Det er ei merkelig tid vi er inne i. Det er krig og krise i Europa, med påfølgende dyrtid. Renta stiger, og inflasjonen øker dramatisk i både Storbritannia og USA. Bildet er noe av det samme i EU, og vi er ikke vaksinert mot dette i Norge. Samtidig går norsk økonomi godt, og 100.000 flere er kommet i arbeid siden regjeringsskiftet. \n\nI denne situasjonen blir oppgaven å gjøre det motsatte av det vi som nasjon møtte finanskrisen og pandemien med. Takket være at Arbeiderpartiet hadde gått i bresjen for handlingsregelen og oljefondet, kunne vi øke pengebruken og drive aktiv motkonjunkturpolitikk gjennom disse krisene. Over hele landet finnes vegprosjekter, skoler og andre byggeprosjekter som ble bygd på krisepenger for å sørge for at Stoltenberg-regjeringens mål om «å komme gjennom finanskrisen med Europas laveste ledighet» ble nådd. Og over hele landet finnes bedrifter som ble hjulpet gjennom koronaen gjennom nasjonale krisepakker.\n\nDagens virkelighet krever noe helt annet av oss. For å unngå en rente- og inflasjonsspiral må statens pengebruk tas kraftig ned i en periode. Hvis vi ikke klarer det, øker renta og prisene mer. Det rammer vanlige folk hardt, og for alle som lever med anstrengt økonomi fra før vil det være katastrofe. Statsbudsjettet for 2023 må derfor være både stramt og rettferdig. \n\nVi må sikre at flere kommer i arbeid og at arbeidsplasser ikke settes i spill. Vi må omfordele mer, og ta ekstra vare på de som sliter fra før. Forskjellene må ikke øke gjennom denne hestekuren, slik de gjorde gjennom pandemien. De som har sterkest rygg må derfor bære mer av børa. Og vi må slå ring om våre felles velferdstjenester og fortsette oppryddingen i arbeidslivet.\n\nArbeiderpartiet har hatt lederskapet gjennom lignende tider før. Etter jappetida måtte det strammes kraftig inn i norsk økonomi. Willoch-regjeringen valgte å ikke gjøre det, og renta gikk helt bananas. For egen del var jeg så vidt rundet tyve, og hadde gjort mitt livs største investering. Da renta passerte 18%, ble situasjonen egentlig helt uholdbar. Å forlenge nedbetalingstida på lånet hjalp ikke - de månedlige utgiftene går ikke ned med slike grep på et sånt rentenivå. Det var ikke annen råd enn å arbeide mer. \n\n«Det e ikkje mulig å arbeide seg i hjel - jeg har prøvd» sa en gammel sliter her i bygda til meg en gang. Og nei - jeg har aldri tatt skade av å arbeide mye. Men det er uaktuelt for Arbeiderpartiet å ikke gjøre det vi må for å beskytte vanlige folk. «Vanlige folk sin tur» er vårt kompass også når det betyr å styre stramt.

2022-09-10 08:45:57

Orginalt innlegg på Facebook

Det er ei merkelig tid vi er inne i. Det er krig og krise i Europa, med påfølgende dyrtid. Renta stiger, og inflasjonen øker dramatisk i både Storbritannia og USA. Bildet er noe av det samme i EU, og vi er ikke vaksinert mot dette i Norge. Samtidig går norsk økonomi godt, og 100.000 flere er kommet i arbeid siden regjeringsskiftet. \n\nI denne situasjonen blir oppgaven å gjøre det motsatte av det vi som nasjon møtte finanskrisen og pandemien med. Takket være at Arbeiderpartiet hadde gått i bresjen for handlingsregelen og oljefondet, kunne vi øke pengebruken og drive aktiv motkonjunkturpolitikk gjennom disse krisene. Over hele landet finnes vegprosjekter, skoler og andre byggeprosjekter som ble bygd på krisepenger for å sørge for at Stoltenberg-regjeringens mål om «å komme gjennom finanskrisen med Europas laveste ledighet» ble nådd. Og over hele landet finnes bedrifter som ble hjulpet gjennom koronaen gjennom nasjonale krisepakker.\n\nDagens virkelighet krever noe helt annet av oss. For å unngå en rente- og inflasjonsspiral må statens pengebruk tas kraftig ned i en periode. Hvis vi ikke klarer det, øker renta og prisene mer. Det rammer vanlige folk hardt, og for alle som lever med anstrengt økonomi fra før vil det være katastrofe. Statsbudsjettet for 2023 må derfor være både stramt og rettferdig. \n\nVi må sikre at flere kommer i arbeid og at arbeidsplasser ikke settes i spill. Vi må omfordele mer, og ta ekstra vare på de som sliter fra før. Forskjellene må ikke øke gjennom denne hestekuren, slik de gjorde gjennom pandemien. De som har sterkest rygg må derfor bære mer av børa. Og vi må slå ring om våre felles velferdstjenester og fortsette oppryddingen i arbeidslivet.\n\nArbeiderpartiet har hatt lederskapet gjennom lignende tider før. Etter jappetida måtte det strammes kraftig inn i norsk økonomi. Willoch-regjeringen valgte å ikke gjøre det, og renta gikk helt bananas. For egen del var jeg så vidt rundet tyve, og hadde gjort mitt livs største investering. Da renta passerte 18%, ble situasjonen egentlig helt uholdbar. Å forlenge nedbetalingstida på lånet hjalp ikke - de månedlige utgiftene går ikke ned med slike grep på et sånt rentenivå. Det var ikke annen råd enn å arbeide mer. \n\n«Det e ikkje mulig å arbeide seg i hjel - jeg har prøvd» sa en gammel sliter her i bygda til meg en gang. Og nei - jeg har aldri tatt skade av å arbeide mye. Men det er uaktuelt for Arbeiderpartiet å ikke gjøre det vi må for å beskytte vanlige folk. «Vanlige folk sin tur» er vårt kompass også når det betyr å styre stramt.