Mitt innlegg under landbruksdebatten forrige uke: Vi er svært tilfreds med at jordbrukets organisasjoner og staten kom til enighet om jordbruksoppgjøret for 2018. Vi vil ha norsk mat på norske bord, og et av de viktigste argumentene for norsk mat er å ha kontroll med matsikkerheten. Verdens helseorganisasjon slo i 2012 fast at antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene verden står overfor. Samtidig ser vi en stagnasjon i utviklingen av nye antimikrobielle legemidler. Konsekvensen kan bli at de mildeste infeksjonene i framtiden kan bli dødelige, og personer med redusert immunforsvar, som kreftpasienter eller nyfødte, blir spesielt utsatt. Antibiotikaresistente bakterier tar livet av 25 000 mennesker i Europa hvert år. Kunnskap om hva som fremmer antibiotikaresistens, er viktig. Regjeringen vedtok i 2015 en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens med overordnet mål om å redusere den totale bruken av antibiotika, bidra til riktigere bruk og øke kunnskapen om hva som driver utvikling og spredning av resistens. Fra 2012 ser man en reduksjon i det humane totalforbruket på 13 pst. Derimot ser vi økt bruk av bredspektrede midler. Å bruke bredspektret antibiotika for sikkerhets skyld er som å skyte spurv med kanoner. Det kan øke seleksjonen av resistente mikrober ved at normalfloraen fortrenges. Det krever økt bevissthet i helsesektoren og blant folk flest. Landbruket har tatt utfordringen på alvor. Norsk landbruk har den laveste bruken av antibiotika i landbruket i hele Europa. Dyktige, ansvarsbevisste bønder og veterinærer og et godt samarbeid mellom næringen og myndighetene er avgjørende faktorer for den gode situasjonen i Norge. Men vi må ikke hvile. Som oppfølging av regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015–2020 ble det i 2016 laget en egen handlingsplan med tiltak mot antibiotikaresistens i landbruket. Viktige sektormål for landbruket er å redusere forbruket av antibiotika til produksjonsdyr med 10 pst. innen 2020 og hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold. Kampen mot antibiotikaresistens står også høyt på Nordisk ministerråds prioriteringsliste. De nordiske ministrene med ansvar for helse, mat og landbruk ble i 2017 enige om å danne en felles front for å løse viktige problemstillinger knyttet til nettopp antibiotikaresistens. Norge skal være en pådriver i internasjonalt arbeid for å styrke tilgang, ansvarlig bruk og utvikling av nye antibiotika, vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler og trapper nå opp forskningsinnsatsen mot antibiotikaresistens. Bare gjennom økt innsats, bevissthet og internasjonalt samarbeid kan vi begrense forekomsten av antibiotikaresistens.

2018-06-20 15:00:51

Orginalt innlegg på Facebook

Bilete på tidslina