Har i dag innlegg i Sandnesposten om en skolepolitikk uten ambisjoner og retning 👇\n\nFlere år med læring kan skille mellom elever på samme trinn. Dette gir noen elever et dårligere utgangspunkt enn andre, og det er vår jobb som politikere å rette dette opp. \n\nRegjeringen Solberg prioriterte målrettede tiltak for å løfte kunnskap og kvalitet i skolen. Da Høyre inntok regjeringskontorene i 2013 fullførte omtrent 7 av 10 videregående skole, i 2021 fullførte mer enn 8 av 10.\n\nDet tar tid å bygge opp kunnskap og kvalitet i skolen. Nå ser vi dessverre at mange av grepene regjeringen Solberg gjorde reverseres, uten at det kommer nye tiltak. Lærerspesialistordningen er for eksempel fjernet i statsbudsjettet. Dette var den eneste mulige karriereveien i skolen for lærere som ønsker å bli i klasserommet og fortsette å undervise. Flere lærere opplever tiltak organisert gjennom lærerspesialistfunksjonen som svært positivt, hvor både profesjonskulturen og undervisningskompetansen utvikles. \n\nRegjeringspartiene har sagt at de vil komme med et alternativ til dette. Varslet i 2025. Det er ikke godt nok. Vårt mål var at alle skoler skulle ha tilgang til en lærerspesialist i begynnerlæring.\n\nRegjeringen Støre har også fjernet de skjerpede kompetansekravene til lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk. En ordning hvor lærerne selv melder om at de blir bedre undervisere. De store pengene er nå omprioritert, fra skole til skolefritid, og fra satsing på kvalitet til et eget tilskudd til alle skoler for å unngå ønskede og kanskje også nødvendige endringer i skolestruktur. Det er et paradoks at alle grunnskoler i Norge får et eget grunnskoletillegg, mens det ikke skal være noe krav at de møter lærere med oppdatert kunnskap på lesing, skriving og regning. \n\nDet er også grunn til å bekymre seg for signalene fra deler av venstresiden om å fjerne nasjonale prøver og redusere kartleggingen. Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for kartlegging, både på pedagogisk nivå ute på skolene, og på ressursnivå for skoleeier. I tillegg gir prøvene over tid nyttig informasjon om behovet for utvikling og styring, på alle nivåer, både politisk og administrativt. Skal vi ha kunnskap i skolen, trenger vi kunnskap om skolen. Jeg håper kunnskapsministeren snart vil avklare om regjeringen vil svekke de viktige verktøyene som kartleggingsprøver og nasjonale prøver er for både enkelteleven, læreren, skolen og skolemyndighetene. Eller om dette er nok et punkt på regjeringens reverseringsliste.\n\nHøyres mål er at minst 9 av 10 skal fullføre videregående i 2030. Skal vi lykkes med dette må vi sikre at alle lærer å lese, skrive og regne skikkelig på barnetrinnet. Her er det fortsatt utfordringer; 1 av 4 elever på 8. trinn i ungdomskolen kan ikke lese skikkelig, og nesten 1 av 3 mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk. Hvis ikke ungdomskolen retter opp dette, vet vi at disse eleven vil slite med å fullføre videregående. \n\nEtter åtte år med Høyre i regjering lærte elevene mer, de var mer til stede, rekordmange fullførte videregående og elevene med det svakeste utgangspunktet hadde størst fremgang. Denne trenden kan snu om ikke regjeringen legger om kursen.

2022-11-22 09:08:09

Orginalt innlegg på Facebook

Har i dag innlegg i Sandnesposten om en skolepolitikk uten ambisjoner og retning 👇\n\nFlere år med læring kan skille mellom elever på samme trinn. Dette gir noen elever et dårligere utgangspunkt enn andre, og det er vår jobb som politikere å rette dette opp. \n\nRegjeringen Solberg prioriterte målrettede tiltak for å løfte kunnskap og kvalitet i skolen. Da Høyre inntok regjeringskontorene i 2013 fullførte omtrent 7 av 10 videregående skole, i 2021 fullførte mer enn 8 av 10.\n\nDet tar tid å bygge opp kunnskap og kvalitet i skolen. Nå ser vi dessverre at mange av grepene regjeringen Solberg gjorde reverseres, uten at det kommer nye tiltak. Lærerspesialistordningen er for eksempel fjernet i statsbudsjettet. Dette var den eneste mulige karriereveien i skolen for lærere som ønsker å bli i klasserommet og fortsette å undervise. Flere lærere opplever tiltak organisert gjennom lærerspesialistfunksjonen som svært positivt, hvor både profesjonskulturen og undervisningskompetansen utvikles. \n\nRegjeringspartiene har sagt at de vil komme med et alternativ til dette. Varslet i 2025. Det er ikke godt nok. Vårt mål var at alle skoler skulle ha tilgang til en lærerspesialist i begynnerlæring.\n\nRegjeringen Støre har også fjernet de skjerpede kompetansekravene til lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk. En ordning hvor lærerne selv melder om at de blir bedre undervisere. De store pengene er nå omprioritert, fra skole til skolefritid, og fra satsing på kvalitet til et eget tilskudd til alle skoler for å unngå ønskede og kanskje også nødvendige endringer i skolestruktur. Det er et paradoks at alle grunnskoler i Norge får et eget grunnskoletillegg, mens det ikke skal være noe krav at de møter lærere med oppdatert kunnskap på lesing, skriving og regning. \n\nDet er også grunn til å bekymre seg for signalene fra deler av venstresiden om å fjerne nasjonale prøver og redusere kartleggingen. Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for kartlegging, både på pedagogisk nivå ute på skolene, og på ressursnivå for skoleeier. I tillegg gir prøvene over tid nyttig informasjon om behovet for utvikling og styring, på alle nivåer, både politisk og administrativt. Skal vi ha kunnskap i skolen, trenger vi kunnskap om skolen. Jeg håper kunnskapsministeren snart vil avklare om regjeringen vil svekke de viktige verktøyene som kartleggingsprøver og nasjonale prøver er for både enkelteleven, læreren, skolen og skolemyndighetene. Eller om dette er nok et punkt på regjeringens reverseringsliste.\n\nHøyres mål er at minst 9 av 10 skal fullføre videregående i 2030. Skal vi lykkes med dette må vi sikre at alle lærer å lese, skrive og regne skikkelig på barnetrinnet. Her er det fortsatt utfordringer; 1 av 4 elever på 8. trinn i ungdomskolen kan ikke lese skikkelig, og nesten 1 av 3 mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk. Hvis ikke ungdomskolen retter opp dette, vet vi at disse eleven vil slite med å fullføre videregående. \n\nEtter åtte år med Høyre i regjering lærte elevene mer, de var mer til stede, rekordmange fullførte videregående og elevene med det svakeste utgangspunktet hadde størst fremgang. Denne trenden kan snu om ikke regjeringen legger om kursen.