Søndag er det valg i Sverige 🇸🇪 Valget står om fremtiden til det svenske skolesystemet, og velgerne avgjør de neste 35 timene. Dette er en lengre tekst, håper du vil lese 👇🏼\n\nTil skrekk og advarsel\n \nDen svenske utdanningsministeren har gitt meg ett klart råd: ikke gjør de samme feilene som oss.\n \nPå søndag går svenskene til valgurnene. En av valgkampens største saker har vært privatiseringen og kommersialiseringen som stadig har fått større overtak på den svenske skolen. Det hele startet da Høyres søsterparti Moderaterna i regjeringserklæringen fra 1991 slo fast at «Alle skal gis rett til fritt å velge skole. Prinsippet skal være at de offentlige tilskuddene skal følge eleven.»\n \nI Norge har Høyre skrevet ut liknende medisiner både i skolepolitikken og i andre deler av velferden. I Solberg-regjeringens politiske plattform stod det for eksempel at «produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester», og i løpet av de åtte årene ble det tatt mange skritt i svensk retning også her hjemme. I Norge har det hver måned i ti år blitt lagt ned tre offentlige skoler, samtidig som det har kommet til en ny privatskole. Dette er ikke et resultat av en naturlig utvikling, men av politikk.\n \nKraftige advarsler fra Sverige\n\nDa jeg besøkte Sverige i august, fikk jeg kraftige advarsler, om at vi ikke må begå samme feil i Norge. Når skolene må konkurrere om elevene, har det gitt en rekke skremmende utslag. Blant annet ser man at karakterene har steget kraftig, men resultatene fra nasjonale prøver tyder ikke på at svenske elever har lært mer. Å gå på en skole der det er vanlig å få høye karakterer, blir et konkurransefortrinn. Den svenske skoleforskeren Jonas Vlachos mener at de private skolene i større grad deler ut det han kaller «gledekarakterer», men at problemet også har smittet over på den offentlige skolen. Den offentlige skolen må også rekruttere elever for å beholde sin finansiering. Dermed har det oppstått karakterinflasjon i den svenske skolen.\n \nDen svenske privatskolemodellen, der rent kommersielt utbytte er tillatt, er unik. En rapport som sammenligner reglene knyttet til finansiering av og utbytte fra privatskoler i Sverige, Danmark, Norge, England, Finland, Frankrike og Island viser dette. Sverige er det eneste landet som tillater fritt utbytte for aksjeselskapene som driver privatskoler. Og det er lukrativt. De offentlige skattekronene som finansierer elevplassene, følger elevene uansett om de velger offentlig eller privat skole. I Sverige er privatskoledrift blitt en sikker inntektskilde av offentlige penger for private eiere som driver skolen billigere enn summen hver elev bringer inn. At store private eiere og utenlandske aktører har tatt svensk skole på børs i stor skala forteller oss at skattepengene går til noe helt annet enn elevene og lærerne.\n \nKonkurranse skaper vinnere og tapere\nSkolesystemet i Sverige fører også til segregering og dårlige skoleresultater. Mens foreldre tidligere opplevde skolen som et felles prosjekt alle hadde ansvar for, er foreldre nå engstelige for å velge «feil» skole. Det henger sammen med at utdanningssystemet har blitt tilpasset et marked der det er meningen at foreldre skal velge mellom skoler som er i konkurranse med hverandre. Konkurranse har et sant kjennetegn, og det er at den skaper vinnere og tapere.\n \nPrivatiseringen av den svenske skolen har ført til at elever med ulik sosial bakgrunn, etnisitet og religion deler seg på ulike skoler i stedet for å møtes i de samme klasserommene. Det har igjen gitt stor spredning i elevresultater mellom kommuner, skoler og elever, lavere tillit i befolkningen og mer sosial uro. Utdanningstilbudet i små kommuner er dessuten redusert fordi privatiseringen har en sentraliserende kraft, rett og slett fordi de private skoleeierne etablerer seg der markedet er størst: i byene. Flere studier finner i tillegg et generelt fall i ferdighetene til elevene. Med andre ord: privatiseringen gir ikke mer og bedre læring for elevene. Snarere tvert imot.\n \nI Sverige skjedde privatiseringen gradvis, og nå står de i en situasjon der det er vanskelig å rette opp i feilene som har blitt begått. Norge var på full fart mot å komme i samme situasjon inntil velgerne kastet Erna Solbergs regjering i fjor høst. Konsekvensene av den svenske privatiseringspolitikken viser tydelig hvorfor det var så viktig for Ap/Sp-regjeringen å stoppe skoleprivatiseringen som ble satt i gang under Solberg-regjeringen.\n \nRegjeringen tar grep for å sikre fellesskolen\nI vår vedtok Stortinget regjeringens forslag til ny privatskolelov, som begrenser adgangen til å få godkjent private skoler. Regjeringen vil allerede denne høsten sende på høring forslag om flere endringer i privatskoleloven som skal gi lokale folkevalgte større mulighet til å si nei til godkjenning av nye privatskoler og utvidelser ved eksisterende skoler.\n \nI Norge har vi utbytteforbud for alle skoler som er godkjent etter privatskoleloven. Jeg vil løpende vurdere behovet for regelendringer eller andre grep for å sikre at utbytteforbudet er reelt. Samtidig er det selvsagt viktig med et effektivt tilsyn som kontrollerer driften og reagerer på lovbrudd. I år har regjeringen gitt Utdanningsdirektoratet en ekstrabevilgning på 2 millioner kroner for å styrke tilsynet med private skoler.\n \nDet er ikke noe galt i at foreldre og elever velger private skoler. Men det er galt at politikere – uansett om de kommer fra Moderaterna eller Høyre – fratar velgerne den demokratiske kontrollen over skolesystemet. Fellesskolen er en av de viktigste forklaringene på at Norge er et land med små forskjeller, høy tillit og muligheter for alle. Vår felles skole må romme alle barn, uansett bakgrunn, og være steder for å både være sammen og lære sammen. Derfor bør vi lytte til svenskene når de advarer oss mot å begå de samme feilene som de har gjort.\n\n—\n\nSocialdemokraterna\nTobias Baudin\nMagdalena Andersson\nAnna Ekström\nLina Axelsson Kihlblom\nArbeiderpartiet\n\n—\n\nVideo delt med tillatelse fra NRK

2022-09-10 09:12:08

Orginalt innlegg på Facebook