Her er historien om en hest og en helsesøster. Men egentlig handler det om ungdom. 🐎 Hesten Joe var en misforstått hest. Eierne prøvde alt de kjente av metoder for å få ham til å oppføre seg ordentlig: strammere bitt, mer pisk og kjeft. Joe ble vanskeligere og vanskeligere. Til slutt ble han solgt til nye eiere. - Joe er misforstått, sa de. - Han trenger kjærlighet og trygghet. Og mestring! De pøste på. Sakte, men sikkert begynte Joe å tenke at han var en bra hest. God nok! Han fikk selvtillit, turte mer. Da tenkte eierne: - Vi må gi ham flere utfordringer! Så han ikke kjeder seg, så han strekker seg og lærer noe nytt. De satte i gang, og sakte, men sikkert ble den vanskelige hesten en fantastisk ridehest. Det vet jeg, for jeg har prøvd ham selv. 🙋‍♀️For noen år siden traff jeg helsesøster Jorunn Opsal på Stovner for første gang. Hun hadde samtalegrupper med unge gutter som lærerne var litt redde for. Blant guttene hun hadde i gruppe kom det fram at alle møte leite i hukommelsen for å komme på at voksne noen gang hadde vært ålreite med dem. Noen kom ikke på et eneste eksempel. Jorunn sin jobb var ikke-moraliserende, sa hun. Guttene visste godt hva galt de gjorde. Det var de voksne som måtte endre seg. I kveld får vi gjennom ti millioner til trygge ungdomsskoler og over 80 millioner til en barne- og ungdomspakke (fritidsklubber, fritidstilbud osv) i Oslo. Jeg jubler, og tenker på de flotte folka som jobber rundt på ungdomsklubber og skoler, i idrettslag og frivilligheten i byen. Nå begynner jobben med å bruke pengene så ungdom får oppleve det samme som ridehesten Joe og guttene til Jorunn på Stovner: opplevelser som får dem til å vokse. Som får dem til å skjønne at de duger, at de er gode nok. At de får erfare at andre - at voksne - er til å stole på. At de får påvirke sin egen framtid.

2018-06-20 21:09:07

Orginalt innlegg på Facebook