Både Norge og verden står i flere kriser samtidig. Når vi opplever en global sultkrise, med over 345 millioner mennesker som er akutt sultne, hadde jeg forventet en større innsats for verdens fattige i budsjettet regjeringen presenterte i dag. Norge har et stort ansvar, som et av de landene som profiterer mest på høye energipriser. \n\nJeg er også skuffet over at regjeringen ikke har foreslått økt støtte til Ukrainas frihetskrig utover det de lovet i juli i år. Og jeg hadde ikke minst forventet et budsjett som reflekterte hvor mye det haster å løse klima- og naturkrisa. Det er i vanskelige tider vi virkelig blir målt på hva vi prioriterer - prioriterer vi de store utfordringene og de langsiktige løsningene, eller det som gir kortsiktig gevinst?\n \nDet burde vært rom for både et anstendig bistandsbudsjett og en skikkelig klimasatsing, i et budsjett som ikke er så stramt som regjeringen har forsøkt å gi inntrykk av. Gjennom hele høsten har finansministeren forsøkt å forberede oss på tøffe kutt, men realiteten er at bedriftene våre plukker opp hele regningen for Vedums valgløfter. Regjeringen prioriterer gratis ferger og fylkesoppløsninger, og sender en historisk høy skatteøkning til næringslivet. I motsetning til hva Vedum kanskje tror, rammer ikke disse skatteøkningene bare rikinger i Norge, de setter en effektiv stopper for investeringer for framtida, og arbeidsplasser settes i fare. \n\nKlimakrisen kan ikke settes på vent. Men det kan tydeligvis klimapolitikken til regjeringen. Regjeringens statsbudsjett setter klimapolitikken på pause, når vi trenger å få opp farten. Nå blir det vanskeligere å nå Norges klimamål. I en tid hvor alt blir dyrere, velger regjeringen å gjøre det billigere å velge klimafiendtlig. De bruker de store pengene på å gjøre bensin og diesel billigere, samtidig som elbilene blir dyrere og strømprisen er høy. Da vil verken folk eller næringsliv velge det som er best for klimaet.\n\nNå trenger vi mer enn på svært lenge politikk som prioriterer de store pengene på de største krisene, og et statsbudsjett som tar Norge framover.

2022-10-06 21:19:22

Orginalt innlegg på Facebook

Både Norge og verden står i flere kriser samtidig. Når vi opplever en global sultkrise, med over 345 millioner mennesker som er akutt sultne, hadde jeg forventet en større innsats for verdens fattige i budsjettet regjeringen presenterte i dag. Norge har et stort ansvar, som et av de landene som profiterer mest på høye energipriser. \n\nJeg er også skuffet over at regjeringen ikke har foreslått økt støtte til Ukrainas frihetskrig utover det de lovet i juli i år. Og jeg hadde ikke minst forventet et budsjett som reflekterte hvor mye det haster å løse klima- og naturkrisa. Det er i vanskelige tider vi virkelig blir målt på hva vi prioriterer - prioriterer vi de store utfordringene og de langsiktige løsningene, eller det som gir kortsiktig gevinst?\n \nDet burde vært rom for både et anstendig bistandsbudsjett og en skikkelig klimasatsing, i et budsjett som ikke er så stramt som regjeringen har forsøkt å gi inntrykk av. Gjennom hele høsten har finansministeren forsøkt å forberede oss på tøffe kutt, men realiteten er at bedriftene våre plukker opp hele regningen for Vedums valgløfter. Regjeringen prioriterer gratis ferger og fylkesoppløsninger, og sender en historisk høy skatteøkning til næringslivet. I motsetning til hva Vedum kanskje tror, rammer ikke disse skatteøkningene bare rikinger i Norge, de setter en effektiv stopper for investeringer for framtida, og arbeidsplasser settes i fare. \n\nKlimakrisen kan ikke settes på vent. Men det kan tydeligvis klimapolitikken til regjeringen. Regjeringens statsbudsjett setter klimapolitikken på pause, når vi trenger å få opp farten. Nå blir det vanskeligere å nå Norges klimamål. I en tid hvor alt blir dyrere, velger regjeringen å gjøre det billigere å velge klimafiendtlig. De bruker de store pengene på å gjøre bensin og diesel billigere, samtidig som elbilene blir dyrere og strømprisen er høy. Da vil verken folk eller næringsliv velge det som er best for klimaet.\n\nNå trenger vi mer enn på svært lenge politikk som prioriterer de store pengene på de største krisene, og et statsbudsjett som tar Norge framover.