I dag har jeg innlegg i Aftenbladet om regjeringens arbeidslivspolitikk. Den mener jeg er dårlig nytt for norske arbeidsplasser. Les gjerne innlegget mitt 👇\n\nJeg frykter at regjeringens politikk vil gjøre veien inn til arbeidslivet smalere, samtidig som de rammer norske arbeidsplasser. – Jeg er ikke alene om mine bekymringer. \n\nÅ skape et bærekraftig velferdssamfunn handler om å ta i bruk vår mest verdifulle ressurs – menneskene. Klarer vi å få flere inn i arbeidslivet vil det ha stor verdi for samfunnet, men en enda større verdi for den enkelte.\n\nKristin Skogen Lund gikk denne uken ut mot regjeringen i politisk sommerkvarter og beskyldte dem for å være for dogmatiske og ikke forstå seg på norsk arbeidsliv: «Når de snakker om storrengjøring av arbeidslivet gir de inntrykk av at det er et veldig skittent sted. Det er noe smuss her og der, men en storstilt storrengjøring er det ikke behov for.» Det skjer etter at regjeringen har forbudt midlertidige ansettelser fra 1. juli. Jeg synes beskrivelsen hennes treffer spikeren på hodet.\n\nHovedregelen i norsk arbeidsliv skal alltid være faste, hele jobber. Slik er det også, men ytterpunktene på venstresiden har dessverre fått dominere debatten i alt for lang tid. Det gjør at det er det store flertallet gres under én kam. Det er nok få som kjenner seg igjen i Arbeiderpartiet og Senterpartiet svartmaling av norsk arbeidsliv. Arbeidslivet i Norge er nemlig ganske godt: Flere kvinner jobber heltid, arbeidslivskriminaliteten har bremset opp, over halvparten av unge velger yrkesfag, arbeidsledigheten er rekordlav og ikke minst 9 av 10 sier de trives på jobb. \n\nDebatten om innleie er ikke over med det første. Det er dårlig nytt for norsk arbeidsliv. De store aktørene fra arbeidsgiversiden (NHO, Spekter, Virke og KS) gikk ut i VG etter Støre sin tale til LO-kongressen. De reagerte også på bruken av ordet “storrengjøring” om arbeidslivet og skrev i VG: «Vi fikk presentert et stygt, svart bilde av norsk arbeidsliv. Et arbeidsliv som er utrygt, et arbeidsliv som trenger storrengjøring. Dette er ikke et arbeidsliv vi kjenner oss igjen i.»\n\nLO har i sitt nye handlingsprogram gått langt i å kreve forbud mot bemanningsbransjen slik vi kjenner den i dag, og Ap følger etter. Det kjente trepartssamarbeidet, minner nå mer om et topartssamarbeid. Der regjeringens retorikk om norsk arbeidsliv er splittende og usannferdig. \n\nSondre Varpe, seniorinspektør i Arbeidstilsynet delte deres erfaringer med bemanningsbransjen på et seminar i regi av Fafo i mars. Det generelle inntrykket var at de møtte en bransje som er ganske flinke på å etterleve likebehandlingsprinsippet. På de områdene Arbeidstilsynet trodde de skulle finne “uhumskheter”, så de heller at bemanningsbransjen også kunne være blant de beste arbeidsgiverne. «De er flinke, de tar vare på de ansatte», sa Varpe, men påpekte samtidig at de også har funnet useriøse bedrifter. \n\nBransjen er ikke sort hvitt. \n\nHver dag går det dedikerte medarbeidere på jobb i bemanningsselskaper over hele landet. De vet hvor viktig det er å koble behovene i næringslivet med arbeidslivet, og dem som står utenfor det. Den delen av bemanningsbransjen snakkes det dessverre lite om. Men det er et faktum at de årlig gir over 70 000 en fot innenfor. 40 prosent av disse kommer rett fra arbeidsledighet, og en stor andel får fast ansettelse.\n\nI en tid hvor næring etter næring har et sterkt behov for arbeidskraft burde bemanningsbransjen være en del av løsningen. De har verdifull erfaring, både med å matche arbeidsgiver og arbeidsledige, men også med å etterfylle nødvendig kompetanse. \n\nNorsk arbeidsliv skal være seriøst og trygt. Det står ikke i motsetning til fleksibelt og konkurransedyktig. Skal vi ta i bruk den mest verdifulle ressursen vår – menneskene og arbeidsinnsatsen, trenger vi alle gode krefter med på laget. Da må vi snakke opp arbeidslivet, samtidig som vi jobber sammen for å ta dem som bryter regelverket.

2022-07-18 19:28:50

Orginalt innlegg på Facebook

I dag har jeg innlegg i Aftenbladet om regjeringens arbeidslivspolitikk. Den mener jeg er dårlig nytt for norske arbeidsplasser. Les gjerne innlegget mitt 👇\n\nJeg frykter at regjeringens politikk vil gjøre veien inn til arbeidslivet smalere, samtidig som de rammer norske arbeidsplasser. – Jeg er ikke alene om mine bekymringer. \n\nÅ skape et bærekraftig velferdssamfunn handler om å ta i bruk vår mest verdifulle ressurs – menneskene. Klarer vi å få flere inn i arbeidslivet vil det ha stor verdi for samfunnet, men en enda større verdi for den enkelte.\n\nKristin Skogen Lund gikk denne uken ut mot regjeringen i politisk sommerkvarter og beskyldte dem for å være for dogmatiske og ikke forstå seg på norsk arbeidsliv: «Når de snakker om storrengjøring av arbeidslivet gir de inntrykk av at det er et veldig skittent sted. Det er noe smuss her og der, men en storstilt storrengjøring er det ikke behov for.» Det skjer etter at regjeringen har forbudt midlertidige ansettelser fra 1. juli. Jeg synes beskrivelsen hennes treffer spikeren på hodet.\n\nHovedregelen i norsk arbeidsliv skal alltid være faste, hele jobber. Slik er det også, men ytterpunktene på venstresiden har dessverre fått dominere debatten i alt for lang tid. Det gjør at det er det store flertallet gres under én kam. Det er nok få som kjenner seg igjen i Arbeiderpartiet og Senterpartiet svartmaling av norsk arbeidsliv. Arbeidslivet i Norge er nemlig ganske godt: Flere kvinner jobber heltid, arbeidslivskriminaliteten har bremset opp, over halvparten av unge velger yrkesfag, arbeidsledigheten er rekordlav og ikke minst 9 av 10 sier de trives på jobb. \n\nDebatten om innleie er ikke over med det første. Det er dårlig nytt for norsk arbeidsliv. De store aktørene fra arbeidsgiversiden (NHO, Spekter, Virke og KS) gikk ut i VG etter Støre sin tale til LO-kongressen. De reagerte også på bruken av ordet “storrengjøring” om arbeidslivet og skrev i VG: «Vi fikk presentert et stygt, svart bilde av norsk arbeidsliv. Et arbeidsliv som er utrygt, et arbeidsliv som trenger storrengjøring. Dette er ikke et arbeidsliv vi kjenner oss igjen i.»\n\nLO har i sitt nye handlingsprogram gått langt i å kreve forbud mot bemanningsbransjen slik vi kjenner den i dag, og Ap følger etter. Det kjente trepartssamarbeidet, minner nå mer om et topartssamarbeid. Der regjeringens retorikk om norsk arbeidsliv er splittende og usannferdig. \n\nSondre Varpe, seniorinspektør i Arbeidstilsynet delte deres erfaringer med bemanningsbransjen på et seminar i regi av Fafo i mars. Det generelle inntrykket var at de møtte en bransje som er ganske flinke på å etterleve likebehandlingsprinsippet. På de områdene Arbeidstilsynet trodde de skulle finne “uhumskheter”, så de heller at bemanningsbransjen også kunne være blant de beste arbeidsgiverne. «De er flinke, de tar vare på de ansatte», sa Varpe, men påpekte samtidig at de også har funnet useriøse bedrifter. \n\nBransjen er ikke sort hvitt. \n\nHver dag går det dedikerte medarbeidere på jobb i bemanningsselskaper over hele landet. De vet hvor viktig det er å koble behovene i næringslivet med arbeidslivet, og dem som står utenfor det. Den delen av bemanningsbransjen snakkes det dessverre lite om. Men det er et faktum at de årlig gir over 70 000 en fot innenfor. 40 prosent av disse kommer rett fra arbeidsledighet, og en stor andel får fast ansettelse.\n\nI en tid hvor næring etter næring har et sterkt behov for arbeidskraft burde bemanningsbransjen være en del av løsningen. De har verdifull erfaring, både med å matche arbeidsgiver og arbeidsledige, men også med å etterfylle nødvendig kompetanse. \n\nNorsk arbeidsliv skal være seriøst og trygt. Det står ikke i motsetning til fleksibelt og konkurransedyktig. Skal vi ta i bruk den mest verdifulle ressursen vår – menneskene og arbeidsinnsatsen, trenger vi alle gode krefter med på laget. Da må vi snakke opp arbeidslivet, samtidig som vi jobber sammen for å ta dem som bryter regelverket.