Innlegg:
STEMMERETT FOR 16- OG 17-ÅRINGER\n\nDenne uka bestemte Arbeiderpartiets stortingsgruppe seg for å stemme for stemmerett for 16-og 17-åringer ved lokalvalg. Selv mener jeg vi på et tidspunkt må ta skrittet helt ut, at dette også burde gjelde stortingsvalg og at de også bør bli valgbare. Men dette er et stort skritt i riktig retning.\n \nMange har kjempet for dette og mange fortjener en kudos – men i dag vil jeg løfte fram Martin Ulvestad Østerdal.\n\nMartin har jobbet for stemmerett for 16-og 17 åringer siden 2006 og har i årene som genersekretær for LNU vært en viktig kunnskapsbank for mange mennesker som har tatt denne kampen i egne partier, organisasjoner og bevegelser.\n\nSelv har jeg – sammen med flere kjempet dette fram i Oslo Arbeiderparti. Takket være Martin Ulvestad Østerdal var jeg skodd på argumentene og dermed også full av selvtillit til å stå i denne kampen.\n\nJeg håper flere partier på Stortinget vil ombestemme seg og stemme for stemmerett for 16-og 17-åringer✊🏾✊🏼✊🏿✊🏽✊🏻\n\nUsikker? Les her⬇️\n\n‼️ 10 grunner til å stemme for 16-åring stemmerettsalder\n\n✅ når man har fylt 16 år, har man fått alt av den obligatoriske samfunnskunnskapsopplæringen man skal få gjennom skolegangen.\n\n✅ Ta modenhet ut av ligningen. Hva vi mener er modent og ikke er ganske vilkårlig og drar noen vilkårlige linjer basert på smak og behov. Alder har ikke alltid noe med modenhet å gjøre. Det er jo heldigvis ikke sånn at vi tar fra demente eller andre som får kognitiv svikt - stemmeretten deres.\n\n✅ Norge har gjennomført to forsøk med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg. Resultatene viser at 16-åringene hadde en høyere valgdeltakelse enn alle velgergrupper under 30 år.\n\n✅ Det er ingen alderseffekt på valgdeltakelse i gjennomsnitt: Viktigste faktorene for å forklare valgdeltakelsen i hele befolkningen er kjønn, sivilstand, innvandrerbakgrunn, inntekt og utdanningsnivå. Har du høyere inntekt og utdanning, eller er du gift, er sjansene større for at du deltar i valg.\n\nOm vi tar høyde for at unge har lav inntekt, lav utdanning og som regel er enslige, i tillegg til virkningen av innvandringsbakgrunn og kjønn, har alder ikke signifikant effekt på valgdeltakelse.\n\nMed andre ord: Hadde en annen aldersgruppe i befolkningen hatt like lav inntekt og utdanning og vært like ofte enslige, og hatt lik fordeling av kjønn og innvandringsbakgrunn, ville de deltatt like sjelden som de unge gjør. Alder har i seg selv nesten ingen betydning.\n\n✅ Forskning viser at hvis du bruker stemmeretten din første gangen du har mulighet til å stemme, da fortsetter du å bruke stemmeretten din. Dette vil være enklere å mobilisere når folk fortsatt er en del av skolesystemet de fleste gjennomfører. Tiltak som f.eks. å kunne stemme på skolen i skolehverdagen er nøkkelord her.\n\n✅ På motsatt side: Når folk stemmer for første gang som 18-og 19-åringer er man allerede i en slags oppløsning i livet. Man er i innspurten av videregående opplæringen eller i oppstarten av studielivet. Hvorfor tenke på stemmerett i Bømlo, når du skal bo i Bergen de neste 5 årene uansett? Vi ser det særlig ved at de som får stemme for første gang når de er 19 har en mye lavere valgdeltakelse enn de som blir 18 i et valgår.\n\n✅ Den demografiske fordelingen er skjev: Vi får flere og flere eldre i en verden de lever lenger og lenger i. Men det er fortsatt kommende generasjoner som skal leve enda lenger med konsekvensene uten å være en del av beslutningstakerne. Så: det er demografisk skjev fordeling i aldersgruppene som ytterligere rettferdiggjør at 16-åringer får stemmerett.\n\n✅ Unge folk er ikke ekstremister: De unge stemmer også på de samme partiene som andre velgere. 16- og 17-åringene som fikk stemmerett i forsøksvalgene i 2011 og 2015, gjorde partivalg som var nesten helt like som for resten av befolkningen. De gjorde også partivalg som var nærmere gjennomsnittet enn de 16- og 17-åringene som bare fikk delta i uforpliktende skolevalg. Det betyr at mytene om at å senke valgdeltakelsen vil føre til økt oppslutning om ekstremene i partisystemet er nettopp det: myter.\n\n✅ Mynghetsalder, stemmerettsalder og valgbarhet: Det er noen som mener at det må være samsvar mellom disse tre. Det har aldri vært samsvar mellom disse tre historisk i Norge, før nå. Og selv det er helt tilfeldig. Derfor kan man ikke argumentere prinsipielt for dette.\n\n✅ Etter 22.juli sa vi mer åpenhet og mer demokrati. Mer demokrati betyr mer folkestyre. Utvidelse av folkestyre. Flere må få lov til å være med å bestemme. Da er den naturlige utviklingen at 16-og 17 åringer får stemmerett. Det vil være å utvide demokratiet med 130.000 nye velgere.
Postet:
2022-05-13 11:56:08
Delt innhold:
STEMMERETT FOR 16- OG 17-ÅRINGER\n\nDenne uka bestemte Arbeiderpartiets stortingsgruppe seg for å stemme for stemmerett for 16-og 17-åringer ved lokalvalg. Selv mener jeg vi på et tidspunkt må ta skrittet helt ut, at dette også burde gjelde stortingsvalg og at de også bør bli valgbare. Men dette er et stort skritt i riktig retning.\n \nMange har kjempet for dette og mange fortjener en kudos – men i dag vil jeg løfte fram Martin Ulvestad Østerdal.\n\nMartin har jobbet for stemmerett for 16-og 17 åringer siden 2006 og har i årene som genersekretær for LNU vært en viktig kunnskapsbank for mange mennesker som har tatt denne kampen i egne partier, organisasjoner og bevegelser.\n\nSelv har jeg – sammen med flere kjempet dette fram i Oslo Arbeiderparti. Takket være Martin Ulvestad Østerdal var jeg skodd på argumentene og dermed også full av selvtillit til å stå i denne kampen.\n\nJeg håper flere partier på Stortinget vil ombestemme seg og stemme for stemmerett for 16-og 17-åringer✊🏾✊🏼✊🏿✊🏽✊🏻\n\nUsikker? Les her⬇️\n\n‼️ 10 grunner til å stemme for 16-åring stemmerettsalder\n\n✅ når man har fylt 16 år, har man fått alt av den obligatoriske samfunnskunnskapsopplæringen man skal få gjennom skolegangen.\n\n✅ Ta modenhet ut av ligningen. Hva vi mener er modent og ikke er ganske vilkårlig og drar noen vilkårlige linjer basert på smak og behov. Alder har ikke alltid noe med modenhet å gjøre. Det er jo heldigvis ikke sånn at vi tar fra demente eller andre som får kognitiv svikt - stemmeretten deres.\n\n✅ Norge har gjennomført to forsøk med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg. Resultatene viser at 16-åringene hadde en høyere valgdeltakelse enn alle velgergrupper under 30 år.\n\n✅ Det er ingen alderseffekt på valgdeltakelse i gjennomsnitt: Viktigste faktorene for å forklare valgdeltakelsen i hele befolkningen er kjønn, sivilstand, innvandrerbakgrunn, inntekt og utdanningsnivå. Har du høyere inntekt og utdanning, eller er du gift, er sjansene større for at du deltar i valg.\n\nOm vi tar høyde for at unge har lav inntekt, lav utdanning og som regel er enslige, i tillegg til virkningen av innvandringsbakgrunn og kjønn, har alder ikke signifikant effekt på valgdeltakelse.\n\nMed andre ord: Hadde en annen aldersgruppe i befolkningen hatt like lav inntekt og utdanning og vært like ofte enslige, og hatt lik fordeling av kjønn og innvandringsbakgrunn, ville de deltatt like sjelden som de unge gjør. Alder har i seg selv nesten ingen betydning.\n\n✅ Forskning viser at hvis du bruker stemmeretten din første gangen du har mulighet til å stemme, da fortsetter du å bruke stemmeretten din. Dette vil være enklere å mobilisere når folk fortsatt er en del av skolesystemet de fleste gjennomfører. Tiltak som f.eks. å kunne stemme på skolen i skolehverdagen er nøkkelord her.\n\n✅ På motsatt side: Når folk stemmer for første gang som 18-og 19-åringer er man allerede i en slags oppløsning i livet. Man er i innspurten av videregående opplæringen eller i oppstarten av studielivet. Hvorfor tenke på stemmerett i Bømlo, når du skal bo i Bergen de neste 5 årene uansett? Vi ser det særlig ved at de som får stemme for første gang når de er 19 har en mye lavere valgdeltakelse enn de som blir 18 i et valgår.\n\n✅ Den demografiske fordelingen er skjev: Vi får flere og flere eldre i en verden de lever lenger og lenger i. Men det er fortsatt kommende generasjoner som skal leve enda lenger med konsekvensene uten å være en del av beslutningstakerne. Så: det er demografisk skjev fordeling i aldersgruppene som ytterligere rettferdiggjør at 16-åringer får stemmerett.\n\n✅ Unge folk er ikke ekstremister: De unge stemmer også på de samme partiene som andre velgere. 16- og 17-åringene som fikk stemmerett i forsøksvalgene i 2011 og 2015, gjorde partivalg som var nesten helt like som for resten av befolkningen. De gjorde også partivalg som var nærmere gjennomsnittet enn de 16- og 17-åringene som bare fikk delta i uforpliktende skolevalg. Det betyr at mytene om at å senke valgdeltakelsen vil føre til økt oppslutning om ekstremene i partisystemet er nettopp det: myter.\n\n✅ Mynghetsalder, stemmerettsalder og valgbarhet: Det er noen som mener at det må være samsvar mellom disse tre. Det har aldri vært samsvar mellom disse tre historisk i Norge, før nå. Og selv det er helt tilfeldig. Derfor kan man ikke argumentere prinsipielt for dette.\n\n✅ Etter 22.juli sa vi mer åpenhet og mer demokrati. Mer demokrati betyr mer folkestyre. Utvidelse av folkestyre. Flere må få lov til å være med å bestemme. Da er den naturlige utviklingen at 16-og 17 åringer får stemmerett. Det vil være å utvide demokratiet med 130.000 nye velgere.