En tur på langfredagsfjæra byr på både naturopplevelser og mulighet for ettertanke. Bergsildra som biter seg fast på karrige berg. En blåskjellkoloni som får luftet seg litt mens den venter på at langfjæra er historie igjen for denne gang. Og merker etter generasjoners innsats for inntekt, velferd og velstand.\n\nVed Naustholmen står ett av merkene igjen som forteller om oldefars liv som fiskarbonde. Søyla som bar det ene framhjørnet av brygga han bygde kan få være symbolet over kystfolket som aldri mista trua eller arbeidslysten. Som dyrket jorda og gjorde unna utallige fjøsstell - men som hentet inntekt og optimisme fra havet. Oldefar kom til Selnes i 1910, og med det startet ei lang byggetid. Mens første verdenskrig raste, bygde de hus, fjøs, uthus og eldhus. Etter krigen ble brygga reist, og et notbruk skulle ta form. En sjark og ei skøyte kom til etterhvert. Etter de harde tredveårene og fem lange år med okkupasjon var det igjen tid for gjenreising. Her på Helgelandskysten var nesten hvert eneste hus et flyktningemottak, der folk fra nedbrente Troms og Finnmark fikk husrom det siste halvåret av andre verdenskrig, og til de kunne dra heim igjen for å starte livene sine på nytt.\n\nDet er grufullt å se hvordan historien gjentar seg, og uskyldige mennesker igjen rammes av krig. Bildene fra Ukraina forteller forferdelige historier som all verdens propaganda ikke kan tildekke i lengden. Det ukrainske folket kjemper heroisk for sin frihet - og for sitt liv. De må få støtten de trenger, og vi må stille opp for de som trenger opphold. Hvordan og når krigen tar slutt er det ingen som vet. Men den kommer til å ta slutt, og jeg tror på ei tid da det ukrainske folk kan få starte sin gjenreisning.

2022-04-15 21:16:34

Orginalt innlegg på Facebook

En tur på langfredagsfjæra byr på både naturopplevelser og mulighet for ettertanke. Bergsildra som biter seg fast på karrige berg. En blåskjellkoloni som får luftet seg litt mens den venter på at langfjæra er historie igjen for denne gang. Og merker etter generasjoners innsats for inntekt, velferd og velstand.\n\nVed Naustholmen står ett av merkene igjen som forteller om oldefars liv som fiskarbonde. Søyla som bar det ene framhjørnet av brygga han bygde kan få være symbolet over kystfolket som aldri mista trua eller arbeidslysten. Som dyrket jorda og gjorde unna utallige fjøsstell - men som hentet inntekt og optimisme fra havet. Oldefar kom til Selnes i 1910, og med det startet ei lang byggetid. Mens første verdenskrig raste, bygde de hus, fjøs, uthus og eldhus. Etter krigen ble brygga reist, og et notbruk skulle ta form. En sjark og ei skøyte kom til etterhvert. Etter de harde tredveårene og fem lange år med okkupasjon var det igjen tid for gjenreising. Her på Helgelandskysten var nesten hvert eneste hus et flyktningemottak, der folk fra nedbrente Troms og Finnmark fikk husrom det siste halvåret av andre verdenskrig, og til de kunne dra heim igjen for å starte livene sine på nytt.\n\nDet er grufullt å se hvordan historien gjentar seg, og uskyldige mennesker igjen rammes av krig. Bildene fra Ukraina forteller forferdelige historier som all verdens propaganda ikke kan tildekke i lengden. Det ukrainske folket kjemper heroisk for sin frihet - og for sitt liv. De må få støtten de trenger, og vi må stille opp for de som trenger opphold. Hvordan og når krigen tar slutt er det ingen som vet. Men den kommer til å ta slutt, og jeg tror på ei tid da det ukrainske folk kan få starte sin gjenreisning.