Korona er ikke en stor trussel for de fleste barn og unge. Men konsekvensene av pandemitiltakene er. Mangel på sosial kontakt, motivasjon og læring er farlig. Regjeringen sier de prioriterer barn og unge. Da må de, i tillegg til å lette på tiltak, kompensere for belastningen elevene har vært utsatt for. Det har de så langt ikke gjort. I stedet har de kuttet i pengene som skulle gått til elevene som har slitt med følger av pandemien. Vi er inne i det tredje koronaskoleåret. Uendelig lenge for dem som er midt i barndommen eller ungdomstida si. Pandemien har vart lenge nok til at vi vet hvordan den påvirker barn og unge. Vi har faglig grunnlag for å si at skolestenging er skadelig. Arbeidsutvalget som så på tapt læring under pandemien, slår fast at hovedutfordringene i skolen var mangel på tilhørighet i det faglige og sosiale læringsfellesskapet. Pandemi-elevene var mer ensomme og slet mer psykisk. Motivasjon og mestring dalte, og det ble mer bekymringsfullt fravær. For Venstre har det vært et mål at ingen skal ta med seg pandemiskapte problemer videre i livet. Skolene og lærerne har gjort alt de kan, og mer til. Når vi skal hjelpe elevene som har fått faglige eller sosiale utfordringer på grunn av langvarige smitteverntiltak, trengs mer penger. Derfor satte Venstre og den blågrønne regjeringen av penger til å ta igjen tapt læring, helt fra pandemiens utbrudd. Potten gikk i først til de mest sårbare elevene, men ble etter hvert en generell ordning. For pandemien rammet alle, på ulikt vis. Før regjeringsskiftet i høst, foreslo vi 240 millioner kroner til dette formålet i 2022. Ap- og Sp-regjeringen ble enige med SV om å kutte denne potten med ti prosent. To uker etter at regjeringen kuttet i pengene som skulle gå til elevene, kom omikron og ny, nasjonal nedstenging. Spesielt hardt gikk det utover videregåendeelevene, som ble satt på rødt nivå og stor grad av hjemmeskole igjen. Heller ikke da rettet regjeringen opp kuttet sitt – i en tid hvor behovet for bedre oppfølging økte. Pengene til tapt læring kunne gått til leksehjelp, ettermiddagsskole, flere miljøarbeidere eller f. eks. til å styrke kontaktlærerrollen. Venstre tror nedstengingen på grunn av omikron har gjort at flere elever trenger slik hjelp. Derfor har vi også foreslått 200 millioner ekstra til dette i år. Vi foreslår også 300 millioner kroner til sommerskoletilbud. 228 kommuner hadde slike tilbud i fjor, slik at elever som trengte faglig eller sosialt påfyll, kunne få det. Det får de ikke i år, for regjeringen setter ikke av en krone til sommerskole. Venstre prioriterer barn og unge, i ord og handling. Jeg håper regjeringen vil snu, og gjøre det samme.

2022-01-26 18:17:28

Orginalt innlegg på Facebook

Korona er ikke en stor trussel for de fleste barn og unge. Men konsekvensene av pandemitiltakene er. Mangel på sosial kontakt, motivasjon og læring er farlig. Regjeringen sier de prioriterer barn og unge. Da må de, i tillegg til å lette på tiltak, kompensere for belastningen elevene har vært utsatt for. Det har de så langt ikke gjort. I stedet har de kuttet i pengene som skulle gått til elevene som har slitt med følger av pandemien. Vi er inne i det tredje koronaskoleåret. Uendelig lenge for dem som er midt i barndommen eller ungdomstida si. Pandemien har vart lenge nok til at vi vet hvordan den påvirker barn og unge. Vi har faglig grunnlag for å si at skolestenging er skadelig. Arbeidsutvalget som så på tapt læring under pandemien, slår fast at hovedutfordringene i skolen var mangel på tilhørighet i det faglige og sosiale læringsfellesskapet. Pandemi-elevene var mer ensomme og slet mer psykisk. Motivasjon og mestring dalte, og det ble mer bekymringsfullt fravær. For Venstre har det vært et mål at ingen skal ta med seg pandemiskapte problemer videre i livet. Skolene og lærerne har gjort alt de kan, og mer til. Når vi skal hjelpe elevene som har fått faglige eller sosiale utfordringer på grunn av langvarige smitteverntiltak, trengs mer penger. Derfor satte Venstre og den blågrønne regjeringen av penger til å ta igjen tapt læring, helt fra pandemiens utbrudd. Potten gikk i først til de mest sårbare elevene, men ble etter hvert en generell ordning. For pandemien rammet alle, på ulikt vis. Før regjeringsskiftet i høst, foreslo vi 240 millioner kroner til dette formålet i 2022. Ap- og Sp-regjeringen ble enige med SV om å kutte denne potten med ti prosent. To uker etter at regjeringen kuttet i pengene som skulle gå til elevene, kom omikron og ny, nasjonal nedstenging. Spesielt hardt gikk det utover videregåendeelevene, som ble satt på rødt nivå og stor grad av hjemmeskole igjen. Heller ikke da rettet regjeringen opp kuttet sitt – i en tid hvor behovet for bedre oppfølging økte. Pengene til tapt læring kunne gått til leksehjelp, ettermiddagsskole, flere miljøarbeidere eller f. eks. til å styrke kontaktlærerrollen. Venstre tror nedstengingen på grunn av omikron har gjort at flere elever trenger slik hjelp. Derfor har vi også foreslått 200 millioner ekstra til dette i år. Vi foreslår også 300 millioner kroner til sommerskoletilbud. 228 kommuner hadde slike tilbud i fjor, slik at elever som trengte faglig eller sosialt påfyll, kunne få det. Det får de ikke i år, for regjeringen setter ikke av en krone til sommerskole. Venstre prioriterer barn og unge, i ord og handling. Jeg håper regjeringen vil snu, og gjøre det samme.