Rett før påske gikk det en debatt i stortingssalen om det viktigste angrep på ytringsfriheten i Norge. Temaet var attentatforsøket på William Nygaard, redaktøren for den norske utgivelsen av Salman Rushdis bok Sataniske vers. Det var nærmest tomt i salen. Tre stykker satt der. To fra Høyre en fra Venstre og statsråd Mehl. Attentatforsøket på Nygaard ble bestilt av den iranske lederen Khomeini, det er mye som tilsier at personell ved den iranske ambassaden var instrumentelle i angrepet. Det er klart at den iranske lederen lot seg provosere, og inspirerte til angrep fordi Ryshdi satte blekk på papir.\n\nDet er ikke mange år siden læreren Samuel Paty ble halshugd fordi han viste Muhammed karikaturer i klasserommet. Hans mål var ikke å provosere men å undervise i demokratiforståelse. En far lot seg provosere og var en viktig bidragsyter til at en 18 år gammel tsjetsjener tok kniven i egen hånd og gjennomførte drapet. I etterkant av drapet ble også Paty beskyldt for å provosere. \n\nDe tegninger han viste var de samme som resulterte i angrepet på Charlie Hebdo og drapet på de fleste ansatte ved redaksjonen. Tegninger som provoserte, tegninger som såret følelser. Få har turte å tegne eller publisere karikaturer av Muhammed etter dette brutale angrepet.\n\nDe fleste som er gamle nok husker karikaturstriden fra midten av 2000-tallet, reaksjonene fra vår daværende utenriksminister og kravet om ytringsansvar. Det jeg hører nå er den samme tonen som tidligere. De samme ordene, den samme tilnærmingen. \n\nEnkelte journalister mener at vi her oppe på berget forstår ikke hvordan vi sårer muslimenes følelser. Burde ikke spørsmålet være hvorfor folk i Midtøsten ikke forstår ytringsfriheten og hvor sentral denne friheten er for å skape et velfungerende demokrati? Det er ikke mange år siden de samme journalistene kunne opplyse oss om at den arabiske våren handlet om frihet og demokrati. Mange av innvandrerne fra Midtøsten som bor i Sverige i dag bodde i Midtøsten under den arabiske våre, hvorfor aksepterer de ikke bruken av ytringsrommet. Hvorfor bruker de ikke dette rommet og tar til motmæle, men heller bruker stein, brannbomber og andre våpen?\n\nNår vi er ferdig med å krangle om hvem som har skylden for bilbrenning, angrep på politiet og den blindvolden som finner sted i Sverige er det kanskje greit å reflektere over hvor liten forståelse enkelte grupper og individer har for frie ytringer, og hvor avgjørende dette er for våre demokratier, og hvorfor vi er så avhengig av å verne om den. \n\nSåre følelser eller ei, i ingen andre sammenhenger anser vi en voldsutøver for å være et offer. Et hjelpeløst vesen uten evne til å påvirke egne handlinger. Vi må kunne forvente mer av våre naboer, klassekamerater og kolleger. Mennesker som av egen fri vilje bor her med oss. Vi må kunne forvente mer, mye mer. Noe annet vil være urimelig, og alle unnskyldningen og bortforklaringer forblir nettopp det.\n\nTil slutt, vestlige demokratier er i minoritet globalt, og om noe så trenger disse demokratiene å beskyttes.

2022-04-18 17:44:30

Orginalt innlegg på Facebook

Rett før påske gikk det en debatt i stortingssalen om det viktigste angrep på ytringsfriheten i Norge. Temaet var attentatforsøket på William Nygaard, redaktøren for den norske utgivelsen av Salman Rushdis bok Sataniske vers. Det var nærmest tomt i salen. Tre stykker satt der. To fra Høyre en fra Venstre og statsråd Mehl. Attentatforsøket på Nygaard ble bestilt av den iranske lederen Khomeini, det er mye som tilsier at personell ved den iranske ambassaden var instrumentelle i angrepet. Det er klart at den iranske lederen lot seg provosere, og inspirerte til angrep fordi Ryshdi satte blekk på papir.\n\nDet er ikke mange år siden læreren Samuel Paty ble halshugd fordi han viste Muhammed karikaturer i klasserommet. Hans mål var ikke å provosere men å undervise i demokratiforståelse. En far lot seg provosere og var en viktig bidragsyter til at en 18 år gammel tsjetsjener tok kniven i egen hånd og gjennomførte drapet. I etterkant av drapet ble også Paty beskyldt for å provosere. \n\nDe tegninger han viste var de samme som resulterte i angrepet på Charlie Hebdo og drapet på de fleste ansatte ved redaksjonen. Tegninger som provoserte, tegninger som såret følelser. Få har turte å tegne eller publisere karikaturer av Muhammed etter dette brutale angrepet.\n\nDe fleste som er gamle nok husker karikaturstriden fra midten av 2000-tallet, reaksjonene fra vår daværende utenriksminister og kravet om ytringsansvar. Det jeg hører nå er den samme tonen som tidligere. De samme ordene, den samme tilnærmingen. \n\nEnkelte journalister mener at vi her oppe på berget forstår ikke hvordan vi sårer muslimenes følelser. Burde ikke spørsmålet være hvorfor folk i Midtøsten ikke forstår ytringsfriheten og hvor sentral denne friheten er for å skape et velfungerende demokrati? Det er ikke mange år siden de samme journalistene kunne opplyse oss om at den arabiske våren handlet om frihet og demokrati. Mange av innvandrerne fra Midtøsten som bor i Sverige i dag bodde i Midtøsten under den arabiske våre, hvorfor aksepterer de ikke bruken av ytringsrommet. Hvorfor bruker de ikke dette rommet og tar til motmæle, men heller bruker stein, brannbomber og andre våpen?\n\nNår vi er ferdig med å krangle om hvem som har skylden for bilbrenning, angrep på politiet og den blindvolden som finner sted i Sverige er det kanskje greit å reflektere over hvor liten forståelse enkelte grupper og individer har for frie ytringer, og hvor avgjørende dette er for våre demokratier, og hvorfor vi er så avhengig av å verne om den. \n\nSåre følelser eller ei, i ingen andre sammenhenger anser vi en voldsutøver for å være et offer. Et hjelpeløst vesen uten evne til å påvirke egne handlinger. Vi må kunne forvente mer av våre naboer, klassekamerater og kolleger. Mennesker som av egen fri vilje bor her med oss. Vi må kunne forvente mer, mye mer. Noe annet vil være urimelig, og alle unnskyldningen og bortforklaringer forblir nettopp det.\n\nTil slutt, vestlige demokratier er i minoritet globalt, og om noe så trenger disse demokratiene å beskyttes.