I dag har Aleksander Stokkebø og jeg innlegg om inkludering i Aftenbladet. Les og del gjerne 😃\n\nDagens system setter personer med utviklingshemming utenfor arbeidslivet\n \nFor mange med utviklingshemming står i dag utenfor arbeidslivet. En stor andel skyldes våre fordommer og manglende tro på at andre kan gjøre et arbeid. Det kan også skyldes misforstått snillhet, både fra foreldre og lærere. At under tre prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid, viser også at systemet er modent for en endring.\n \nEn utfordring i dagens system er at en enten er uføretrygdet, eller i ordinær jobb, og videre at en er enten i skjermet virksomhet, eller i ordinær. Hvilken gruppe en plasseres i har stor betydning for den videre oppfølgingen. Dersom man jobber varig tilrettelagt i ordinære virksomheter er det i all hovedsak Nav som betaler arbeidsgiveren for at de skal sørge for oppfølging.\n \nDenne oppfølgingen er avgjørende for å lykkes. Men systemet legger ikke til rette for at den kan fungere etter intensjonen og behovet.\n \nForskerne Hege Gjertsen, Hans A. Hauge og Line Melbøe har nylig gitt ut boken "Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming" hvor forskere fra Norge og Island viser resultater fra et større forskningsprosjekt. Sentrale funn i prosjektet er at sosial innovasjon, selvbestemmelse og tett oppfølging på arbeidsplassen øker sannsynligheten for å lykkes med arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming.\n \nDe finner videre at utviklingshemmede både kan og vil jobbe, også innen ordinært arbeidsliv, men at de har liten innflytelse på hvor de jobber og med hva. De finner også at mange arbeidsgivere vegrer seg for å ansette personer med utviklingshemming fordi de ser det som risikabelt og savner langvarig oppfølging. \n \nForskerne trekker frem den sosiale entreprenøren HELT MED, hvor arbeidsinkludering forstås som en prosess hvor en kan lykkes når arbeidstakere, arbeidsgivere, frivillige og offentlige aktører samarbeider på nye måter.\nDe fremmer et behov for å tenke nytt angående arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming, hvor noe av løsningen kan ligge i nye former for samarbeid, men at inkludering må skje på arbeidsplassen. \n \nI den anledning trekker forskerne frem et viktig spørsmål: «Hvem kan hjelpe til med å etablere arbeidsforhold og hvem kan gi oppfølging over tid? Private og frivillige kan gi viktige bidrag til nødvendig sosial innovasjon, men samtidig må myndighetene og Nav endre regelverk, praksis og holdninger.»\n \nHELT MED har vist oss svaret på dette. \n \nHELT MED jobber for at psykisk utviklingshemmede skal få jobb i ordinært arbeidsliv. De gjennomfører ordinære søknadsprosesser, flere intervjurunder, og har god dialog med arbeidsgivere. Over 160 personer har så langt fått jobb gjennom HELT MED, og suksessen fortsetter. Arbeidsgivere som Scandic, McDonalds, Avinor og Kiwi er bare noen av arbeidsgiverne som har inngått samarbeid om å rekruttere. Flere kommuner og sykehjem har inngått samarbeid, og det er et stort potensiale i offentlig sektor for flere slike stillinger. \n \nTilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er unisone, dette er en suksess. På sykehjemmene får de flere ansatte i uniform, som kan delta i matservering og stell. På Scandic får de flere hotellverter, som deltar i daglig drift, og på McDonalds får de hjelp til både matlaging og rydding. Felles for alle arbeidsgiverne er at de får faktisk verdiskaping tilbake. De gjør ikke dette for å være snille. De erfarer at mangfold lønner seg, og de lærer seg å se personene bak diagnosene.\n \nArbeidsgiverne som samarbeider med HELT MED er viktige ambassadører for å rekruttere enda flere arbeidsgivere i dette arbeidet. For dem er det avgjørende at de ansatte får god oppfølging, og at det er en person som følger ansettelsesforholdet. Jobbspesialistene hos HELT MED er derfor viktige, og de har et eget ansvar for å følge opp både de ansatte og arbeidsgivere, for å sikre at arbeidsforholdet blir vellykket.\n \nHøyre fikk med et flertall i Stortinget for å be regjeringen sikre bedre oppfølging i ordinært arbeidsliv. Dette er ikke fulgt opp. Ministeren varsler nå at hun heller vil sette i gang et prøveprosjekt i utvalgte fylker. Det er dramatisk og vil føre til at arbeidet til HELT MED nå stopper opp. \n \n160 personer har hittil fått seg jobb i ordinært arbeidsliv. Forskere løfter modellen frem som sosial innovasjon som gir håp til alle dem som fortsatt står utenfor arbeidslivet.\n \nArbeidet til HELT MED har vist at potensialet er stort. Det handler om at vi må ha tro på den enkelte, og sørge for at den enkelte kan oppfylle sine drømmer gjennom å gi dem muligheter. Det handler om gode modeller for oppfølging, også i ordinært arbeidsliv. Det handler om et system som må endres. \n \nVi håper at arbeids- og inkluderingsministeren snur i tide. Det er på høy tid å ta dem med utviklingshemming på alvor og gi dem en fot innenfor arbeidslivet. Da må vi endre systemet.

2022-09-06 08:35:26

Orginalt innlegg på Facebook

I dag har Aleksander Stokkebø og jeg innlegg om inkludering i Aftenbladet. Les og del gjerne 😃\n\nDagens system setter personer med utviklingshemming utenfor arbeidslivet\n \nFor mange med utviklingshemming står i dag utenfor arbeidslivet. En stor andel skyldes våre fordommer og manglende tro på at andre kan gjøre et arbeid. Det kan også skyldes misforstått snillhet, både fra foreldre og lærere. At under tre prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid, viser også at systemet er modent for en endring.\n \nEn utfordring i dagens system er at en enten er uføretrygdet, eller i ordinær jobb, og videre at en er enten i skjermet virksomhet, eller i ordinær. Hvilken gruppe en plasseres i har stor betydning for den videre oppfølgingen. Dersom man jobber varig tilrettelagt i ordinære virksomheter er det i all hovedsak Nav som betaler arbeidsgiveren for at de skal sørge for oppfølging.\n \nDenne oppfølgingen er avgjørende for å lykkes. Men systemet legger ikke til rette for at den kan fungere etter intensjonen og behovet.\n \nForskerne Hege Gjertsen, Hans A. Hauge og Line Melbøe har nylig gitt ut boken "Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming" hvor forskere fra Norge og Island viser resultater fra et større forskningsprosjekt. Sentrale funn i prosjektet er at sosial innovasjon, selvbestemmelse og tett oppfølging på arbeidsplassen øker sannsynligheten for å lykkes med arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming.\n \nDe finner videre at utviklingshemmede både kan og vil jobbe, også innen ordinært arbeidsliv, men at de har liten innflytelse på hvor de jobber og med hva. De finner også at mange arbeidsgivere vegrer seg for å ansette personer med utviklingshemming fordi de ser det som risikabelt og savner langvarig oppfølging. \n \nForskerne trekker frem den sosiale entreprenøren HELT MED, hvor arbeidsinkludering forstås som en prosess hvor en kan lykkes når arbeidstakere, arbeidsgivere, frivillige og offentlige aktører samarbeider på nye måter.\nDe fremmer et behov for å tenke nytt angående arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming, hvor noe av løsningen kan ligge i nye former for samarbeid, men at inkludering må skje på arbeidsplassen. \n \nI den anledning trekker forskerne frem et viktig spørsmål: «Hvem kan hjelpe til med å etablere arbeidsforhold og hvem kan gi oppfølging over tid? Private og frivillige kan gi viktige bidrag til nødvendig sosial innovasjon, men samtidig må myndighetene og Nav endre regelverk, praksis og holdninger.»\n \nHELT MED har vist oss svaret på dette. \n \nHELT MED jobber for at psykisk utviklingshemmede skal få jobb i ordinært arbeidsliv. De gjennomfører ordinære søknadsprosesser, flere intervjurunder, og har god dialog med arbeidsgivere. Over 160 personer har så langt fått jobb gjennom HELT MED, og suksessen fortsetter. Arbeidsgivere som Scandic, McDonalds, Avinor og Kiwi er bare noen av arbeidsgiverne som har inngått samarbeid om å rekruttere. Flere kommuner og sykehjem har inngått samarbeid, og det er et stort potensiale i offentlig sektor for flere slike stillinger. \n \nTilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er unisone, dette er en suksess. På sykehjemmene får de flere ansatte i uniform, som kan delta i matservering og stell. På Scandic får de flere hotellverter, som deltar i daglig drift, og på McDonalds får de hjelp til både matlaging og rydding. Felles for alle arbeidsgiverne er at de får faktisk verdiskaping tilbake. De gjør ikke dette for å være snille. De erfarer at mangfold lønner seg, og de lærer seg å se personene bak diagnosene.\n \nArbeidsgiverne som samarbeider med HELT MED er viktige ambassadører for å rekruttere enda flere arbeidsgivere i dette arbeidet. For dem er det avgjørende at de ansatte får god oppfølging, og at det er en person som følger ansettelsesforholdet. Jobbspesialistene hos HELT MED er derfor viktige, og de har et eget ansvar for å følge opp både de ansatte og arbeidsgivere, for å sikre at arbeidsforholdet blir vellykket.\n \nHøyre fikk med et flertall i Stortinget for å be regjeringen sikre bedre oppfølging i ordinært arbeidsliv. Dette er ikke fulgt opp. Ministeren varsler nå at hun heller vil sette i gang et prøveprosjekt i utvalgte fylker. Det er dramatisk og vil føre til at arbeidet til HELT MED nå stopper opp. \n \n160 personer har hittil fått seg jobb i ordinært arbeidsliv. Forskere løfter modellen frem som sosial innovasjon som gir håp til alle dem som fortsatt står utenfor arbeidslivet.\n \nArbeidet til HELT MED har vist at potensialet er stort. Det handler om at vi må ha tro på den enkelte, og sørge for at den enkelte kan oppfylle sine drømmer gjennom å gi dem muligheter. Det handler om gode modeller for oppfølging, også i ordinært arbeidsliv. Det handler om et system som må endres. \n \nVi håper at arbeids- og inkluderingsministeren snur i tide. Det er på høy tid å ta dem med utviklingshemming på alvor og gi dem en fot innenfor arbeidslivet. Da må vi endre systemet.