I går fikk jeg anledning til å være med og hedre en av Norges - og Nord-Norges - store idrettshelter. Tom Sandberg dominerte kombinertsporten i mer enn et tiår, og ble et av mine store forbilder. Det var nok både fordi hans aktive periode falt sammen med min ungdomstid, og fordi det første nasjonale mesterskapet jeg fikk være til stede på også ble hans siste NM-gull - tatt på hjemmebane. Men også fordi han var og er en så strålende representant for noe av det fineste i norsk idrett: jordnær, opptatt av breddeidrett, og med verdier som ungdom kan strekke seg etter.\n\nVi var mange som storkoste oss i finværet i Fageråsbakken. Nye Fageråsbakken er både et landemerke og et nasjonalanlegg som vil by på store idrettsøyeblikk i framtida. Med statuen av Tom Sandberg kan framtidige generasjoner med selvsyn se at det er mulig å nå langt om man bare trener godt og setter seg høye mål. Jeg fikk også gi mitt lille bidrag for å hedre hovedpersonen. For spesielt interesserte sportsidioter velger jeg å dele talen min her:\n\nKjære alle sammen. \nTakk for invitasjonen, og takk til Tor Arne Strøm og komiteen for initiativet. Det er virkelig på tide at Tom Sandberg hedres på denne måten, og det er så velfortjent!\n\nKombinert har i alle år vært en norsk paradegren. Tenk, i denne øvelsen har vi flere OL-gull enn nasjon nr. 2, 3 og 4 til sammen! Og det er i sannhet også en nordnorsk paradegren. I årene etter andre verdenskrig og utover femtitallet var det Simon Slåttvik som ledet an. Senere overtok Sverre Stenersen hegemoniet. Men over dem står Tom Sandberg.\n\nFor oss som ble født midt på 60-tallet ble han den store helten. Han tok sitt første NM-gull allerede som tenåring. Så vant han NM i 1975, 76, 77, 78, 79 og 80. Jeg håper Hallstein Bøgseth kan fortelle oss hva som skjedde i 1981! Etter det vant Tom også i 82, 83 og 84\n9 NM på 10 år! Det sender ham helt i toppen når det kommer til NM-gull!\n\nJeg husker godt NM på hjemmebane, her i Fageråsen i 1983. Det var min første vinter på hybel på Mo, Og vi sto oppe på flata ved hoppet. Tom hoppet bra, men var langt bak brødrene Andersen. Espen Andersen satte like godt bakkerekord, og Tom hadde godt over 2 minutter å ta igjen på Skytterbaneheia dagen etter. Tom avgjorde likevel flere km før mål. Stemninga på Røssvoll var ekstatisk!\n\nJeg vil bringe inn et perspektiv til. Dette var før Alberville 1992 og Lillehammer 1994, der Norges dominerende epoke i vinteridrett startet. Tom Sandberg konkurrerte i en periode da Norge møtte langt tøffere konkurranse internasjonalt. Vi tok «bare» 3 gull i OL i Insbruck i 1976, 1 gull i Lake Placid i 1980, og 3 gull i Sarajevo i 1984.\n\nDerfor var VM i Oslo i 1982 ekstra spennende. Mange husker da Brå brakk staven, \nog passerte mållinja i lag med Savjalov. Ja, vi er nok mange som også husker hvor vi var. Men jeg husker også Tom Sandberg. Dette var før Gunder-metoden ble brukt i internasjonale renn, den ble første gang brukt i lagkonkurransen noen dager senere. Hoppinga til Tom i Midtstubakken var ikke all verden, så han måtte gå sitt livs langrenn for å bli verdensmester. Vi gikk i taket i stua heime i Konsvik da Tom vant! 27/100 foran Winkler og 97/100 foran Dotzauer. En vanvittig prestasjon, og jeg har mange ganger tenkt på hvordan spurten ville sett ut med Gunder-metoden og jaktstart.\n\nOL i Sarajevo i 1984 var nok reelt sett siste sjansen for Tom til å krone en lang idrettskarriere med OL-gull. Det så ikke veldig ut for Norge etter 4 dager. På dag 5 tok Eirik Kvalfoss gull på 10 km skiskyting. Samme deg var det klart for kombinert hopprenn. Vi var mange som var trygge på OL-gull da Tom gjorde ett av sine beste hopprenn, så langt jeg kan minnes. Det var noe helt nytt for oss nordmenn da Tom la ut på det olympiske kombinertrennet dagen etter, som førstemann i løypa. Jeg bet negler etter 10 km. Finnen Karjalainen gikk sitt livs løp, og det ble altfor spennende. Da viste Tom verden at det er ikke lett å slå en som har gått Kørvrennet et utall av ganger. Det ble OL-gull, Tom ble også verdens første vinner av verdenscupen sammenlagt dette året, og i lag med Halstein Bøgseth og Geir Andersen vant han VM-gull for lag.\n\nDet var litt av et punktum for en fantastisk idrettskarriere! Med dette ble Tom en bauta i Norges idrettshistorie. At vi i dag kan samles her i Fageråsbakken for å avduke en bauta der det hele startet, er bare helt fantastisk. Gratulerer med dagen, alle sammen! Gratulerer med dagen, Tom Sandberg, og takk for alt du gav oss i bakken og i skisporet!

2022-09-25 10:33:57

Orginalt innlegg på Facebook

I går fikk jeg anledning til å være med og hedre en av Norges - og Nord-Norges - store idrettshelter. Tom Sandberg dominerte kombinertsporten i mer enn et tiår, og ble et av mine store forbilder. Det var nok både fordi hans aktive periode falt sammen med min ungdomstid, og fordi det første nasjonale mesterskapet jeg fikk være til stede på også ble hans siste NM-gull - tatt på hjemmebane. Men også fordi han var og er en så strålende representant for noe av det fineste i norsk idrett: jordnær, opptatt av breddeidrett, og med verdier som ungdom kan strekke seg etter.\n\nVi var mange som storkoste oss i finværet i Fageråsbakken. Nye Fageråsbakken er både et landemerke og et nasjonalanlegg som vil by på store idrettsøyeblikk i framtida. Med statuen av Tom Sandberg kan framtidige generasjoner med selvsyn se at det er mulig å nå langt om man bare trener godt og setter seg høye mål. Jeg fikk også gi mitt lille bidrag for å hedre hovedpersonen. For spesielt interesserte sportsidioter velger jeg å dele talen min her:\n\nKjære alle sammen. \nTakk for invitasjonen, og takk til Tor Arne Strøm og komiteen for initiativet. Det er virkelig på tide at Tom Sandberg hedres på denne måten, og det er så velfortjent!\n\nKombinert har i alle år vært en norsk paradegren. Tenk, i denne øvelsen har vi flere OL-gull enn nasjon nr. 2, 3 og 4 til sammen! Og det er i sannhet også en nordnorsk paradegren. I årene etter andre verdenskrig og utover femtitallet var det Simon Slåttvik som ledet an. Senere overtok Sverre Stenersen hegemoniet. Men over dem står Tom Sandberg.\n\nFor oss som ble født midt på 60-tallet ble han den store helten. Han tok sitt første NM-gull allerede som tenåring. Så vant han NM i 1975, 76, 77, 78, 79 og 80. Jeg håper Hallstein Bøgseth kan fortelle oss hva som skjedde i 1981! Etter det vant Tom også i 82, 83 og 84\n9 NM på 10 år! Det sender ham helt i toppen når det kommer til NM-gull!\n\nJeg husker godt NM på hjemmebane, her i Fageråsen i 1983. Det var min første vinter på hybel på Mo, Og vi sto oppe på flata ved hoppet. Tom hoppet bra, men var langt bak brødrene Andersen. Espen Andersen satte like godt bakkerekord, og Tom hadde godt over 2 minutter å ta igjen på Skytterbaneheia dagen etter. Tom avgjorde likevel flere km før mål. Stemninga på Røssvoll var ekstatisk!\n\nJeg vil bringe inn et perspektiv til. Dette var før Alberville 1992 og Lillehammer 1994, der Norges dominerende epoke i vinteridrett startet. Tom Sandberg konkurrerte i en periode da Norge møtte langt tøffere konkurranse internasjonalt. Vi tok «bare» 3 gull i OL i Insbruck i 1976, 1 gull i Lake Placid i 1980, og 3 gull i Sarajevo i 1984.\n\nDerfor var VM i Oslo i 1982 ekstra spennende. Mange husker da Brå brakk staven, \nog passerte mållinja i lag med Savjalov. Ja, vi er nok mange som også husker hvor vi var. Men jeg husker også Tom Sandberg. Dette var før Gunder-metoden ble brukt i internasjonale renn, den ble første gang brukt i lagkonkurransen noen dager senere. Hoppinga til Tom i Midtstubakken var ikke all verden, så han måtte gå sitt livs langrenn for å bli verdensmester. Vi gikk i taket i stua heime i Konsvik da Tom vant! 27/100 foran Winkler og 97/100 foran Dotzauer. En vanvittig prestasjon, og jeg har mange ganger tenkt på hvordan spurten ville sett ut med Gunder-metoden og jaktstart.\n\nOL i Sarajevo i 1984 var nok reelt sett siste sjansen for Tom til å krone en lang idrettskarriere med OL-gull. Det så ikke veldig ut for Norge etter 4 dager. På dag 5 tok Eirik Kvalfoss gull på 10 km skiskyting. Samme deg var det klart for kombinert hopprenn. Vi var mange som var trygge på OL-gull da Tom gjorde ett av sine beste hopprenn, så langt jeg kan minnes. Det var noe helt nytt for oss nordmenn da Tom la ut på det olympiske kombinertrennet dagen etter, som førstemann i løypa. Jeg bet negler etter 10 km. Finnen Karjalainen gikk sitt livs løp, og det ble altfor spennende. Da viste Tom verden at det er ikke lett å slå en som har gått Kørvrennet et utall av ganger. Det ble OL-gull, Tom ble også verdens første vinner av verdenscupen sammenlagt dette året, og i lag med Halstein Bøgseth og Geir Andersen vant han VM-gull for lag.\n\nDet var litt av et punktum for en fantastisk idrettskarriere! Med dette ble Tom en bauta i Norges idrettshistorie. At vi i dag kan samles her i Fageråsbakken for å avduke en bauta der det hele startet, er bare helt fantastisk. Gratulerer med dagen, alle sammen! Gratulerer med dagen, Tom Sandberg, og takk for alt du gav oss i bakken og i skisporet!