Person / Aktør:
Innlegg:
Så rundes 1. mai-dagen av med Rudolf Nilsen, østkantens store dikter!\n\nFå har skildret arbeidsfolk og livet i storbyen med større kjærlighet enn Rulle - så ble han også arbeiderklassens yndling. Det vi fikk et glimt av i Erling Borgens serie om Einar Gerhardsen, i NRK-klippet fra 1967 der han leser opp strofene under her fra diktet Nr. 13 av Rudolf Nilsen, og stemmen dirrer av gjenklangen fra Rulles poesi og solidariteten den uttrykte.\n\nKlippet har jeg ikke her, men på plata «På Gjensyn» har Jon Arne Corell, Lars Klevstrand, Kari Svendsen, Steinar Ofsdal, Carl Morten Iversen og Moddi satt nye toner til gamle dikt av Rudolf Nilsens. \n\nHer kan du høre sangen Nr 13: https://youtu.be/y77eXBOcTQY\n\nOg her er strofene som fant sånn klangbunn hos Einar Gerhardsen og så mange andre: \n\n«Men ennu våker nogen. Det er ganske unge menn, som bøiet over bøker leter drømmen frem igjen, slik den engang strålte om en vismanns gyllne penn! \n\nDenne drøm som natten avler og som dagen slår ihjel, om Atlantis, Utopia – om en bedre lodd og del, enn et liv, hvor andre eier selv ens hjerte og ens sjel. \n\nOg det raser i de unges bitre hjerte: Våk og lær, \nat du klart og nært og koldt igjennem drømmens gylne skjær ser veien til et land, hvor Nr. 13 ikke er!»
Postet:
2022-05-01 21:47:32
Delt innhold:
Så rundes 1. mai-dagen av med Rudolf Nilsen, østkantens store dikter!\n\nFå har skildret arbeidsfolk og livet i storbyen med større kjærlighet enn Rulle - så ble han også arbeiderklassens yndling. Det vi fikk et glimt av i Erling Borgens serie om Einar Gerhardsen, i NRK-klippet fra 1967 der han leser opp strofene under her fra diktet Nr. 13 av Rudolf Nilsen, og stemmen dirrer av gjenklangen fra Rulles poesi og solidariteten den uttrykte.\n\nKlippet har jeg ikke her, men på plata «På Gjensyn» har Jon Arne Corell, Lars Klevstrand, Kari Svendsen, Steinar Ofsdal, Carl Morten Iversen og Moddi satt nye toner til gamle dikt av Rudolf Nilsens. \n\nHer kan du høre sangen Nr 13: https://youtu.be/y77eXBOcTQY\n\nOg her er strofene som fant sånn klangbunn hos Einar Gerhardsen og så mange andre: \n\n«Men ennu våker nogen. Det er ganske unge menn, som bøiet over bøker leter drømmen frem igjen, slik den engang strålte om en vismanns gyllne penn! \n\nDenne drøm som natten avler og som dagen slår ihjel, om Atlantis, Utopia – om en bedre lodd og del, enn et liv, hvor andre eier selv ens hjerte og ens sjel. \n\nOg det raser i de unges bitre hjerte: Våk og lær, \nat du klart og nært og koldt igjennem drømmens gylne skjær ser veien til et land, hvor Nr. 13 ikke er!»