Det internasjonale naturpanelet (IPBES) regner med at 1 million arter i dag er truet av utryddelse. Det er tragisk fordi naturmangfoldet blir fattigere, dag for dag, men det er også farlig, fordi svekkede økosystemer er en direkte trussel mot menneskers matsikkerhet, tilgang på rent vann og frisk luft, beredskap mot ekstremvær og så videre.\n\nFreya ble avlivet på det som trolig var Østlandets siste skikkelige sommerdag. Med regnet ville trolig Freyas liv blitt betraktelig enklere, helt av seg selv. At det var i Oslofjorden hun skulle ende sitt liv, etter å ha svømt fra havn til havn i Europa i mange år, er bare trist. Spesielt trist er det fordi saken handler om mer enn bare enkelthvalrossen Freya. Hennes skjebne forteller mye om hvordan vi som samfunn forholder oss til naturen og de artene vi deler jorda med. Enda en gang har naturen måttet vike. Det er tankevekkende, når vi vet at naturkrisen, som vi nå står midt i, skyldes at vi mennesker tar opp altfor mye plass. Konsekvensen er at andre arter må vike, én etter én. \n\nFiskeridirektoratet begrunner avlivningen med «at publikum ikke fulgte anbefalingene fra myndighetene om å holde avstand». Da er det uforståelig at ikke myndighetene tidligere satte inn sikkerhetstiltak. Kommunene langs Oslofjorden kunne stilt med vaktlag for å holde de skuelystne unna, frivillige hadde stilt opp og myndighetene kunne utstedt bøter til dem som ble for nærgående. Likevel ble løsningen å avlive. Det virker som en altfor lettvint løsning. Dessverre er den beskrivende for den naturpolitikken regjeringen og et flertall på Stortinget ønsker, også mot de andre store rovdyrene våre. Både ulv, bjørn og gaupe skytes i stort omfang med myndighetenes støtte, til tross for at de er truede arter.\n\nHistorien om Freya kunne ha blitt en solskinnshistorie der vi endelig fikk vist at vi er i stand til å gjøre tilpasninger for å ta vare på naturen. Dessverre brukte vi ikke muligheten. At Norge skulle bli landet som ikke maktet å finne løsninger som gjorde det mulig å leve side om side med Freya, er ikke annet enn en skam. \n\nMed klimaendringene vi nå opplever, er det ikke usannsynlig at vi snart får nye gjester, på leting etter mat eller et nytt habitat. Neste gang må myndighetene være bedre forberedt. Å legge naturen død er en løsning som hører fortiden til.\n\nFoto: Tor Erik Schrøder/NTB

2022-08-23 09:03:09

Orginalt innlegg på Facebook

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) regner med at 1 million arter i dag er truet av utryddelse. Det er tragisk fordi naturmangfoldet blir fattigere, dag for dag, men det er også farlig, fordi svekkede økosystemer er en direkte trussel mot menneskers matsikkerhet, tilgang på rent vann og frisk luft, beredskap mot ekstremvær og så videre.\n\nFreya ble avlivet på det som trolig var Østlandets siste skikkelige sommerdag. Med regnet ville trolig Freyas liv blitt betraktelig enklere, helt av seg selv. At det var i Oslofjorden hun skulle ende sitt liv, etter å ha svømt fra havn til havn i Europa i mange år, er bare trist. Spesielt trist er det fordi saken handler om mer enn bare enkelthvalrossen Freya. Hennes skjebne forteller mye om hvordan vi som samfunn forholder oss til naturen og de artene vi deler jorda med. Enda en gang har naturen måttet vike. Det er tankevekkende, når vi vet at naturkrisen, som vi nå står midt i, skyldes at vi mennesker tar opp altfor mye plass. Konsekvensen er at andre arter må vike, én etter én. \n\nFiskeridirektoratet begrunner avlivningen med «at publikum ikke fulgte anbefalingene fra myndighetene om å holde avstand». Da er det uforståelig at ikke myndighetene tidligere satte inn sikkerhetstiltak. Kommunene langs Oslofjorden kunne stilt med vaktlag for å holde de skuelystne unna, frivillige hadde stilt opp og myndighetene kunne utstedt bøter til dem som ble for nærgående. Likevel ble løsningen å avlive. Det virker som en altfor lettvint løsning. Dessverre er den beskrivende for den naturpolitikken regjeringen og et flertall på Stortinget ønsker, også mot de andre store rovdyrene våre. Både ulv, bjørn og gaupe skytes i stort omfang med myndighetenes støtte, til tross for at de er truede arter.\n\nHistorien om Freya kunne ha blitt en solskinnshistorie der vi endelig fikk vist at vi er i stand til å gjøre tilpasninger for å ta vare på naturen. Dessverre brukte vi ikke muligheten. At Norge skulle bli landet som ikke maktet å finne løsninger som gjorde det mulig å leve side om side med Freya, er ikke annet enn en skam. \n\nMed klimaendringene vi nå opplever, er det ikke usannsynlig at vi snart får nye gjester, på leting etter mat eller et nytt habitat. Neste gang må myndighetene være bedre forberedt. Å legge naturen død er en løsning som hører fortiden til.\n\nFoto: Tor Erik Schrøder/NTB