Eg har gått litt gjennom den politiske historia bak sentrale vedtak for skeive sine rettar. Ein raud tråd er at medan Arbeiderpartiet har vore pådrivar for sentrale reformar, så har desse sakane ikkje vore nemnt eingong i partiprogrammet til Høyre. \n\nDette har eg skrive litt om hjå DN, etter at Erna Solberg skreiv eit innlegg om "kor langt me har kome" utan å fortelje at partiet hennar har vore heilt haldningslause i samband med sentrale kampar. Klikk på lenka for å lese. Eg måtte korte innlegget litt ned for å få det på trykk - så her nede limer eg inn heile teksten, for dei som er spesielt interesserte i pride og politikk.\n❤️🧡💛💚💙💜\n\n* * *\nTITTEL: Skeive rettigheter er politikk\n\nBRØDTEKST:\nDe brutale drapene i Oslo sentrum natt til 25. juni, og bekymringene det har utløst, minner oss om at kampen for skeives rettigheter ikke er over. Det er derfor godt å se den samstemte politiske fordømmelsen av ugjerningene. \n\nSamtidig har det gjennom årene vært betydelige politiske forskjeller i synet på skeives rettigheter. \n\nHøyreleder Erna Solberg inviterer i et innlegg i Dagens Næringsliv 25. juni til en diskusjon om dette. Den invitasjonen tar jeg. I innlegget har hun en lang, apolitisk gjennomgang av rettigheter som har blitt kjempet frem. Til slutt konkluderer hun med at vi har «kommet langt siden 70-tallet når det gjelder å anerkjenne homofiles rettigheter i lovverket, og når det gjelder holdningene i samfunnet». \n \nDet har hun helt rett i. Men i innlegget underspiller hun at hennes parti ikke vært en pådriver for de sentrale politiske vedtakene. I beste fall har Høyre diltet etter. \n \nHøyre satt mange år i Borten-regjeringen uten å fremme noen forslag som styrket homofiles rettigheter. Det var Arbeiderpartiet og Trygve Brattelis regjering som fremmet forslaget om å avkriminalisere sex mellom menn i Norge. Det er dette vi markerer 50-årsjubileum for i år.\n\nI 1981 fremmet Arbeiderpartiet et forslag om et særskilt strafferettslig vern for homofile, for å sikre antidiskriminering. Høyre anså saken som et «samvittighetsspørsmål», og tok ikke stilling til den, men fristilte representantene sine. \n\nPartnerskapsloven ble fremmet av Gro Harlem Brundtlands regjering i 1993. Den skulle sikre at likekjønnede for første gang skulle kunne leve sammen i lovregulerte forhold. I den tidlige behandlingen av forslaget om en partnerskapslov, stemte Høyre først samlet mot å oversende forslaget til regjeringen. Forslaget ble da «reddet» av to representanter fra Senterpartiet. Selv da forslaget var utredet av Brundtland-regjeringen, maktet ikke Høyre å ta et klart standpunkt. Denne gangen fristilte de stortingsrepresentantene til å stemme etter egen overbevisning. \n\nLedelsen i Høyre var klart mot partnerskapsloven. Partileder Kaci Kullmann Five tok ordet i debatten på Stortinget og pekte særlig på at ekteskapet «står i en historisk og verdimessig særstilling bygd rundt mor/far/barn-aksen.» Med denne bakgrunnen kunne hun «altså ikke akseptere å skape en ekteskapslignende ramme rundt samboerskap og partnerskap for homofile». Unge Høyre med Jan Tore Sanner som leder var også klart mot. De mente at homofilt samliv måtte sidestilles med heterofile som bodde sammen uten å ha et forhold eller være gift, såkalte «husstandsfellessak». \n \nSiden Høyre ikke støttet loven var det lenge uklart om partnerskapsloven ville bli vedtatt. I voteringen i lagtinget gikk loven til slutt igjennom, med kun én stemmes overvekt. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte samlet for, og loven ble tilslutt vedtatt med støtte fra noen utbrytere i de borgerlige partiene.\n \nI de årene Høyre satt i regjeringen Bondevik stoppet igjen arbeidet med å styrke homofiles rettigheter opp.\n \nEtter valgseieren i 2005 satte Stoltenberg-regjeringen i gang arbeidet med å få på plass en felles ekteskapslov, som sikret at heterofilt og homofilt samliv ble likestilt med mulighet til å inngå ekteskap, få assistert befruktning og adoptere. Igjen lot Høyre være å støtte lovforslaget, men valgte å stille sine stortingsrepresentanter fritt. Så i en av vår tids viktigste verdispørsmål, om heterofile og homofile skal ha samme rette til å gifte seg med den de elsker, maktet ikke Høyre som parti å ta et standpunkt.\n \nHistorien viser, i motsetning til hva Erna Solberg forsøker å gi inntrykk av, at homofiles rettigheter aldri vært viktig for partiet Høyre. Enkeltpersoner i Høyre har selvsagt bidratt inn i homokampen, blant annet Astrid Nøkleby Heiberg, som bidro til at homofili som diagnose ble fjernet av Norsk Psykiatrisk Forening i 1977. Andre politikere som Kristin Clemet, Andre Oktay Dahl, Erling Lae og Bent Høie har også vært viktige stemmer i debatten. For ikke å glemme Wenche Lowzow. \n\nI dag er Unge Høyre-leder Ola Svenneby sentral i å etterlyse tydeligere religiøse oppgjør med holdninger mot skeive.\n \nMen politiske partier skal ikke bare være debattsentraler. De skal være håndverkere som utmeisler politiske løsninger og får dem vedtatt.\n\nDer har Høyres politikk ikke vært progressivt på feltet. Det bekreftes av at Høyres programmer opp gjennom årene aldri har inneholdt forslag om viktige reformer som opphevelse av forbud mot homofili, partnerskapslov, rett til adopsjon eller felles ekteskapslov. I stedet har partiet valgt å bekjenne seg til en naiv liberalisme der disse viktige spørsmålene ble definert som «samvittighetsspørsmål». Det er bekvemt for politikerne, men ikke for skeive. Partiet tok ikke stilling. I kampen for skeives rettigheter har partiet Høyre konsekvent valgt holdningsløshet som sitt overordnet prinsipp. \n \nNå står kampen om forbudet mot konverteringsterapi som kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen nylig la frem. Den gjelder all konverteringsterapi som er egnet til å påføre noen psykisk skade, uansett alder, og går betydelig lenger enn det forbeholdne forslaget som ble lagt frem under Solberg-regjeringen. De klarte ikke ta stilling til hvor aldersgrensen skulle ligge, med den konsekvens at konverteringsterapi for dem over 16 år fremstod som akseptabelt. \n\nForeløpig sier Erna Solberg at hun er usikker på hva Høyre vil mene om det nye forslaget. Det må være lov å håpe at de har lært av historien, og ser betydningen av å sikre rettigheter og frihet gjennom lovverket.\n \nHistoriens klare dom er at Høyre i beste fall stått på sidelinjen og vært uten standpunkt, eller gått aktivt mot de vedtakene som har gjort at vi ifølge Solberg «har kommet langt siden 70-tallet når det gjelder å anerkjenne homofiles rettigheter i lovverket». \n\nMen skeives rettigheter er politikk, og det krever at politiske partier tar stilling og driver frem nødvendig endring. Den rollen vil i alle fall Arbeiderpartiet ta.

2022-07-12 11:14:42

Orginalt innlegg på Facebook