Vi må investere mer i kunnskap og kompetanse, ikke mindre.\n \nKunnskapsminister Tonje Brenna kritiserer i sitt innlegg at Høyre har gjort for lite for å styrke voksnes kompetanse. Det faller på sin egen urimelighet. Statsråden må slutte å lete etter hva Høyre gjør feil og heller se seg selv og eget parti i speilet. \n\nFor Arbeiderpartiet lovet en kompetansereform i 2005 og 2009, men gjorde ingenting. Da Høyre kom til makten i 2013 var det første vi gjorde å børste støv av kompetansepolitikken. I 2020 la Solberg-regjeringen frem kompetansereformen Lære hele livet. Målet med den var at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv, samtidig som vi skulle tette gapet mellom hva arbeidstakerne har av kompetanse og hva arbeidslivet faktisk trenger av kompetanse.\n \nVi stoppet heller ikke der. I 2021 la Solberg-regjeringen frem Fullføringsreformen i videregående opplæring, en historisk utvidelse av retten til å fullføre videregående skole.\n \nNorsk arbeidsliv er under kontinuerlig omstilling. Nye teknologiske muligheter, globalisering, migrasjon og en aldrende befolkning gjør at endringene er hurtige, og behovet for omskolering og kompetanseheving er økende. Fremover må vi sørge for at befolkningens kompetanse ikke går ut på dato, og at vi bidrar til mer kompetanseutvikling rettet mot arbeidslivets behov.\n \nUnder pandemien var kompetanse en viktig del av krisehåndteringen. Gjennom Utdanningsløftet 2020 ble det tilrettelagt for at flere ledige og permitterte kunne fylle på med kompetanse, samtidig som betingelsene i Lånekassen ble tilpasset. Bransjeprogrammene, hvor staten betaler for at det utvikles og drives relevante tilbud ved universiteter, høyskoler og fagskoler, mens bedriftene og den enkelte arbeidstaker investerer sin tid, var også viktige tiltak for å sikre omstilling. En nylig evaluering av FAFO viser at bransjeprogrammene særlig har truffet dem med lav formell kompetanse som tradisjonelt deltar lite i etter- og videreutdanning.\n \nHøyre har heller ikke stoppet opp kompetansearbeidet etter vi gikk ut av regjering. I Stortinget la vi frem et forslag om videregående for voksne. Om vi virkelig mener at voksne, i alle aldre, skal kunne fullføre videregående, må vi tenke nytt. Det kan være krevende for arbeidstakere i 40-50-årsalderen å sette seg på skolebenken igjen, hvis opplegget er for likt den skolen de droppet ut av da de var unge voksne. Dagens skolesystem må derfor utfordres, og det må stimuleres til flere fleksible modeller. Et eksempel på dette er Åkrehamn VGS, der kandidatene kan starte når som helst i året, og søke seg inn når behovet oppstår. Der kobles voksnes behov sammen med næringslivets. Det er fremtidens skolemodell.\n \nKunnskapsministeren kritiserer Høyre sitt arbeid med kompetanse, men unnlater å nevne eget statsbudsjettet for 2023. Der gjør regjeringen flere grep som nedprioriterer nettopp kompetansepolitikken. Det kuttes i bransjeprogrammene, i midlene til kompetansepluss og i modulbasert opplæring. Kompetansepluss, en ordning som sikrer at arbeidstakere kan få opplæring på arbeidsplassen i lesing, skriving, regning og IKT, fikk en dobling av midler under regjeringen Solberg. Nettopp fordi Solberg-regjeringen satset stort på kompetanse.\n \nRegjeringen nedprioriterer kompetanse i en tid hvor samfunnet står ovenfor stor omstilling. Skal næringslivet få den kompetansen som er nødvendig i fremtiden må det fortsatt investeres mer i kunnskap og kompetanse, ikke mindre. \n\nPS: Dette er et innlegg publisert i Rogalands Avis 22.11.22, som et tilsvar på et innlegg fra Tonje Brenna.

2022-11-25 14:33:46

Orginalt innlegg på Facebook