I dag var det debatt i Stortinget i en sak hvor regjeringen fremmet en rekke endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til heltid. Det mener jeg er feil vei å gå for å fremme mer heltid. \n\nLes gjerne innlegget jeg hadde, som ble skriblet ned i en fart etter møtestart. Ikke alltid man er like påkoblet alle debattene som kommer, men dette er en viktig sak for meg!😅\n\nPresident! \n\nKvinner som jobber heltid kan være en gullgruve for Norge. \n\nRegjeringen snakker mye om at de ønsker en heltidskultur, men det vil ikke bli en dramatisk økning i hele stillinger dersom de ikke snakker om de nødvendige strukturelle grepene.\n\nDen store andelen deltid skyldes for en stor del de rigide arbeidstidsordningene – ikke at kommunene ikke ønsker heltidsstillinger.\n\nDen store elefanten i rommet er helgeproblematikken.\n\nGodt samarbeid og dialog ute i virksomheten er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes. En må spille på lag med de ansatte, og løsningene finnes der ute. Høyre i regjering gjorde det blant annet lettere å avtale såkalte langvakter.\n\nDeltidsproblemet må sees i sammenheng med arbeidsdeling, bemanning, vikarbruk og turnus.\nPå 1970- og 80-tallet var det balanse mellom pleiepersonalets deltidsønsker og helsesektorens behov for deltid. Så kom flere kvinner inn i arbeidslivet. \n\nI helsesektoren ble arbeidstidsreduksjonen fra tariffoppgjøret i 1986 tatt ut som en ekstra frihelg, – uten at turnusene ble lagt om. Dette førte til mange hull i arbeidsplanene, som ofte måtte dekkes med midlertidig arbeidskraft i små stillinger.\n\nDen onde sirkelen fra 1980-tallet fanger ennå.\nFra et brukerperspektiv er det en fordel med langvakter, da det gir færre ansatte å forholde seg til. For de ansatte kan dette føre til mer heltid, og antagelig også en bedre arbeidshverdag.\n\nPå Vea sykehjem på Karmøy sier de at de har fostret opp flere fotballag etter at de innførte langvakter. Kanskje en konsekvens av at de ansatte fikk hele stillinger, og lettere kunne etablere seg med hus og hjem og familie.\n\nDet er også en utfordring at en del av deltiden er frivillig. Det er bekymringsfullt at mange kvinner sosialiseres inn i yrker hvor deltid er normalen. Det må vi jobbe med.\n\nSamtidig må vi ha forståelse for at noen arbeidstakere har helseproblemer som gjør heltid umulig. Norsk arbeidsliv må også ha plass til disse.\nMen vi er enige om målet om økt heltid. For det er kun gjennom økt deltid at vi får høyere kompetanse og bedre tjenester.\n\nI Ap-styrte Karmøy er kommunalsjefen for helse og omsorg krystallklar på at elefanten i rommet har vært helgene. Det har vært et omfattende arbeid å endre både struktur og kultur, – men sakte, men sikkert, har det gitt resultater.\n\nFor å få til gode løsninger, som på Vea sykehjem, er et godt samspill og god dialog mellom partene i arbeidslivet avgjørende.\n\nDet handler om liv og helse.\n\nTar man seg et besøk til Rikshospitalet får en fort forståelsen av viktigheten av dette. Folk får ikke hjerteinnfarkt innenfor tidsrommet mandag-fredag, mellom 07.00-16.00.\n\nEn må derfor både snakke og se nærmere på strukturen. På Vea sykehjem har de sett at det også gir en mer helsefremmende arbeidshverdag, noe forskningen understøtter.\n\nFafo-forskerne Leif E. Moland og Ketil Bråthen så på åtte kommuner i et prosjekt rundt heltidskultur («En ny vei mot heltidskultur», 2019). Kommunene ønsket bedre drift, bedre tilgang til og bruk av kompetente medarbeidere, bedre tjenestekvalitet og arbeidsmiljø, samt økt evne til å møte nye tjenesteutfordringer.\n\nDe fant følgende: «Tjenestesteder som benytter samarbeidsturnus og langvakter både helg og hverdag, har færre arbeidstakere som er slitne og flere som er involverte i arbeids- og arbeidstidsplanleggingen. Dette forsterker jobbengasjementet, samtidig som det blir lettere å tilpasse arbeidstiden til familie- og fritidsaktiviteter.»\n\nUtviklingen går heldigvis i riktig retning. I dag jobber over 90.000 flere kvinner i heltidsstillinger, sammenlignet med i 2013. Men det gjenstår fremdeles et godt stykke arbeid.\n\nMen det kreves mer enn en lovendring for å lykkes med heltidskultur, og det fordrer at den nye regjeringen tør å snakke om den store elefanten i rommet.\n\nDet hørte jeg ingenting om i debatten i dag. Det lover dårlig for arbeidet med å etablere en sterkere heltidsskultur.

2022-11-24 16:49:05

Orginalt innlegg på Facebook

I dag var det debatt i Stortinget i en sak hvor regjeringen fremmet en rekke endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke retten til heltid. Det mener jeg er feil vei å gå for å fremme mer heltid. \n\nLes gjerne innlegget jeg hadde, som ble skriblet ned i en fart etter møtestart. Ikke alltid man er like påkoblet alle debattene som kommer, men dette er en viktig sak for meg!😅\n\nPresident! \n\nKvinner som jobber heltid kan være en gullgruve for Norge. \n\nRegjeringen snakker mye om at de ønsker en heltidskultur, men det vil ikke bli en dramatisk økning i hele stillinger dersom de ikke snakker om de nødvendige strukturelle grepene.\n\nDen store andelen deltid skyldes for en stor del de rigide arbeidstidsordningene – ikke at kommunene ikke ønsker heltidsstillinger.\n\nDen store elefanten i rommet er helgeproblematikken.\n\nGodt samarbeid og dialog ute i virksomheten er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes. En må spille på lag med de ansatte, og løsningene finnes der ute. Høyre i regjering gjorde det blant annet lettere å avtale såkalte langvakter.\n\nDeltidsproblemet må sees i sammenheng med arbeidsdeling, bemanning, vikarbruk og turnus.\nPå 1970- og 80-tallet var det balanse mellom pleiepersonalets deltidsønsker og helsesektorens behov for deltid. Så kom flere kvinner inn i arbeidslivet. \n\nI helsesektoren ble arbeidstidsreduksjonen fra tariffoppgjøret i 1986 tatt ut som en ekstra frihelg, – uten at turnusene ble lagt om. Dette førte til mange hull i arbeidsplanene, som ofte måtte dekkes med midlertidig arbeidskraft i små stillinger.\n\nDen onde sirkelen fra 1980-tallet fanger ennå.\nFra et brukerperspektiv er det en fordel med langvakter, da det gir færre ansatte å forholde seg til. For de ansatte kan dette føre til mer heltid, og antagelig også en bedre arbeidshverdag.\n\nPå Vea sykehjem på Karmøy sier de at de har fostret opp flere fotballag etter at de innførte langvakter. Kanskje en konsekvens av at de ansatte fikk hele stillinger, og lettere kunne etablere seg med hus og hjem og familie.\n\nDet er også en utfordring at en del av deltiden er frivillig. Det er bekymringsfullt at mange kvinner sosialiseres inn i yrker hvor deltid er normalen. Det må vi jobbe med.\n\nSamtidig må vi ha forståelse for at noen arbeidstakere har helseproblemer som gjør heltid umulig. Norsk arbeidsliv må også ha plass til disse.\nMen vi er enige om målet om økt heltid. For det er kun gjennom økt deltid at vi får høyere kompetanse og bedre tjenester.\n\nI Ap-styrte Karmøy er kommunalsjefen for helse og omsorg krystallklar på at elefanten i rommet har vært helgene. Det har vært et omfattende arbeid å endre både struktur og kultur, – men sakte, men sikkert, har det gitt resultater.\n\nFor å få til gode løsninger, som på Vea sykehjem, er et godt samspill og god dialog mellom partene i arbeidslivet avgjørende.\n\nDet handler om liv og helse.\n\nTar man seg et besøk til Rikshospitalet får en fort forståelsen av viktigheten av dette. Folk får ikke hjerteinnfarkt innenfor tidsrommet mandag-fredag, mellom 07.00-16.00.\n\nEn må derfor både snakke og se nærmere på strukturen. På Vea sykehjem har de sett at det også gir en mer helsefremmende arbeidshverdag, noe forskningen understøtter.\n\nFafo-forskerne Leif E. Moland og Ketil Bråthen så på åtte kommuner i et prosjekt rundt heltidskultur («En ny vei mot heltidskultur», 2019). Kommunene ønsket bedre drift, bedre tilgang til og bruk av kompetente medarbeidere, bedre tjenestekvalitet og arbeidsmiljø, samt økt evne til å møte nye tjenesteutfordringer.\n\nDe fant følgende: «Tjenestesteder som benytter samarbeidsturnus og langvakter både helg og hverdag, har færre arbeidstakere som er slitne og flere som er involverte i arbeids- og arbeidstidsplanleggingen. Dette forsterker jobbengasjementet, samtidig som det blir lettere å tilpasse arbeidstiden til familie- og fritidsaktiviteter.»\n\nUtviklingen går heldigvis i riktig retning. I dag jobber over 90.000 flere kvinner i heltidsstillinger, sammenlignet med i 2013. Men det gjenstår fremdeles et godt stykke arbeid.\n\nMen det kreves mer enn en lovendring for å lykkes med heltidskultur, og det fordrer at den nye regjeringen tør å snakke om den store elefanten i rommet.\n\nDet hørte jeg ingenting om i debatten i dag. Det lover dårlig for arbeidet med å etablere en sterkere heltidsskultur.