Innlegg:
I dag, for nøyaktig 31 år siden, landet vi på Fornebu i Oslo.\n\nVi feirer 30 år i verdens beste land.\n\nJeg kjenner på takknemlighet, ydmykhet – men også en kampvilje.\n\nDet forplikter å være heldig. Når du er heldig nok, sterk nok til å opparbeide deg en sterkere rygg, forplikter det deg også betydelig mer til å tenke utover deg selv. Det forplikter meg til å tenke utover meg selv i det samfunnet jeg lever i. Alt som førte til at både foreldrene mine, brødrene mine og jeg klarte å komme oss godt inn i det norske samfunnet, det må jeg også kjempe for andre i Norge. Summen av all god integreringspolitikk kan reduseres til et ord: Og det er språket.\n\nSpråk gjennom barnehage for meg og min bror i Hammerfest. Språk gjennom norskkurs for mamma. Språk gjennom arbeid for pappa. Språket. Som har knyttet oss til naboer, barnehagevenner, arbeidskolleger, medelever i voksenopplæringa. Språket la grunnlaget for å starte en samtale, forstå og bli forstått. Språket skapte tillit, mestring og glede.\n\nDet betyr ikke at det å være en person med innvandrerbakgrunn i Norge kun er glede. Det betyr at man har språket til å snakke om det som ikke alltid er greit også. Om privilegier, som noen har mer av enn andre. Om rasisme. Om det å bli hetset eller skutt etter, og om det å fortsette det samme arbeidet man ble skutt etter for.\n\nAlt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland som var statsminister da vi kom til Norge. Det viser også tiden vi lever i: Vi er avhengige av hverandre. \n \n«For verda er en ballong som vi sjølv må passe på.\nOg sjølv om vi er mange, må vi dele.\nDet skjønner itte vaksne, men det er masse små\nsom veit at ballonger bør vara hele.\n\nFor ballonger er slike en lyt vara varsom med.\nDom går så lett i sund om itte folk lar dom i fre’.\nOg itte kæin vel noen si at ”halvparten er min.\nNå stikk je høl i ballongdelen din”\n\nTrond Brænne / Geir Holmsen / May Britt Andersen
Postet:
2022-05-21 19:39:50
Delt innhold:
I dag, for nøyaktig 31 år siden, landet vi på Fornebu i Oslo.\n\nVi feirer 30 år i verdens beste land.\n\nJeg kjenner på takknemlighet, ydmykhet – men også en kampvilje.\n\nDet forplikter å være heldig. Når du er heldig nok, sterk nok til å opparbeide deg en sterkere rygg, forplikter det deg også betydelig mer til å tenke utover deg selv. Det forplikter meg til å tenke utover meg selv i det samfunnet jeg lever i. Alt som førte til at både foreldrene mine, brødrene mine og jeg klarte å komme oss godt inn i det norske samfunnet, det må jeg også kjempe for andre i Norge. Summen av all god integreringspolitikk kan reduseres til et ord: Og det er språket.\n\nSpråk gjennom barnehage for meg og min bror i Hammerfest. Språk gjennom norskkurs for mamma. Språk gjennom arbeid for pappa. Språket. Som har knyttet oss til naboer, barnehagevenner, arbeidskolleger, medelever i voksenopplæringa. Språket la grunnlaget for å starte en samtale, forstå og bli forstått. Språket skapte tillit, mestring og glede.\n\nDet betyr ikke at det å være en person med innvandrerbakgrunn i Norge kun er glede. Det betyr at man har språket til å snakke om det som ikke alltid er greit også. Om privilegier, som noen har mer av enn andre. Om rasisme. Om det å bli hetset eller skutt etter, og om det å fortsette det samme arbeidet man ble skutt etter for.\n\nAlt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland som var statsminister da vi kom til Norge. Det viser også tiden vi lever i: Vi er avhengige av hverandre. \n \n«For verda er en ballong som vi sjølv må passe på.\nOg sjølv om vi er mange, må vi dele.\nDet skjønner itte vaksne, men det er masse små\nsom veit at ballonger bør vara hele.\n\nFor ballonger er slike en lyt vara varsom med.\nDom går så lett i sund om itte folk lar dom i fre’.\nOg itte kæin vel noen si at ”halvparten er min.\nNå stikk je høl i ballongdelen din”\n\nTrond Brænne / Geir Holmsen / May Britt Andersen