Ytringsfrihet, likestilling og religionsfrihet\n\nJeg ligger her syk i senga på 6. dagen. Kroppen smerter ja, men det har smerta betydelig mer å følge situasjonen i Iran (og Ukraina, Russland, Sri Lanka….)\n\nDet er allerede ganske krenkende at noen andre skal bestemme hva du skal ha på deg. Desto mer forferdelig at man knytter skam og dødsstraff til dette.\n\nZhina Mahsa Aminis død har vært brutal, samtidig har det Iranske moralpolitiets overtramp nå mobilisert kvinner- og menn ut på gatene. La det ikke være tvil, det som skjedde med Amini er ikke unikt, dessverre. Dette har skjedd med mange kvinner i Iran. Og nå får dette den oppmerksomheten det trenger. \n\n'I am deeply disturbed by the death of Masha Amini. Norway joins UN Human Rights’ call for an investigation of her death. Those responsible must be held accountable and human rights of all Iranians must be respected', sa utenriksminister Anniken Huitfeldt. \n\nVed siden av internasjonale politiske fordømmelser og krav om etterforskning, bærer vi også et ansvar for å snakke om dette. Om ytringsfrihet, likestilling og religionsfrihet. I Norge og i resten av verden. \n\nFrihet til å ytre, mene, være uenig. Viktigheten av at dette blir praktisert høyt og lavt, i offentlige medier og lukkede fora, i brede profesjonelle nettverk og rundt familiemiddager. Det grunnleggende menneskelige behovet til å ytre det vi mener. Noe så grunnleggende, og stort, men så lite å be om, likevel. \n\nFriheten til å ikke bli diskriminert på bakgrunn av kjønn. Om du er hun, han, hen eller dem. At du velger selv. Hvordan du kler deg, ter deg, ler, snakker eller lever ditt liv. At du ikke blir begrensa, fordi du er kvinne, for eksempel. \n\nNår vi snakker om religionsfrihet, kan vi ikke bare snakke om retten til å bære hijab. Vi har også et ansvar for å snakke om alle de som blir pressa og tvunget til å bære hijaben. Negativ sosial kontroll er ikke bare fysisk vold der man bruker tvang. Det er også psykisk press over flere år som etterlater deg med fraværet av noen andre alternativer. \n\nOpptøyene i Iran er ikke en kamp mot en religion. Det er kamp for frihet og rettigheter, og mot den enorme overtrampen som prestestyret har holdt på med i flere tiår.\n\nVi står med det iranske folket i den kampen✊🏾

2022-09-22 08:27:49

Orginalt innlegg på Facebook

Ytringsfrihet, likestilling og religionsfrihet\n\nJeg ligger her syk i senga på 6. dagen. Kroppen smerter ja, men det har smerta betydelig mer å følge situasjonen i Iran (og Ukraina, Russland, Sri Lanka….)\n\nDet er allerede ganske krenkende at noen andre skal bestemme hva du skal ha på deg. Desto mer forferdelig at man knytter skam og dødsstraff til dette.\n\nZhina Mahsa Aminis død har vært brutal, samtidig har det Iranske moralpolitiets overtramp nå mobilisert kvinner- og menn ut på gatene. La det ikke være tvil, det som skjedde med Amini er ikke unikt, dessverre. Dette har skjedd med mange kvinner i Iran. Og nå får dette den oppmerksomheten det trenger. \n\n'I am deeply disturbed by the death of Masha Amini. Norway joins UN Human Rights’ call for an investigation of her death. Those responsible must be held accountable and human rights of all Iranians must be respected', sa utenriksminister Anniken Huitfeldt. \n\nVed siden av internasjonale politiske fordømmelser og krav om etterforskning, bærer vi også et ansvar for å snakke om dette. Om ytringsfrihet, likestilling og religionsfrihet. I Norge og i resten av verden. \n\nFrihet til å ytre, mene, være uenig. Viktigheten av at dette blir praktisert høyt og lavt, i offentlige medier og lukkede fora, i brede profesjonelle nettverk og rundt familiemiddager. Det grunnleggende menneskelige behovet til å ytre det vi mener. Noe så grunnleggende, og stort, men så lite å be om, likevel. \n\nFriheten til å ikke bli diskriminert på bakgrunn av kjønn. Om du er hun, han, hen eller dem. At du velger selv. Hvordan du kler deg, ter deg, ler, snakker eller lever ditt liv. At du ikke blir begrensa, fordi du er kvinne, for eksempel. \n\nNår vi snakker om religionsfrihet, kan vi ikke bare snakke om retten til å bære hijab. Vi har også et ansvar for å snakke om alle de som blir pressa og tvunget til å bære hijaben. Negativ sosial kontroll er ikke bare fysisk vold der man bruker tvang. Det er også psykisk press over flere år som etterlater deg med fraværet av noen andre alternativer. \n\nOpptøyene i Iran er ikke en kamp mot en religion. Det er kamp for frihet og rettigheter, og mot den enorme overtrampen som prestestyret har holdt på med i flere tiår.\n\nVi står med det iranske folket i den kampen✊🏾