Jeg orker ikke en krig til\n\nsa moren min i morges. Da hun var liten måtte hun løpe til bomberommene da nazistenes bomber knuste London. Etterpå gikk hun tilbake mellom hus i ruiner og døde mennesker. Hun vet hvordan barn i ukrainske byer har det nå.\n\nDe fleste av oss vet det ikke. Hva kan vi gjøre?\n\nVi skal støtte dem av all vår makt. Vise at vi er rasende og fortvilet over det som skjer mot medmennesker. Vi kjenner innerst i hjertet at ukrainerne er oss selv. Vi skal protestere, sanksjonere, kanskje til og med gjøre noe som koster litt for oss selv. Vi har våknet og blitt bekymret for freden og demokratiet.\n\nMen skal vi gi Ukraina våpen? Enda mer våpen og enda mer død til en krig der det er alt for mye våpen og død allerede? Jeg holder med dem som sier nei. Jeg er på parti med de som mener at fred alltid må være bedre enn krig. Jeg ønsker av alle krefter å overbevise meg selv om at våpen ikke er svaret.\n\nMen jeg greier ikke. Det finnes et punkt der ondskapen og volden er så absolutt at den ikke kan møtes med annet enn motstand. Nå heter det punktet Putin. Han bryr seg ikke om at barn må løpe til bomberom. Fredsønsker og skuddsikre vester stopper ikke Putins tanks. \n\nJeg er redd folk flest er sånn: Når noen skyter på våre aller innerste verdier vil vi sloss. Jeg er sånn, selv om det hadde vært bedre om jeg ikke var det.\n\nDet er derfor selv vi i fredelige Norge produserer nettopp det: Våpen. Fordi vi innerst inne vet at det kan bli bruk for dem. Nå ber ukrainerne om våpen til å forsvare seg mot våpen. Jeg er lei for det, men når vi selv har det, må vi gi dem det. \n\nMen så må vi skjønne at vi ikke finner fred bare ved å ha opplagte rasshøl som Putin som fiender. Det er først når solidariteten rekker bredt nok at den funker.\n\nSolidariteten må også nå de som er langt borte. Da Assad, og russerne (de samme russerne som de i Ukraina) bombet sykehus i Syria, så vi på i lammet forferdelse. Men det var så langt vekk. Det var ingenting vi kunne gjøre. \n\nEller det er for nært. Tenk for eksempel på en fyr som rusler smilende omkring i USA: George W Bush jr. drepte flere hundre tusen mennesker i Irak, begrunnet med en reaksjonær løgn som han og kompisene hans bare fant opp. Akkurat som Putin. Men Bush er jo vår venn. Norge har aldri krevd at han stilles for en internasjonal krigsforbryterdomstol.\n\nVi orker ikke flere kriger. Men vi er nødt til å stille opp når alt står på spill. Fred får vi bare hvis vi krever det samme av oss selv og vennene våre, som vi krever av de vi liker aller dårligst.

2022-03-01 23:06:24

Orginalt innlegg på Facebook

Jeg orker ikke en krig til\n\nsa moren min i morges. Da hun var liten måtte hun løpe til bomberommene da nazistenes bomber knuste London. Etterpå gikk hun tilbake mellom hus i ruiner og døde mennesker. Hun vet hvordan barn i ukrainske byer har det nå.\n\nDe fleste av oss vet det ikke. Hva kan vi gjøre?\n\nVi skal støtte dem av all vår makt. Vise at vi er rasende og fortvilet over det som skjer mot medmennesker. Vi kjenner innerst i hjertet at ukrainerne er oss selv. Vi skal protestere, sanksjonere, kanskje til og med gjøre noe som koster litt for oss selv. Vi har våknet og blitt bekymret for freden og demokratiet.\n\nMen skal vi gi Ukraina våpen? Enda mer våpen og enda mer død til en krig der det er alt for mye våpen og død allerede? Jeg holder med dem som sier nei. Jeg er på parti med de som mener at fred alltid må være bedre enn krig. Jeg ønsker av alle krefter å overbevise meg selv om at våpen ikke er svaret.\n\nMen jeg greier ikke. Det finnes et punkt der ondskapen og volden er så absolutt at den ikke kan møtes med annet enn motstand. Nå heter det punktet Putin. Han bryr seg ikke om at barn må løpe til bomberom. Fredsønsker og skuddsikre vester stopper ikke Putins tanks. \n\nJeg er redd folk flest er sånn: Når noen skyter på våre aller innerste verdier vil vi sloss. Jeg er sånn, selv om det hadde vært bedre om jeg ikke var det.\n\nDet er derfor selv vi i fredelige Norge produserer nettopp det: Våpen. Fordi vi innerst inne vet at det kan bli bruk for dem. Nå ber ukrainerne om våpen til å forsvare seg mot våpen. Jeg er lei for det, men når vi selv har det, må vi gi dem det. \n\nMen så må vi skjønne at vi ikke finner fred bare ved å ha opplagte rasshøl som Putin som fiender. Det er først når solidariteten rekker bredt nok at den funker.\n\nSolidariteten må også nå de som er langt borte. Da Assad, og russerne (de samme russerne som de i Ukraina) bombet sykehus i Syria, så vi på i lammet forferdelse. Men det var så langt vekk. Det var ingenting vi kunne gjøre. \n\nEller det er for nært. Tenk for eksempel på en fyr som rusler smilende omkring i USA: George W Bush jr. drepte flere hundre tusen mennesker i Irak, begrunnet med en reaksjonær løgn som han og kompisene hans bare fant opp. Akkurat som Putin. Men Bush er jo vår venn. Norge har aldri krevd at han stilles for en internasjonal krigsforbryterdomstol.\n\nVi orker ikke flere kriger. Men vi er nødt til å stille opp når alt står på spill. Fred får vi bare hvis vi krever det samme av oss selv og vennene våre, som vi krever av de vi liker aller dårligst.