REGJERINGEN BURDE ØKE BISTANDEN ISTEDENFOR Å KUTTE DEN.\n\nRegjeringen har lagt fram et revidert budsjett der de kutter 4 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet, for å finansiere mottak av ukrainske flyktninger i Norge. \n\nRusslands grusomme invasjon av Ukraina krever ekstraordinær innsats på flere områder. Det koster penger å ta imot flyktninger som trenger husrom og hjerterom og det skal vi selvfølgelig prioritere. Men som et av verdens rikeste land, kan vi ikke ta pengene fra verdens aller fattigste. Det er dypt urettferdig, usolidarisk og hjerteløst. Bistandskuttet stilles i et spesielt grelt lys fordi behovene for bistand er større enn på lenge, og fordi Norge som ett av få land tjener store penger som følge av krigen og de økte prisene på olje og gass.\n\nAfrikas Horn opplever nå den verste tørken på over 40 år. Nesten to millioner barn står i fare for å sulte. Behovene for hjelp er prekære i land som Afghanistan, Syria og Jemen. Verdens matprogram varsler sultkatastrofe for nesten 50 millioner mennesker i 43 land på grunn av økende matvare- og energipriser.\n\nI 2012 bodde jeg en måned i en landsby i Kenya der 70 prosent av befolkningen levde for under en dollar dagen. Den høsten hadde de tre siste avlingene blitt ødelagt på grunn av tørke. Mange hadde solgt sine siste husdyr og hadde ingen buffer igjen. Jeg hørte om kvinner som måtte prostituere seg for en brødbit. Jeg møtte fattige, desperate mennesker som kjempet hver dag for å overleve. Jeg møtte barn som ble tatt ut fra skolen fordi de måtte bruke hele dagen på å hente 20 liter med vann. Små barn som ikke hadde fått middag, fordi de ikke hadde råd til å betale de små shillingene det kostet å få kjøpt en kanne med vann og som skulle legge seg sultne på loppebefengte matter i jordhytta si. Da jeg dro derfra var jeg rystet til margen, fordi jeg hadde sett hvor kynisk og hardt et samfunn kan bli når de aller fleste balanserer på randen til fattigdom, sult og død. Og jeg skammet meg over min egen velstand og trygghet, som ung student med norsk pass og studielån på kontoen og alle muligheter i verden. \n\nDet er blant annet disse fattige småbøndene, barna og kvinnene som rammes når regjeringen vil kutte i bistanden. Noen av dem vil på et tidspunkt kanskje se seg nødt til å forsøke seg på en farefull ferd mot Middelhavet. \n\nNorge burde ha økt bistanden. Isteden velger altså regjeringen å bruke verdens aller fattigste som salderingspost og tvinger oss til å kjempe for å opprettholde dagens nivå. Det verste er at et norsk bistandskutt kan skape dominoeffekter med store konsekvenser for internasjonal bistand. Hvis et rikt land som Norge ikke klarer å skjerme sitt bistandsbudsjett, hvorfor skal da andre land gjøre det?\n\nKlimakrise, pandemi og krig har preget de siste årene. I tiårene som kommer kan vi risikere å måtte se en krise avløse den neste. Da vil vår medmenneskelighet settes på prøve. Regjeringens bistandskutt er et faretruende varsko om at det er enkelt å sette hjemlige behov først, når krisene rammer her hjemme, selv om fattige land og mennesker rammes mye hardere. \n\nMiljøpartiet De Grønne vil kjempe for at bistandskuttet blir reversert. Vi vil i tillegg øke bistanden gjennom å øremerke de ekstraordinære inntektene vi nå får fra olje og gass til gjenoppbyggingen av Ukraina og for å hjelpe verdens aller fattigste som rammes av økte matvarepriser. Det er synd at det bare er Venstre som har sagt at de vil støtte oss.\n\nNå er tiden for å holde fanen for internasjonal solidaritet og medmenneskelighet høyt. Vi kan ikke la regjeringen sende regningen for krisetider til verdens aller fattigste.\n\nStans bistandskuttet!

2022-05-29 20:12:26

Orginalt innlegg på Facebook

REGJERINGEN BURDE ØKE BISTANDEN ISTEDENFOR Å KUTTE DEN.\n\nRegjeringen har lagt fram et revidert budsjett der de kutter 4 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet, for å finansiere mottak av ukrainske flyktninger i Norge. \n\nRusslands grusomme invasjon av Ukraina krever ekstraordinær innsats på flere områder. Det koster penger å ta imot flyktninger som trenger husrom og hjerterom og det skal vi selvfølgelig prioritere. Men som et av verdens rikeste land, kan vi ikke ta pengene fra verdens aller fattigste. Det er dypt urettferdig, usolidarisk og hjerteløst. Bistandskuttet stilles i et spesielt grelt lys fordi behovene for bistand er større enn på lenge, og fordi Norge som ett av få land tjener store penger som følge av krigen og de økte prisene på olje og gass.\n\nAfrikas Horn opplever nå den verste tørken på over 40 år. Nesten to millioner barn står i fare for å sulte. Behovene for hjelp er prekære i land som Afghanistan, Syria og Jemen. Verdens matprogram varsler sultkatastrofe for nesten 50 millioner mennesker i 43 land på grunn av økende matvare- og energipriser.\n\nI 2012 bodde jeg en måned i en landsby i Kenya der 70 prosent av befolkningen levde for under en dollar dagen. Den høsten hadde de tre siste avlingene blitt ødelagt på grunn av tørke. Mange hadde solgt sine siste husdyr og hadde ingen buffer igjen. Jeg hørte om kvinner som måtte prostituere seg for en brødbit. Jeg møtte fattige, desperate mennesker som kjempet hver dag for å overleve. Jeg møtte barn som ble tatt ut fra skolen fordi de måtte bruke hele dagen på å hente 20 liter med vann. Små barn som ikke hadde fått middag, fordi de ikke hadde råd til å betale de små shillingene det kostet å få kjøpt en kanne med vann og som skulle legge seg sultne på loppebefengte matter i jordhytta si. Da jeg dro derfra var jeg rystet til margen, fordi jeg hadde sett hvor kynisk og hardt et samfunn kan bli når de aller fleste balanserer på randen til fattigdom, sult og død. Og jeg skammet meg over min egen velstand og trygghet, som ung student med norsk pass og studielån på kontoen og alle muligheter i verden. \n\nDet er blant annet disse fattige småbøndene, barna og kvinnene som rammes når regjeringen vil kutte i bistanden. Noen av dem vil på et tidspunkt kanskje se seg nødt til å forsøke seg på en farefull ferd mot Middelhavet. \n\nNorge burde ha økt bistanden. Isteden velger altså regjeringen å bruke verdens aller fattigste som salderingspost og tvinger oss til å kjempe for å opprettholde dagens nivå. Det verste er at et norsk bistandskutt kan skape dominoeffekter med store konsekvenser for internasjonal bistand. Hvis et rikt land som Norge ikke klarer å skjerme sitt bistandsbudsjett, hvorfor skal da andre land gjøre det?\n\nKlimakrise, pandemi og krig har preget de siste årene. I tiårene som kommer kan vi risikere å måtte se en krise avløse den neste. Da vil vår medmenneskelighet settes på prøve. Regjeringens bistandskutt er et faretruende varsko om at det er enkelt å sette hjemlige behov først, når krisene rammer her hjemme, selv om fattige land og mennesker rammes mye hardere. \n\nMiljøpartiet De Grønne vil kjempe for at bistandskuttet blir reversert. Vi vil i tillegg øke bistanden gjennom å øremerke de ekstraordinære inntektene vi nå får fra olje og gass til gjenoppbyggingen av Ukraina og for å hjelpe verdens aller fattigste som rammes av økte matvarepriser. Det er synd at det bare er Venstre som har sagt at de vil støtte oss.\n\nNå er tiden for å holde fanen for internasjonal solidaritet og medmenneskelighet høyt. Vi kan ikke la regjeringen sende regningen for krisetider til verdens aller fattigste.\n\nStans bistandskuttet!