I dag har jeg replikk i VG på et innlegg Tonje Brenna nylig hadde om barnehager og friskoler: \n\nKunnskapsminister Brenna skriver i VG om en ny kurs i skole- og barnehagepolitikken. Om målet er å bevare tilliten og mulighetene uavhengig av foreldrenes økonomi er regjeringen på helt feil kurs. \n\nDet er flere ting som må rettes opp i Brennas innlegg: \n\n1. Over 95 % av norske elever går i den offentlige grunnskolen. Det er veldig bra. Høyre har brukt alle år i regjering på å gjøre den offentlige skolen bedre, blant annet gjennom en storstilt satsning på videreutdanning av lærere og tidlige innsats. Det vet også Brenna godt.\n\n2. Friskoler er heller ikke det samme som privatskoler. Friskoler får statlig støtte og kan ikke ta utbytte. Det gjør dem mer tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldres økonomi. Med regjeringens innstramninger risikerer vi at kun de med rike foreldre får valgfrihet. \n\nFriskolene er et viktig alternativ for de elevene som ønsker noe annet enn det den offentlige skolen tilbyr. Det kan være alternative pedagogiske metoder, internasjonale skoler med et annet språktilbud eller profilskoler – skoler med en unik faglig profil, som realfag eller yrkesfag. For noen få elever er friskolene selve nøkkelen til læring og mestring. \n\nFriskolene er også viktige for samfunnet. I 2021 sto det eksempelvis 150 lærlingplasser ledige innen sjøfartsyrker. Dette er kompetanse næringslivet skriker etter, hvor det offentlige ikke klarer å utdanne nok folk. Derimot finnes det friskoler, slik som Campus Blå i Brønnøysund. Selv om både Nord-Norge og yrkesfagene sliter med frafall fullfører 100 % av studentene deres. Med regjeringens politikk hindres skoler som Campus\nBlå å ta inn flere elever eller opprette nye tilbud. Stikk i strid med næringslivets og nasjonens behov, og lokalpolitikernes ønske. \n\nAt private aktører bidrar til å løse samfunnets behov så vi også i 2003. Da var målet at alle barn skulle få en barnehageplass. Gjennom barnehageforliket fikk vi på plass et godt offentlig-privat samarbeid, som har gitt kvalitet, innovasjon og mangfold i barnehagesektoren og full barnehagedekning. Men sektoren og samfunnet har endret seg mye de siste 20 årene, og det er et behov for fornyelse av både loven og finansieringen til private barnehager. Solberg-regjeringen startet dette arbeidet og innførte blant annet tiltak med forsterket\n tilsyn av og forslag om økt åpenhet og transparens. \n\nBrenna har nå foreslått nye innstramminger i reguleringen av private barnehager. Derimot adresser ikke Brenna de store spørsmålene; nemlig hvordan private barnehager skal finansieres, og om de sikres likebehandling. Her venter vi fortsatt på svar.\n\nHøyres mål er et inkluderende, mangfoldig og godt offentlig skole- og barnehagetilbud som ser hvert enkelt barn. Samtidig mener vi det er positivt at private aktører kan bidra med nye ideer, annen pedagogikk eller andre faglig tilbud. Det gjør det offentlige tilbudet bedre, og det sikrer at flere barn får et tilbud som er riktig for dem.

2022-04-23 08:22:19

Orginalt innlegg på Facebook

I dag har jeg replikk i VG på et innlegg Tonje Brenna nylig hadde om barnehager og friskoler: \n\nKunnskapsminister Brenna skriver i VG om en ny kurs i skole- og barnehagepolitikken. Om målet er å bevare tilliten og mulighetene uavhengig av foreldrenes økonomi er regjeringen på helt feil kurs. \n\nDet er flere ting som må rettes opp i Brennas innlegg: \n\n1. Over 95 % av norske elever går i den offentlige grunnskolen. Det er veldig bra. Høyre har brukt alle år i regjering på å gjøre den offentlige skolen bedre, blant annet gjennom en storstilt satsning på videreutdanning av lærere og tidlige innsats. Det vet også Brenna godt.\n\n2. Friskoler er heller ikke det samme som privatskoler. Friskoler får statlig støtte og kan ikke ta utbytte. Det gjør dem mer tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldres økonomi. Med regjeringens innstramninger risikerer vi at kun de med rike foreldre får valgfrihet. \n\nFriskolene er et viktig alternativ for de elevene som ønsker noe annet enn det den offentlige skolen tilbyr. Det kan være alternative pedagogiske metoder, internasjonale skoler med et annet språktilbud eller profilskoler – skoler med en unik faglig profil, som realfag eller yrkesfag. For noen få elever er friskolene selve nøkkelen til læring og mestring. \n\nFriskolene er også viktige for samfunnet. I 2021 sto det eksempelvis 150 lærlingplasser ledige innen sjøfartsyrker. Dette er kompetanse næringslivet skriker etter, hvor det offentlige ikke klarer å utdanne nok folk. Derimot finnes det friskoler, slik som Campus Blå i Brønnøysund. Selv om både Nord-Norge og yrkesfagene sliter med frafall fullfører 100 % av studentene deres. Med regjeringens politikk hindres skoler som Campus\nBlå å ta inn flere elever eller opprette nye tilbud. Stikk i strid med næringslivets og nasjonens behov, og lokalpolitikernes ønske. \n\nAt private aktører bidrar til å løse samfunnets behov så vi også i 2003. Da var målet at alle barn skulle få en barnehageplass. Gjennom barnehageforliket fikk vi på plass et godt offentlig-privat samarbeid, som har gitt kvalitet, innovasjon og mangfold i barnehagesektoren og full barnehagedekning. Men sektoren og samfunnet har endret seg mye de siste 20 årene, og det er et behov for fornyelse av både loven og finansieringen til private barnehager. Solberg-regjeringen startet dette arbeidet og innførte blant annet tiltak med forsterket\n tilsyn av og forslag om økt åpenhet og transparens. \n\nBrenna har nå foreslått nye innstramminger i reguleringen av private barnehager. Derimot adresser ikke Brenna de store spørsmålene; nemlig hvordan private barnehager skal finansieres, og om de sikres likebehandling. Her venter vi fortsatt på svar.\n\nHøyres mål er et inkluderende, mangfoldig og godt offentlig skole- og barnehagetilbud som ser hvert enkelt barn. Samtidig mener vi det er positivt at private aktører kan bidra med nye ideer, annen pedagogikk eller andre faglig tilbud. Det gjør det offentlige tilbudet bedre, og det sikrer at flere barn får et tilbud som er riktig for dem.