Er det virkelig mot Grunnloven å fremme forslag i Stortinget, eller å ha meninger i utenrikspolitikken? Det store flertallet av partier på Stortinget mente i alle fall det i dagens debatt om Venstres forslag om å fjerne regjeringens unntak i havneforbudet.\n\nDet var ikke særlig overraskende, men det er like fullt skuffende. Venstres engasjement i denne saken handler om at vi må gjøre absolutt alt vi kan for å strupe pengetilførselen til Putins krigskasse. Da er en lavthengende frukt å følge EUs sanksjonsregelverk, og dermed kaste ut de russiske supertrålererne som lander fisk i Norge og sender milliarder hjem til Russland. \n\nDebatten i dag ble ganske interessant, for nå har partiene på Stortinget bestemt seg for å nærmest irettesette Venstre for at vi er så aktive i utenrikspolitikken. Partiene mener at siden regjeringen etter Grunnloven har noen utvidede fullmakter i utenrikspolitikken (som ingen er uenige i), så kan ikke opposisjonen fremme forslag om utenrikspolitiske saker. Det er mildt sagt spesielt.\n\nÅ skyve Grunnloven foran seg i et forsøk på å vri seg unna å ta stilling til en sak, er ufint politisk spill etter mitt syn. Det er en dårlig unnskyldning fra de andre partiene for å slippe å ta stilling til om vi skal fjerne regjeringens russiske smutthull i havneforbudet. Jeg tar ikke kritikken tungt, men synes det er synd at de ville stemme ned forslaget vårt.\n\nDet hele er ganske enkelt: Ukrainerne selv har bedt Norge om å fjerne smutthullet i havneforbudet for å hindre russiske skips adgang til norske havner, slik resten av EU har gjort. Det nekter regjeringen å gjøre, og får 100% helhjertet støtte fra Høyre, FrP, Rødt, Krf og SV. MDG var det eneste partiet som støttet oss, det er jeg i det minste glad for.\n\nHvis noen er irriterte på meg eller Venstre for å pushe regjeringen i Ukraina-spørsmål så tar jeg det med slående ro. Mine eneste motiver er å hjelpe Ukraina så mye og så raskt som mulig med å bekjempe Putin.\n\nDagbladets leder oppsummerer saken bedre enn meg: «Stortinget ser nå ut til å ville vedta nedkjølende effekt – for seg selv. Det skjer i et land der mange regner det som et problem at det er for stor grad av hemmelighold og konsensusorientering i den sikkerhetspolitiske debatten.»\n\n«Jusprofessor Eirik Holmøyvik har vært med på en fersk utredning (Harberg-rapporten) om Stortingets kontrollfunksjon. Han stusser over partienes begrunnelse.\nOverfor Dagbladet påpeker han at merknaden mangler konstitusjonelt grunnlag, og at den overdriver rekkevidden av den politiske normen om at Stortinget ikke skal gripe for langt inn i regjeringens utførelse av utenrikspolitikken.»\n\n«Holmøyvik påpeker at det er en rekke eksempler på anmodningsvedtak de siste åra hvor Stortinget ber Regjeringen gjøre konkrete ting i utenrikspolitikken overfor land eller organisasjoner.\nFlere av partiene som samler seg i denne merknaden har dessuten selv stilt seg bak et vedtak, i forbindelse med behandlingen av den samme Harberg-rapporten, som går langt i å sikre Stortinget handlingsrom.\nBortsett fra regjeringens vedtaksmyndighet, er det «ikke begrensninger på Stortingets involvering i og behandling av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål», heter det.»\n\nJeg runder av som Dagbladets leder: «Vedtar Stortinget dette, vil det være et helt oppsiktsvekkende velplassert selvmål.» Det gjorde de altså i dag.

2022-11-17 20:49:33

Orginalt innlegg på Facebook

Er det virkelig mot Grunnloven å fremme forslag i Stortinget, eller å ha meninger i utenrikspolitikken? Det store flertallet av partier på Stortinget mente i alle fall det i dagens debatt om Venstres forslag om å fjerne regjeringens unntak i havneforbudet.\n\nDet var ikke særlig overraskende, men det er like fullt skuffende. Venstres engasjement i denne saken handler om at vi må gjøre absolutt alt vi kan for å strupe pengetilførselen til Putins krigskasse. Da er en lavthengende frukt å følge EUs sanksjonsregelverk, og dermed kaste ut de russiske supertrålererne som lander fisk i Norge og sender milliarder hjem til Russland. \n\nDebatten i dag ble ganske interessant, for nå har partiene på Stortinget bestemt seg for å nærmest irettesette Venstre for at vi er så aktive i utenrikspolitikken. Partiene mener at siden regjeringen etter Grunnloven har noen utvidede fullmakter i utenrikspolitikken (som ingen er uenige i), så kan ikke opposisjonen fremme forslag om utenrikspolitiske saker. Det er mildt sagt spesielt.\n\nÅ skyve Grunnloven foran seg i et forsøk på å vri seg unna å ta stilling til en sak, er ufint politisk spill etter mitt syn. Det er en dårlig unnskyldning fra de andre partiene for å slippe å ta stilling til om vi skal fjerne regjeringens russiske smutthull i havneforbudet. Jeg tar ikke kritikken tungt, men synes det er synd at de ville stemme ned forslaget vårt.\n\nDet hele er ganske enkelt: Ukrainerne selv har bedt Norge om å fjerne smutthullet i havneforbudet for å hindre russiske skips adgang til norske havner, slik resten av EU har gjort. Det nekter regjeringen å gjøre, og får 100% helhjertet støtte fra Høyre, FrP, Rødt, Krf og SV. MDG var det eneste partiet som støttet oss, det er jeg i det minste glad for.\n\nHvis noen er irriterte på meg eller Venstre for å pushe regjeringen i Ukraina-spørsmål så tar jeg det med slående ro. Mine eneste motiver er å hjelpe Ukraina så mye og så raskt som mulig med å bekjempe Putin.\n\nDagbladets leder oppsummerer saken bedre enn meg: «Stortinget ser nå ut til å ville vedta nedkjølende effekt – for seg selv. Det skjer i et land der mange regner det som et problem at det er for stor grad av hemmelighold og konsensusorientering i den sikkerhetspolitiske debatten.»\n\n«Jusprofessor Eirik Holmøyvik har vært med på en fersk utredning (Harberg-rapporten) om Stortingets kontrollfunksjon. Han stusser over partienes begrunnelse.\nOverfor Dagbladet påpeker han at merknaden mangler konstitusjonelt grunnlag, og at den overdriver rekkevidden av den politiske normen om at Stortinget ikke skal gripe for langt inn i regjeringens utførelse av utenrikspolitikken.»\n\n«Holmøyvik påpeker at det er en rekke eksempler på anmodningsvedtak de siste åra hvor Stortinget ber Regjeringen gjøre konkrete ting i utenrikspolitikken overfor land eller organisasjoner.\nFlere av partiene som samler seg i denne merknaden har dessuten selv stilt seg bak et vedtak, i forbindelse med behandlingen av den samme Harberg-rapporten, som går langt i å sikre Stortinget handlingsrom.\nBortsett fra regjeringens vedtaksmyndighet, er det «ikke begrensninger på Stortingets involvering i og behandling av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål», heter det.»\n\nJeg runder av som Dagbladets leder: «Vedtar Stortinget dette, vil det være et helt oppsiktsvekkende velplassert selvmål.» Det gjorde de altså i dag.