Koronakommisjonen har gjort et grundig arbeid som vil bli nyttig når det skal trekkes lærdommer av håndteringen av koronapandemien. Jeg ser frem til å sette meg grundig inn i alle rådene og konklusjonene i utredningen. Kommisjonen er ikke oppnevnt for å gi ris og ros, men for å finne læringspunkter til neste runde. Basert på omtalen ved fremleggelsen kan jeg si at jeg er enig i mye, men at det også er enkelte konklusjoner jeg ikke er enig i.\n\nJeg er glad for at kommisjonen fortsatt konkluderer med at håndteringen samlet sett har vært vellykket og at resultatene i Norge er svært gode sammenlignet med andre europeiske land. Norge er blant landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.\n\nJeg synes kommisjonen kommer med kloke og gode råd om den videre utviklingen av kommunelegefunksjonen og intensivkapasiteten. Jeg er enig i at intensivkapasiteten burde vært noe høyere før pandemien. Som et strakstiltak fikk flere enn 3100 ansatte internopplæring i intensivbehandling av Covid-19-pasieter. Før regjeringen gikk av, tok vi også initiativ til å etablere flere utdanningsplasser for intensivsykepleiere. Det er likevel viktig at kommisjonen konkluderer så tydelig med at intensivkapasitet ikke kunne kommet til erstatning for smitteverntiltak.\n\nJeg støtter kommisjonens konklusjoner om norsk sårbarhet knyttet til utenlandsk arbeidskraft i helsetjenesten og avhengigheten av EUs helseberedskap. Dette er sårbarheter som det må jobbes videre med fremover. Jeg er glad for at kommisjonen så tydelig bekrefter at regjeringens strategi for anskaffelser av vaksiner sammen med EU var den riktige.\n\nJeg er derimot skeptisk til kommisjonens påstander om tidligere skjevfordeling av vaksiner. De omfattende og grundige analysene vi mottok fra FHI støttet ikke påstander om at tidligere skjevfordeling ville gitt vesentlig mindre sykdom, forutsatt at vi holdt en viss kontroll på pandemien. Analysene viste bare vesentlig gevinst dersom urealistiske forutsetninger om høy smittespredning ble lagt til grunn. Slik jeg tolker kommisjonens syn, ville deres forslag innebære at sårbare mennesker med underliggende sykdommer i distriktene, som i verste fall kunne mistet livet ved smitte, skulle vente mens friske, unge mennesker i sentrale strøk gikk foran. Det er jeg uenig i. Vi støttet skjevfordeling da vi fikk et tydelig faglig råd om det, men først når de aller fleste med underliggende sykdommer i hele landet var vaksinert.\n\nRegjeringen ønsket, i likhet med kommisjonen, at lærerne skulle være vaksinert slik at de kunne være på jobb for barna fra skolestart høsten 2021. Derfor ba regjeringen FHI om råd vedrørende prioritering av vaksinering av lærere. Tilbakemeldingen fra FHI var at lærerne uansett ville være vaksinert før skolestart. Dessverre ble vaksineleveransene til Norge forsinket. Derfor åpnet regjeringen for at kommunene likevel kunne prioritere lærere utover sommeren.\n\nJeg er mest kritisk til kommisjonens synspunkt om at flere beslutninger burde vært overlatt til embetsverket. Basert på erfaring fra mange års arbeid i regjering, er det ingen grunn til å tro at det ville vært mer effektivt å la departementene forsøke å bli enige på egen hånd fremfor å løfte sakene opp til regjeringsbehandling. Enkle saker tar uansett ikke mye tid i regjering. Det var pandemiens uforutsigbare utvikling, ikke tidsnød for langsiktig planlegging, som skapte utfordringer under pandemiens gang. Regjeringen brukte mye tid på å forberede seg på ulike utfall og hadde øvelser med dette som tema. \n\nTvert imot tror jeg at noe av grunnen til de gode resultatene i Norge, som kommisjonen selv peker på, nettopp skyldes at folkevalgte politikere tidlig tok ansvaret for håndteringen. Jeg mener derfor det er viktig for beredskapen i Norge fremover at regjeringens rolle løftes tydeligere frem i krisehåndteringsplanene.\n\nFoto: Ingrid Brandal Myklebust/SMK

2022-04-26 14:45:24

Orginalt innlegg på Facebook

Koronakommisjonen har gjort et grundig arbeid som vil bli nyttig når det skal trekkes lærdommer av håndteringen av koronapandemien. Jeg ser frem til å sette meg grundig inn i alle rådene og konklusjonene i utredningen. Kommisjonen er ikke oppnevnt for å gi ris og ros, men for å finne læringspunkter til neste runde. Basert på omtalen ved fremleggelsen kan jeg si at jeg er enig i mye, men at det også er enkelte konklusjoner jeg ikke er enig i.\n\nJeg er glad for at kommisjonen fortsatt konkluderer med at håndteringen samlet sett har vært vellykket og at resultatene i Norge er svært gode sammenlignet med andre europeiske land. Norge er blant landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet.\n\nJeg synes kommisjonen kommer med kloke og gode råd om den videre utviklingen av kommunelegefunksjonen og intensivkapasiteten. Jeg er enig i at intensivkapasiteten burde vært noe høyere før pandemien. Som et strakstiltak fikk flere enn 3100 ansatte internopplæring i intensivbehandling av Covid-19-pasieter. Før regjeringen gikk av, tok vi også initiativ til å etablere flere utdanningsplasser for intensivsykepleiere. Det er likevel viktig at kommisjonen konkluderer så tydelig med at intensivkapasitet ikke kunne kommet til erstatning for smitteverntiltak.\n\nJeg støtter kommisjonens konklusjoner om norsk sårbarhet knyttet til utenlandsk arbeidskraft i helsetjenesten og avhengigheten av EUs helseberedskap. Dette er sårbarheter som det må jobbes videre med fremover. Jeg er glad for at kommisjonen så tydelig bekrefter at regjeringens strategi for anskaffelser av vaksiner sammen med EU var den riktige.\n\nJeg er derimot skeptisk til kommisjonens påstander om tidligere skjevfordeling av vaksiner. De omfattende og grundige analysene vi mottok fra FHI støttet ikke påstander om at tidligere skjevfordeling ville gitt vesentlig mindre sykdom, forutsatt at vi holdt en viss kontroll på pandemien. Analysene viste bare vesentlig gevinst dersom urealistiske forutsetninger om høy smittespredning ble lagt til grunn. Slik jeg tolker kommisjonens syn, ville deres forslag innebære at sårbare mennesker med underliggende sykdommer i distriktene, som i verste fall kunne mistet livet ved smitte, skulle vente mens friske, unge mennesker i sentrale strøk gikk foran. Det er jeg uenig i. Vi støttet skjevfordeling da vi fikk et tydelig faglig råd om det, men først når de aller fleste med underliggende sykdommer i hele landet var vaksinert.\n\nRegjeringen ønsket, i likhet med kommisjonen, at lærerne skulle være vaksinert slik at de kunne være på jobb for barna fra skolestart høsten 2021. Derfor ba regjeringen FHI om råd vedrørende prioritering av vaksinering av lærere. Tilbakemeldingen fra FHI var at lærerne uansett ville være vaksinert før skolestart. Dessverre ble vaksineleveransene til Norge forsinket. Derfor åpnet regjeringen for at kommunene likevel kunne prioritere lærere utover sommeren.\n\nJeg er mest kritisk til kommisjonens synspunkt om at flere beslutninger burde vært overlatt til embetsverket. Basert på erfaring fra mange års arbeid i regjering, er det ingen grunn til å tro at det ville vært mer effektivt å la departementene forsøke å bli enige på egen hånd fremfor å løfte sakene opp til regjeringsbehandling. Enkle saker tar uansett ikke mye tid i regjering. Det var pandemiens uforutsigbare utvikling, ikke tidsnød for langsiktig planlegging, som skapte utfordringer under pandemiens gang. Regjeringen brukte mye tid på å forberede seg på ulike utfall og hadde øvelser med dette som tema. \n\nTvert imot tror jeg at noe av grunnen til de gode resultatene i Norge, som kommisjonen selv peker på, nettopp skyldes at folkevalgte politikere tidlig tok ansvaret for håndteringen. Jeg mener derfor det er viktig for beredskapen i Norge fremover at regjeringens rolle løftes tydeligere frem i krisehåndteringsplanene.\n\nFoto: Ingrid Brandal Myklebust/SMK