Bør vi frykte robotene? Tidligere i sommer hadde jeg på trykk et innlegg om roboter, arbeidsliv og velferd i Dagens Næringsliv. Det kan du lese her :) -- Økt bruk av roboter er forutsetningen for at vi skal kunne skape samfunn der mennesker kan jobbe litt mindre og leve litt mer. Som finanspolitiker er det to spørsmål jeg er spesielt opptatt av: hvordan vi skal sikre fortsatt sunn produktivitetsvekst, og hvordan fruktene av den veksten skal fordeles. Halvparten av alle unge nordmenn frykter robotenes inntog i arbeidslivet. Men produktivitetsveksten robotene gir oss definerer hvilke muligheter vi har i fremtiden. Velstandsøkningen i Norge siden 1970 forklares hovedsakelig med økt produktivitet. Hver time vi jobber, produserer vi større og større verdier. Innovasjon frigjør arbeidskraft. Og det er nettopp dette som har gjort det mulig å skape velferdsstaten; Produktivitetsøkningen i jordbruk, industri, kommunikasjon og husholdninger har gjort at arbeidskraften har flyttet seg fra landbruk, kjøkkenbenk og industri og over i blant annet velferdstjenester. Samtidig sikrer stadig høyere produktivitetsutvikling i industri- og tjenestesektor skatteinntekter og overskudd som kan brukes til å finansiere velferdsstaten. Fordi det er mye vanskeligere å erstatte mennesker med maskiner i velferdstjenestene, kommer vi til å trenge stadig flere folk i eldreomsorg, helse og utdannelse. Roboter i varehandel, transport og industri vil gjøre det mulig å frigjøre arbeidskraften vi trenger for å løse samfunnets utfordringer. Men produktivitetsveksten har ikke bare blitt brukt til å bygge velferdsstaten. Den har også gjort oss veldig mye rikere, og skapt et forbruk som nå er i ferd med å ødelegge planeten vår. Og ikke all produktivitetsvekst kommer fra teknologisk utvikling. Noen ganger er det mennesker som blir utnyttet hardere. Renholder, hjelpepleier og bussjåfør er eksempler på yrker der effektivitetskrav ofte går på bekostning av helsen. Produktivitetsvekst i seg selv kan ikke være et mål dersom det bidrar til å gjøre samfunnet verre å leve i. Om veksten fortsetter å føre til økte lønninger, vil økt forbruk gi alvorlige miljøkonsekvenser jeg ikke tror samfunnet vårt er i stand til å bære. Derfor er det avgjørende at en del av produktivitetsveksten hentes ut som økt fritid, ikke økt lønn. Og en større del av veksten må hentes inn til fellesskapet gjennom skatteseddelen, mest fra dem som har mest, slik at samfunnet får de ressursene vi trenger for å sikre infrastruktur, velferd og gode fellesløsninger. Om vi ikke gjennomfører en slik omfordeling, vil vi i 2060 ha et Norge der mange fler har råd til å kjøpe seg ny Lamborghini, mens veiene forfaller. Alt dette hviler på forutsetningen om at vi klarer å bli mer produktive. Norge er allerede et høyproduktivt samfunn, og en av årsakene til det er at vi har et arbeidsliv kjennetegnet av høy grad av medbestemmelse og faste ansettelser, som gjør at folk tørr å si ifra og komme med forslag til forbedringer. I tillegg har vi høyt nivå av tillit som gir mindre behov for uproduktive kontrollregimer. Dessverre er disse delene av det norske arbeidslivet under stadig press, spesielt på grunn av fallende medlemskap i fagbevegelsen. Effektivitetsforbedringer i bedrifter er viktig, men det er først når robotene tar over oppgavene at produktiviteten skyter i været. Nylige eksempler på dette er nettbank og elektroniske bomstasjoner. Her har Norge et stort fortrinn, nemlig vårt høye lønnsnivå. Som økonomiprofessor Kalle Moene har påpekt i disse spaltene, så er høye lønnskostnader en viktig forklaring på hvorfor Norge ligger på annenplass internasjonalt i å utnytte ny teknologi. Dyr arbeidskraft gjør at det lønner seg å erstatte mennesker med maskiner. I USA bruker de fortsatt sjekkhefter, og det sitter mennesker i bomstasjoner langs motorveien. Det viser hvordan billig arbeidskraft hindrer en nødvendig omstilling. Norsk fagbevegelse har tradisjonelt vært positive til å ta i bruk ny teknologi, selv om det blir færre ansatte. Tanken er at det blir færre, men sikrere arbeidsplasser. Men det forutsetter gode velferdsordninger, arbeidsledighetstrygd og mulighet for omskolering, slik at folk har noe å leve av mens de leter etter ny jobb. Erfaringen fra Norges historie er at dersom vi klarer å sikre omfordeling, så legger vi samtidig grunnlaget for fortsatt produktivitetsvekst, og flere roboter, i fremtiden.

2018-08-01 19:30:00

Orginalt innlegg på Facebook

Bør vi frykte robotene?

(DN+) Økt bruk av roboter er forutsetningen for at vi skal kunne skape samfunn der mennesker kan jobbe litt mindre og leve litt mer.