skal innføres ved lov, før man ser resultatet av utredningen. Slik formuleringen i flertallsvedtaket nå lyder, med tydelig henvisning til gjennomgangen av uh-loven, vil det være ytterligere detaljering og regulering av uh-institusjonenes virksomhet, istedenfor autonomi og mindre detaljregulering fra statlig hold. Vårt mål er at studentene skal bli fulgt opp på best mulig måte. Vi ber derfor – sammen med Venstre og Fremskrittspartiet – regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2019 med en redegjørelse om oppfølgingen av utredningen av mentorordning i høyere utdanning. Den bør inneholde en beskrivelse av beste praksis på området, slik at uh-institusjonene kan få en kunnskapsbasert anbefaling om hvordan de selv kan følge opp mentorordning. Studenttrivsel, gjennomføring og frafall er i dag en del av styringsdialogen mellom institusjonene og Kunnskapsdepartementet. Institusjonene har stort fokus på dette. Mange institusjoner har i dag mentorordninger, men vi vet for lite om hva som fungerer bra, og hva som gir resultat med hensyn til gjennomføring av studier. UiBs erfaringer er at det for nye studenter er lavere terskel for å snakke med viderekommende studenter enn med ansatte, og at de fremdeles leter etter den gode modellen og hvem som er de gode mentorene. UiB viser til at de ikke har funnet formatet for å kunne lovfeste mentorordningen ennå, og at en slik oppfølging allerede er forventet fra institusjonene gjennom nettopp kvalitetsmeldingen. Denne saken er nok et eksempel på at det beste blir det godes verste fiende. Man er så opptatt av å pålegge tilsynelatende omsorgsfull symbolpolitikk at man ser bort fra om det vil utgjøre en positiv forskjell. Å ta mentorordningen inn i lovs form før en vet om det vil fungere, i hvilken form den vil fungere best, og hvilke ressurser dette vil kreve, er dessverre bare nok et eksempel på en lite konstruktiv detaljstyring av uh-sektoren.

2018-06-06 04:30:24

Orginalt innlegg på Facebook