Traumer og krenkelseserfaringer, ikke minst fra barndom og oppvekst, er en veldig viktig årsak til mange av problemene vi ser i samfunnet: frafall i skolen, kriminalitet, selvmord, rus, fattigdom, tidlig uførhet, «atferdsvansker», psykiske problemer... Men, som de som har lest boka mi vet: dette er et fullstendig underkommunisert samfunnsproblem. Tusenvis av barn får ødelagt barndommen sin pga vold og krenkelser, uten at de en gang vet at det som skjer med dem er galt. Lidelsen deres blir mangedobla pga tabuene som omgir dem. Barna tror sånt er normalt, og at det er deres skyld. Skam og kronisk stress ødelegger mennesker. Og det ødelegger for muligheten til å kunne hjelpe folk. Mange mennesker går rundt og tror at det er dem det er noe galt med. At de fortjente det. At de er syke. Og i deler av hjelpeapparatet kastes det diagnoser etter dem som bekrefter at de er det - syke. Men de trenger jo å få høre at reaksjonene deres er normale, gitt de uakseptable handlingene de har blitt utsatt for! I går fikk jeg enda en henvendelse fra en som hadde lest boka mi, og som bl.a la vekt på hvor viktig det var for henne å møte en psykolog som fikk henne til å skjønne at det ikke var henne det var noe galt med, men overgriperen. Sånt virker bedre enn all verdens antidepressiva. Derfor jubler jeg over at vi snart skal dra en stor gjeng fra Oslo til Wisconsin i USA for å høre hvorfor de bestemte seg for å bli USAs første «traumeinformerte» stat. De har lært opp medarbeiderne sine så de skal forstå hvordan traumer kommer til uttrykk, og hvordan de skal hjelpe. Og jeg gleder meg vilt til å høre hva det har gjort med dem og hvordan de nå møter innbyggerne sine! Jeg har f.eks hørt at de har slutta å utvise skoleelever, rett og slett fordi de forstår bedre hva atferdsproblemer egentlig handler om, og at de i stedet finner kloke strategier i møte med de barna og ungdommene som har det vanskelig. Kanskje blir Oslo Norges første traumeinformerte fylke? Det første som virkelig tok innover seg hvor utbredt krenkelser, vold og overgrep er i samfunnet og gjorde noe med det? Fordi vi vil gi alle barn en trygg og god oppvekst, behandle folk med respekt, gi hjelp som virkelig hjelper og få flest mulig ungdommer gjennom en fullført skolegang, sånn at de slipper å være i en utsatt posisjon, men heller kan klare seg selv. Det krever nemlig mer enn ekstra undervisning og gode norsk- og mattelærere. Det krever at vi forstår hva de unge strever med, sånn at vi virkelig kan hjelpe.

2018-02-27 21:37:31

Orginalt innlegg på Facebook