En grå tirsdagsmorgen på slutten av åttitallet, trøtte elever står utenfor klasserommet. I bestemte raske skritt kom han, et vennlig og tydelig go morn, døra låses opp, boka klaskes i bordet, jakka kastes og han er klar. Klar til å gi oss kunnskap. Med store krav til oss (og seg sjøl), et smittende engasjement og strålende humør klarte han det, å gi oss kunnskap. Gunnar Thorbjornsen gjorde tidligere fredsprisvinner Elie Wiesels ord til sine og våre: "Det er ikke hatet som er kjærlighetens verste fiende, sa han, det er likegyldigheten." Dette er en viktig grunn til at jeg valgte som jeg gjorde for endel år siden. Etter videregående og et halvhjerta forsøk på universitetet ble det miljøbevegelsen. Jeg ble ikke en gang en halvstudert røver. Norge har mange gode lærere, folk som betyr enormt mye for oss i den delen av livet hvor vi prøver å finne ut av hva vi skal bli og gjøre. Jeg husker fire av mine lærere spesielt godt. De lærte meg det viktigste, tenk sjøl. En av dem var Gunnar. Gunnar jobba i 42 år på Adolf Øiens Skole i Trondheim. Jeg var heldig å ha han som lærer et par av disse årene. I går var jeg på mottagelse for å feire hans enorme innsats i skolen, det samme var mange andre tidligere elever. Alle hadde sine fine historier om læreren som hadde sett dem, brydd seg om dem og hjulpet dem til å ta kloke valg. Så tusen takk Gunnar, tusen takk til alle lærere der ute. Tusen takk for det dere har betydd og betyr!

2018-09-14 20:02:00

Orginalt innlegg på Facebook