I dag er den internasjonale toleransedagen. La oss stå opp for frihet, demokrati og menneskerettigheter i Norge og i verden. La oss alltid ta kampen mot ekstremisme på alvor. I går fikk jeg nyhetene om at boka mi: Norge i mitt hjerte🇳🇴 er kjøpt inn av kulturrådet. Det betyr at den vil bli å finne i alle landets bibliotek. Takknemlig❤️\n\nBilde er av meg og presten min Svein Ludvig Larsen som er en av grunnleggerne av Øvre Eiker Viser Ansikt\n\nNoe av det jeg skriver mye om i boka er kampen mot ekstremisme som dessverre har fulgt meg hele livet. Her kommer et utdrag fra boka jeg vil dele med dere alle i dag: \n\nEt av tiltakene til «Øvre Eiker viser ansikt» var å sende alle bygdas ungdomsskoleelever på tur med Hvite Busser til Auschwitz. Det var på denne turen at jeg kjøpte et lommeur i gave til bestefar på et marked vi passerte underveis.\nInntrykkene fra utryddelsesleiren har ikke sluppet taket. Ingen som har vært der, kan glemme de sterke beretningene om nazismens nådeløse ondskap. \n\nFørsteinntrykket, de røde murhusene, de høye strømgjerdene og skiltet over porten med de meningsløse og hånlige ordene «Arbeit macht frei» vitnet om menneskehetens potensial for nesten uforståelig råskap. For en gutt som hadde fordypa seg i krigshistorie, bøyd over leksikonet hjemme, var det sterkt å se konsentra- sjonsleiren med egne øyne. Ikke minst gikk omfanget i dette industrielle massemordet opp for meg.\n\nDet er rundt 30 bygninger inne på leirområdet i Auschwitz. Mange av disse er omgjort til museer. Et av dem inne- holder bare eiendeler, altså det jødene hadde tatt med seg fordi de trodde at de skulle et sted der de ville få bruk for dem. I stedet blei de fratatt alt de eide ved ankomsten til lei- ren og deretter sendt rett inn i gasskamrene.\nI en glassmonter er det en haug med avklipt hår. Det er et skremmende syn,fordi det tydeliggjør at det var individer, personer av kjøtt og blod, som møtte sin skjebne i de tyske utrydningsleirene. I flere leire hadde nazistene egne ansatte som barberte håret av kvinnene før de blei sendt til gasskamrene. \n\nI Auschwitz var det annerledes; der blei kvin- ner gasset først og håret barbert av etterpå. Deretter blei det reingjort i ammoniakk før det blei greid, tørka og lagra for salg. Hensikten var ganske enkelt å kunne tjene penger på hår som blei brukt i parykker. Hår var etterspurt også av andre, av både taumakere, teppeprodusenter og til og med i krigsindustrien, som brukte hår til forsinkelseslunter i bom- ber. Da sovjetrusserne inntok konsentrasjonsleiren i freds- dagene i 1945, fant de 7000 kilo med hår som var reingjort og gjort klar til salg.\nJeg var ungdomsskoleelev da jeg besøkte Auschwitz, og jeg kan huske at jeg syntes det var godt å komme hjem.

2022-11-16 08:09:04

Orginalt innlegg på Facebook

I dag er den internasjonale toleransedagen. La oss stå opp for frihet, demokrati og menneskerettigheter i Norge og i verden. La oss alltid ta kampen mot ekstremisme på alvor. I går fikk jeg nyhetene om at boka mi: Norge i mitt hjerte🇳🇴 er kjøpt inn av kulturrådet. Det betyr at den vil bli å finne i alle landets bibliotek. Takknemlig❤️\n\nBilde er av meg og presten min Svein Ludvig Larsen som er en av grunnleggerne av Øvre Eiker Viser Ansikt\n\nNoe av det jeg skriver mye om i boka er kampen mot ekstremisme som dessverre har fulgt meg hele livet. Her kommer et utdrag fra boka jeg vil dele med dere alle i dag: \n\nEt av tiltakene til «Øvre Eiker viser ansikt» var å sende alle bygdas ungdomsskoleelever på tur med Hvite Busser til Auschwitz. Det var på denne turen at jeg kjøpte et lommeur i gave til bestefar på et marked vi passerte underveis.\nInntrykkene fra utryddelsesleiren har ikke sluppet taket. Ingen som har vært der, kan glemme de sterke beretningene om nazismens nådeløse ondskap. \n\nFørsteinntrykket, de røde murhusene, de høye strømgjerdene og skiltet over porten med de meningsløse og hånlige ordene «Arbeit macht frei» vitnet om menneskehetens potensial for nesten uforståelig råskap. For en gutt som hadde fordypa seg i krigshistorie, bøyd over leksikonet hjemme, var det sterkt å se konsentra- sjonsleiren med egne øyne. Ikke minst gikk omfanget i dette industrielle massemordet opp for meg.\n\nDet er rundt 30 bygninger inne på leirområdet i Auschwitz. Mange av disse er omgjort til museer. Et av dem inne- holder bare eiendeler, altså det jødene hadde tatt med seg fordi de trodde at de skulle et sted der de ville få bruk for dem. I stedet blei de fratatt alt de eide ved ankomsten til lei- ren og deretter sendt rett inn i gasskamrene.\nI en glassmonter er det en haug med avklipt hår. Det er et skremmende syn,fordi det tydeliggjør at det var individer, personer av kjøtt og blod, som møtte sin skjebne i de tyske utrydningsleirene. I flere leire hadde nazistene egne ansatte som barberte håret av kvinnene før de blei sendt til gasskamrene. \n\nI Auschwitz var det annerledes; der blei kvin- ner gasset først og håret barbert av etterpå. Deretter blei det reingjort i ammoniakk før det blei greid, tørka og lagra for salg. Hensikten var ganske enkelt å kunne tjene penger på hår som blei brukt i parykker. Hår var etterspurt også av andre, av både taumakere, teppeprodusenter og til og med i krigsindustrien, som brukte hår til forsinkelseslunter i bom- ber. Da sovjetrusserne inntok konsentrasjonsleiren i freds- dagene i 1945, fant de 7000 kilo med hår som var reingjort og gjort klar til salg.\nJeg var ungdomsskoleelev da jeg besøkte Auschwitz, og jeg kan huske at jeg syntes det var godt å komme hjem.