Som politiker er en del av hverdagen min å stå i debatter i møte med ulike meningsmotstandere. Det er spennende, og en del av jobben. Jeg er vant til å bli sagt i mot, møte motstand for mitt syn, og har respekt for at folk har ulike meninger. Men i går ble ting helt feil. \n\nSå i dag har jeg skrevet et leserinnlegg for å imøtegå noe av den lettbente analysen Nordlys på lederplass har skrevet av et vedtak gjort i Stortinget torsdag. På denne bakgrunn ble det også en nyhetssak i iFinnmark, med en overskrift som ga inntrykk av at flertallet av nordnorske stortingsrepresentanter hadde stemt for å sende overskuddskraften i nord sørover og samtidig påføre innbyggere i nord høye strømpriser. Noe som er helt feil. Men som følge av dette har kommentarfeltene kokt over.\n\nJeg har forståelse for at folk ble sinte, når det etterlates et slikt inntrykk. Folk kan være trygg på at jeg alltid vil stå på for Finnmark og nord, også når det gjelder energi og lave strømpriser i nord. \n\nKlem fra Marianne, som fortsatt bor i Hammerfest og som ikke er blitt fordummet etter 7 måneder med pendling til Oslo☺️❤️\n\nUnder kan du også lese leserinnlegget mitt som svarer på det som skjedde i Stortinget torsdag. Slik jeg ser det;\n\nKraftig kost om kraft\n\nStortinget gjorde torsdag 21.04.22 vedtak om kraftsystemet vårt som har skapt voldsomme og hatske reaksjoner. Årsaken ligger delvis i Nordlys sin svært lettbente analyse av situasjonen. Noen grunnleggende oppklaringer er derfor nødvendig.\n\nUtgangspunktet for vedtaket som har skapt så negative reaksjoner var behandlingen av to forslag om krafteksport som ikke var knyttet til kraftoverføring mellom landsdelene. Forslagene har vært grundig behandlet i Storting og regjering de siste månedene, før det altså var debatt i stortingssalen på torsdag.\n\nMed andre ord, en solid og grundig demokratisk prosess.\n\nSå på torsdag morgen fremmet Rødt et såkalt «løst» forslag, om å utsette bygging av overføringskabler mellom nord og sør. Dette forslaget ble det derfor også votert over, samtidig med saken om krafteksport, men uten noen behandling i komite i forkant. Forslaget ble stemt ned, med 88 mot 12 stemmer.\n\nHva er forklaringen på at dette vedtaket ble stemt ned, som tilsynelatende er et vedtak som vi fra nord intuitivt ville støttet?\n\nBeslutninger om en så viktig sak kan ikke skje uten en grundig og forsvarlig saksgang og debatt i Stortinget. Det var opplagt for flertallet.\n\nDet var derfor forslaget ble nedstemt. \n\nDet er godt kjent at flere av Stortingsrepresentantene fra Nord-Norge en rekke ganger har tatt tydelig standpunkt for at overskuddskraften i nord skal brukes i nord.\n\nTil fordel for industri, næring og folk. I nord.\n\nStatsminister Jonas Gahr Støre uttalte det samme da han nylig besøkte Tromsø. Både næringsministeren og olje- og energiministeren har også vært tydelige på dette punktet. Så sent som sist tirsdag ga sistnevnte klart utrykk for at et nytt strømnett mellom nord og sør, ikke er løsningen for strømkrisen i Sør-Norge, i en debatt på NRK.\n\nHurdalsplattformen er tydelig, rikelig tilgang på fornybar kraft skal fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri, og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.\n\nIfølge leder i Nordlys, har representantene fra nord, på tross av dette, stemt for å fremskynde utbygging av overføringskabler for strøm mellom nord og sør. De nordnorske representantene har ifølge Nordlys snublet og sviktet sine velgere.\n\nTror Nordlys virkelig på dette selv? Det har i alle fall fått kommentarfeltene til å koke med til dels sjikanøse og truende meldinger.\n\nNoen grunnleggende fakta i saken må belyses: Statnett har ansvaret for drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for strøm i Norge. Statnett påpeker at det både er kostbart og tidkrevende å forsterke nettet mellom nord og sør i landet, og det er ikke snakk om et enkeltstående prosjekt.\n\nStatnett har samtidig uttalt at de vil vurdere planene for nettforsterkninger mellom nord og sør i Norge nøye. Og ikke minst, Statnetts planer er nettopp planer. Nye tiltak må konsesjonssøkes hos energimyndighetene. Og som olje og energiministeren påpeker, det vil ta mange år før et eventuelt nytt nett er på plass, dersom det i det hele tatt besluttes. På det tidspunktet vil også overskuddskraften i nord være spist opp, av allerede innmeldt kraftkrevende industri – i nord.\n\nDet kan heller ikke utelukkes at behovene for, og omfanget av nettutbygginger kan endre seg i tiden fremover. Etterspørselsvekst, ny produksjon, eller endringer i den geopolitiske situasjonen er faktorer som kan spille inn. \n\nDet vil derfor være viktig, også for Nord-Norge, å unngå og fatte forhastede vedtak om hvilke nettutbygginger som bør eller ikke bør gjennomføres, uten en grundig kartlegging av konsekvensene for oss her i nord. \n\nNår Stortinget skal fatte vedtak som har betydning for Nord-Norge på lang sikt, må vi i det minste forvente en forsvarlig saksbehandling. Befolkningen skal være trygg på at vi har kunnskap om konsekvensene av beslutningene vi tar.\n\nSkal vi fortsatt ha det godet som billig strøm er, med nok tilgang på ren og rimelig kraft også etter 2030, må vi vite forutsetningene for beslutningene. Å behandle løse forslag, uten noen form for behandling i forkant, er uansvarlig og uforsvarlig. Det er ikke slik vi styrer landet. \n\nSåpass kunnskap om våre demokratiske prosesser må vi også forvente av landsdelens største avis.

2022-04-23 19:11:23

Orginalt innlegg på Facebook

Som politiker er en del av hverdagen min å stå i debatter i møte med ulike meningsmotstandere. Det er spennende, og en del av jobben. Jeg er vant til å bli sagt i mot, møte motstand for mitt syn, og har respekt for at folk har ulike meninger. Men i går ble ting helt feil. \n\nSå i dag har jeg skrevet et leserinnlegg for å imøtegå noe av den lettbente analysen Nordlys på lederplass har skrevet av et vedtak gjort i Stortinget torsdag. På denne bakgrunn ble det også en nyhetssak i iFinnmark, med en overskrift som ga inntrykk av at flertallet av nordnorske stortingsrepresentanter hadde stemt for å sende overskuddskraften i nord sørover og samtidig påføre innbyggere i nord høye strømpriser. Noe som er helt feil. Men som følge av dette har kommentarfeltene kokt over.\n\nJeg har forståelse for at folk ble sinte, når det etterlates et slikt inntrykk. Folk kan være trygg på at jeg alltid vil stå på for Finnmark og nord, også når det gjelder energi og lave strømpriser i nord. \n\nKlem fra Marianne, som fortsatt bor i Hammerfest og som ikke er blitt fordummet etter 7 måneder med pendling til Oslo☺️❤️\n\nUnder kan du også lese leserinnlegget mitt som svarer på det som skjedde i Stortinget torsdag. Slik jeg ser det;\n\nKraftig kost om kraft\n\nStortinget gjorde torsdag 21.04.22 vedtak om kraftsystemet vårt som har skapt voldsomme og hatske reaksjoner. Årsaken ligger delvis i Nordlys sin svært lettbente analyse av situasjonen. Noen grunnleggende oppklaringer er derfor nødvendig.\n\nUtgangspunktet for vedtaket som har skapt så negative reaksjoner var behandlingen av to forslag om krafteksport som ikke var knyttet til kraftoverføring mellom landsdelene. Forslagene har vært grundig behandlet i Storting og regjering de siste månedene, før det altså var debatt i stortingssalen på torsdag.\n\nMed andre ord, en solid og grundig demokratisk prosess.\n\nSå på torsdag morgen fremmet Rødt et såkalt «løst» forslag, om å utsette bygging av overføringskabler mellom nord og sør. Dette forslaget ble det derfor også votert over, samtidig med saken om krafteksport, men uten noen behandling i komite i forkant. Forslaget ble stemt ned, med 88 mot 12 stemmer.\n\nHva er forklaringen på at dette vedtaket ble stemt ned, som tilsynelatende er et vedtak som vi fra nord intuitivt ville støttet?\n\nBeslutninger om en så viktig sak kan ikke skje uten en grundig og forsvarlig saksgang og debatt i Stortinget. Det var opplagt for flertallet.\n\nDet var derfor forslaget ble nedstemt. \n\nDet er godt kjent at flere av Stortingsrepresentantene fra Nord-Norge en rekke ganger har tatt tydelig standpunkt for at overskuddskraften i nord skal brukes i nord.\n\nTil fordel for industri, næring og folk. I nord.\n\nStatsminister Jonas Gahr Støre uttalte det samme da han nylig besøkte Tromsø. Både næringsministeren og olje- og energiministeren har også vært tydelige på dette punktet. Så sent som sist tirsdag ga sistnevnte klart utrykk for at et nytt strømnett mellom nord og sør, ikke er løsningen for strømkrisen i Sør-Norge, i en debatt på NRK.\n\nHurdalsplattformen er tydelig, rikelig tilgang på fornybar kraft skal fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri, og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet.\n\nIfølge leder i Nordlys, har representantene fra nord, på tross av dette, stemt for å fremskynde utbygging av overføringskabler for strøm mellom nord og sør. De nordnorske representantene har ifølge Nordlys snublet og sviktet sine velgere.\n\nTror Nordlys virkelig på dette selv? Det har i alle fall fått kommentarfeltene til å koke med til dels sjikanøse og truende meldinger.\n\nNoen grunnleggende fakta i saken må belyses: Statnett har ansvaret for drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for strøm i Norge. Statnett påpeker at det både er kostbart og tidkrevende å forsterke nettet mellom nord og sør i landet, og det er ikke snakk om et enkeltstående prosjekt.\n\nStatnett har samtidig uttalt at de vil vurdere planene for nettforsterkninger mellom nord og sør i Norge nøye. Og ikke minst, Statnetts planer er nettopp planer. Nye tiltak må konsesjonssøkes hos energimyndighetene. Og som olje og energiministeren påpeker, det vil ta mange år før et eventuelt nytt nett er på plass, dersom det i det hele tatt besluttes. På det tidspunktet vil også overskuddskraften i nord være spist opp, av allerede innmeldt kraftkrevende industri – i nord.\n\nDet kan heller ikke utelukkes at behovene for, og omfanget av nettutbygginger kan endre seg i tiden fremover. Etterspørselsvekst, ny produksjon, eller endringer i den geopolitiske situasjonen er faktorer som kan spille inn. \n\nDet vil derfor være viktig, også for Nord-Norge, å unngå og fatte forhastede vedtak om hvilke nettutbygginger som bør eller ikke bør gjennomføres, uten en grundig kartlegging av konsekvensene for oss her i nord. \n\nNår Stortinget skal fatte vedtak som har betydning for Nord-Norge på lang sikt, må vi i det minste forvente en forsvarlig saksbehandling. Befolkningen skal være trygg på at vi har kunnskap om konsekvensene av beslutningene vi tar.\n\nSkal vi fortsatt ha det godet som billig strøm er, med nok tilgang på ren og rimelig kraft også etter 2030, må vi vite forutsetningene for beslutningene. Å behandle løse forslag, uten noen form for behandling i forkant, er uansvarlig og uforsvarlig. Det er ikke slik vi styrer landet. \n\nSåpass kunnskap om våre demokratiske prosesser må vi også forvente av landsdelens største avis.