Lovende havkonferanse i Lisboa\n\nVerdenshavene er i krise. Det vil FN nå gjøre noe med.\n\nFNs havkonferanse i Lisboa, UN Ocean, er i gang. Det er faktisk bare den andre i rekken. Den første fant sted i 2017 og den andre måtte vente i to år på grunn av pandemien. \n\nÅrets konferanse er langt større og langt bredere anlagt enn den i 2017: her er oppunder 30 stas- og regjeringssjefer, i tillegg til et stort antal ministre, havforskere, sivilsamfunnsrepresentanter og næringslivsfolk. Den økte interessen er utvilsomt et utrykk for at verdenssamfunnet tar klima- og naturkrisen på langt større alvor enn for bare få år siden, og det av svært gode grunner. Fra Regjeringen deltar Fiskeri- og Havminsiter Bjørnar Skjæran, Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og jeg, i spissen for en bredt sammensatt norsk delegasjon. \n\nDet er på høy tid at vi setter havet i sentrum for et møte som dette. Klima- og naturkrisen rammer havet minst like hardt som på land, men det tok alt for lang tid før dette ble tilstrekkelig erkjent utover de mer spesialiserte fagmiljøene. \n\nSannheten er at tilstanden i verdenshavene er alarmerende dårlig. Svært mye av den CO2-en vi mennesker har sluppet ut, har endt opp i havet. Riktignok sparer vi da atmosfæren for akkurat de utslippene - uten havets evne til å binde karbon, hadde den globale oppvarmingen vært mye høyere. Dette kommer til en høy pris. Havet blir surere, fattigere på oksygen, og varmere, noe som igjen bidrar til at havet stiger. I tillegg har vi dumpet ubegripelige mengder avfall i havet, ikke minst plast og kjemikalier. Overgjødsling i landbruket og manglende rensing av avløp har tilført havet usunne mengder nitrogen og andre næringsstoffer, som igjen bidrar til at det livet vi er så avhengige av i havet, dør. Vi har overfisket og bidratt til at havet har tapt store mengder biologisk mangfold.\n\nDet er på høy tid at vi erkjenner at om vi fortsetter slik, sager alle vi som lever av havet av den grenen vi sitter på. \n\nFor noen uker siden var statsminister Jonas Gahr Støre og jeg og dykket i Oslofjorden, sammen med dyktige Fredrik Myhre fra WWF. For oss som har levd ved den fjorden gjennom det meste av våre liv, var det et trist skue. Det var ikke hva vi faktisk så som var det verste, det var alt vi ikke så. Nemlig det yrende livet som engang var. Slik er det svært mange steder rundt jorda, særlig i nærheten av store befolkningskonsentrasjoner. Og i Stillehavet er volumet av plast nå så stort at om man samlet det, ville det tilsvare et område større enn Frankrike. \n\nDerfor denne konferansen. Det var godt å se hvor mange land, organisasjoner og bedrifter som nå faktisk har begynt å ta utfordringen på tilstrekkelig alvor. \n\nVår statsminister leder det internasjonale Havpanelet sammen med Palaus president. Panelets hovedbudskap til verden er at vi må sørge for 100% bærekraftig forvaltning av samtlige havområder under nasjonal jurisdiksjon: altså territorialfarvann, økonomiske soner og kontinentalsokler. Til det trengs det vi i Norge kjenner som helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder. Havretten gir kyststatene rett til å erklære økonomiske soner opp til 200 nautiske mil fra kysten, eller til der de møter naboens økonomiske sone. Dette kan gi enorme rikdommer, noe vi i Norge vet alt om. Men med denne retten til å høste, følger det også en plikt til å forvalte forsvarlig. Det siste er det nok mange som glemte, fram til nå. Nå som havet også i stadig større grad gir nye muligheter, gjennom bærekraftig fiske og oppdrett, energiproduksjon og såkalt «blå skog», blir det bare enda viktigere å sørge for å ivareta både næringenes forhold til hverandre og deres samlede forhold til natur og miljø. Slik er det også hjemme hos oss. Derfor annonserte Regjeringen på mandag at vi nå skal lage en helt ny Havmiljølov, en lov som blant annet skal gi rettslig hjemmel for å opprette marine verneområder også i de 88% av havet vi har ansvar for som ligger utenfor territorialfarvannet. Dette har vi så langt bare kunne gjøre i territorialfarvannet, som da vi vernet Lopphavet forrige uke. Dette gjør at Norge nå skaffer seg de verktøyene vi trenger for å gjøre nettopp det Havpanelet anbefaler til alle land. Minst like viktig er at vi utvikler gode arealplaner for hele havet, som ser de ulike sektorenes påvirkning av miljøet - og hverandre - i bedre sammenheng.\n\nUtenfor økonomiske soner og kontinentalsokler ligger det åpne havet. Her er det alltid en risiko for at det vi kaller allmenningens tragedie får rå, nemlig at det ingen eier, ender opp som et nærmest lovløst område. En viktig forhandlingsprosess vi er midt oppe i nå dreier seg derfor om «the High seas», altså områdene utenfor all nasjonal jurisdiksjon, de såkalte BBNJ-forhandlingene (Biodiversity Beyond National Jurisdiction). Disse finer sted under Havrettskonvensjonen, og Norge er en av pådriverne som en del av en høyambisjons-koalisjon. \n\nEt annet sentralt tema på konferansen var avkarbonisering av skipsfarten. Når verden skal bli karbonnøytral, må selvsagt skipsfarten med; og nå er det statlig større interesse for hvordan vi kan erstatte tradisjonelle, fossile drivstoff som tungolje, diesel og naturgass med «future fuels» som hydrogen, ammoniakk og batterielektriske løsninger. Da trenger man både at slike drivstoff produseres, distribueres til relevante havner og faktisk kan brukes på skip. Akkurat som vi gjennom Enova hjemme i Norge nå nettopp har lansert en lang rekke støtteordninger for hele den verdikjeden, ser vi at det samme nå skjer i land etter land. Jeg møtte blant annet den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMOs generaldirektør Kitack Lim, som var opptatt av å øke farten på denne energitrasisjonen til sjøs. Norad-direktør Bård Vegar Solhjell deltok på møtet med Lim, og vi var alle tre enige om betydningen av å styrke arbeidet med å bistå utviklingsland med å nyttiggjøre seg potensialet som ligger i avkarbonisering også av deres maritime sektor.\n\nTil alt dette trengs kraft, og også her kommer havet inn. Interessen for havvind og annen fornybar energiproduksjon til havs vokser kraftig verden rundt. Her er det et enormt potensial, men også her er det viktig at vi tilpasser dette til en god, helhetlig forvaltning. Vi trenger rett og slett en plan- og bygningslov for havet. \n\nEn forutsetning for mer bærekraftig forvaltning av havene er at vil får slutt på det såkalte UUU-fisket - ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Det er alt for mange som tjener penger på fullstendig hensynsløs rovdrift på havene, noe sentrale land nå vil slå mye hardere ned på, med internasjonalt politi- og kystvaktsamarbeid og moderne sporingssystemer, herunder svært gode satellittdata fra Kongsberg som Norge vil stille til disposisjon for dette. Her er det en viktig norsk posisjon at naturkriminalitet er akkurat like alvorlig som annen kriminalitet, og at det både kreves mye tydeligere regulering og sterkere vilje til maktanvendelse mot slik organisert kriminalitet. \n\nEn side ved denne konferansen jeg satte ekstra stor pris på, var det gjennomgående fokuset på kunnskap og fakta om alt dette. Mange av oss la vekt på at man jo faktisk ikke kan forhandle med fysikken, biologien og kjemien. Derfor blir betydningen av forskning, deling av kunnskap og gode data stadig mer vektlagt i arbeid som dette. Slik var det også på klimatoppmøtet i Glasgow i november i fjor: mens man tidligere nøyde seg med å ønske IPCCs rapporter «velkommen», skrev man der selve essensen av forskningens funn inn i den slutterklæringen statene samlet seg om. På FNs Miljøforsamling, som jeg ledet i Nairobi tidligere i år, vedtok vi videre å opprette et nytt vitenskapspanel om kjemikalier og avfallshåndtering, til å supplere klima- og biodiversitetspanelene. Nå er det altså havforskningen, i ordets bredeste forstand, som får oppmerksomhet. Og her er det viktig at det ikke bare forskes, men at man også deler den innsikten man kommer fram til, både på tvers av sektorer og på tvers av land. \n\nAkkurat som du ikke blir noe mindre smittet av Covid fordi du har lest på internett at pandemien ikke finnes, stopper ikke oppvarmingen, havstigningen, forsuringen og tapet av leveområder fordi noen ikke tror på de sammenhengene som kunnskapsmiljøene forklarer oss med stadig større presisjon. Det er dette så mange av verdens land nå faktisk erkjenner. I Lisboa lover de hverandre å legge omforent kunnskap til grunn for politikken de skal føre. Men da må vi samtidig erkjenne at de forestillingene som ble skapt den gang menneskene var få, og havet tilsynelatende uendelig, ikke lenger passer i en tid der menneskene er mange, aktiviteten høy og havet faktisk ganske lite. \n\nDet står fortsatt dårlig til i havene våre. Men denne konferansen gir håp om at det nå begynner å skje noe viktig. Og havnasjonen Norge har bestemt seg for å være en god bidragsyter, sammen med stadig flere likesinnede.

2022-06-30 08:20:19

Orginalt innlegg på Facebook

Espen Barth Eide-এর পোস্ট করা ফটো