Vi er alle avhengige av maten som norske bønder produserer. Derfor er vi alle avhengige av en ny landbrukspolitikk!\n\nPå dette bildet er jeg i Trollheimen sammen med geitekillingene til mine venner i Grindal Ysteri, på vei til seters for å gjøre dem fete.. og glade! Jeg har alltid vært glad i dyr, og som voksen har jeg også blitt mer og mer opptatt av landbruk og matsystemer.\n\nLandbrukspolitikk kan være vanskelig, men det er også ganske enkelt: Det må lønne seg for bonden å drive miljøvennlig og dyrevennlig, og bruke lokale ressurser til å dyrke grønnsaker, poteter, korn og dyrefôr, uansett størrelse på gården. Derfor trenger vi flere bønder, ikke stadig færre med større gårder. Dyrene skal også kunne ha gode liv hvor de kan utfolde seg og trives. Det går ikke hvis kjøtt og melk skal være billigst mulig. Det går heller ikke hvis butikkjedene stikker av med store overskudd fra maten som selges, mens bøndene blir sittende uten penger til å investere i bedre fjøs eller skaffe hjelp på gården.\n\nDette begynte jeg å tenke på igjen i dag, etter å ha lest denne tydelige teksten fra bonde og partikollega Marianne Aschehoug Lunåsmo om den pågående matkrisen (les den du også): https://www.nrk.no/ytring/rad-til-a-vaere-bonde-1.15839799\n\nMålet i landbrukspolitikken kan ikke være å produsere mest mulig mat fortest mulig, men å produsere bærekraftig, dyrevennlig og variert på de ressursene som Norge har. Mange bønder anstrenger seg for å få det til, men føler seg presset fra alle kanter. Dessverre har både høyresiden og sittende regjering sviktet i å snu utviklingen. Viktige stemmer i #bondeopprøret prøver å varsle om mangelen på bakkekontakt, men vil de bli hørt? \n\nHva mener du? Hva skal til for at flere blir engasjert i matpolitikk og regjeringen skal tørre å ta grep?

2022-02-10 21:38:12

Orginalt innlegg på Facebook

Vi er alle avhengige av maten som norske bønder produserer. Derfor er vi alle avhengige av en ny landbrukspolitikk!\n\nPå dette bildet er jeg i Trollheimen sammen med geitekillingene til mine venner i Grindal Ysteri, på vei til seters for å gjøre dem fete.. og glade! Jeg har alltid vært glad i dyr, og som voksen har jeg også blitt mer og mer opptatt av landbruk og matsystemer.\n\nLandbrukspolitikk kan være vanskelig, men det er også ganske enkelt: Det må lønne seg for bonden å drive miljøvennlig og dyrevennlig, og bruke lokale ressurser til å dyrke grønnsaker, poteter, korn og dyrefôr, uansett størrelse på gården. Derfor trenger vi flere bønder, ikke stadig færre med større gårder. Dyrene skal også kunne ha gode liv hvor de kan utfolde seg og trives. Det går ikke hvis kjøtt og melk skal være billigst mulig. Det går heller ikke hvis butikkjedene stikker av med store overskudd fra maten som selges, mens bøndene blir sittende uten penger til å investere i bedre fjøs eller skaffe hjelp på gården.\n\nDette begynte jeg å tenke på igjen i dag, etter å ha lest denne tydelige teksten fra bonde og partikollega Marianne Aschehoug Lunåsmo om den pågående matkrisen (les den du også): https://www.nrk.no/ytring/rad-til-a-vaere-bonde-1.15839799\n\nMålet i landbrukspolitikken kan ikke være å produsere mest mulig mat fortest mulig, men å produsere bærekraftig, dyrevennlig og variert på de ressursene som Norge har. Mange bønder anstrenger seg for å få det til, men føler seg presset fra alle kanter. Dessverre har både høyresiden og sittende regjering sviktet i å snu utviklingen. Viktige stemmer i #bondeopprøret prøver å varsle om mangelen på bakkekontakt, men vil de bli hørt? \n\nHva mener du? Hva skal til for at flere blir engasjert i matpolitikk og regjeringen skal tørre å ta grep?