I dag ble tidligere statsminister Kåre Willoch bisatt i Ullern kirke. Nedenfor kan du lese minnetalen jeg holdt på vegne av regjeringen. Kjære familie og venner av Kåre Willoch! I dag er vi samlet for å minnes en kjær ektemann, familiefar og bestefar – og i hele Norge, fra mange generasjoner, minnes vi en betydningsfull politiker, embedsmann og samfunnsdebattant - en av etterkrigstidens mest betydningsfulle i landet vårt. Kåre Willoch satte sitt preg på Norge gjennom flere tiår. Han var sentral i det norske samfunnet fra før jeg ble født, helt til mine barnebarn kom til verden. I ingen av de mange tiårene var hans stemme taus. Kåre Willoch var i sine møter med folk både elskverdig og høflig. Så legger jeg til med et og, og ikke et men; han var samtidig en sylskarp, kunnskapsrik og faglig sterk politiker som var respektert, anerkjent - og når det dro seg til, fra talerstoler og i debatt-studio; en fryktet motstander. Han ble statsminister i 1981, på toppen av en internasjonal høyrebølge. Willoch frontet den norske varianten, og gjennomførte med kraft endringer i det norske samfunnet. De var omstridte i sin samtid, men mange av dem ble varige. Kåre Willoch var en tydelig politiker. Noen mente at kjernen i hans verdisyn var at han var «fanatisk moderat». Vi er mange som husker Gro- og Kåre-duellene på 80-tallet. De var, målt med 1980-tallets standarder, ikke moderate. Og takk for det. De vitaliserte norsk politisk debatt og økte interessen - og fascinasjonen for politikk. Vi minnes i dag et samfunnsengasjement av enestående bredde. Innenriks og utenriks, økonomi, marked og velferd, hele spekteret, liketil velbegrunnete innlegg for å redde serveringsstedet Skjennungstua i Nordmarka, som Willoch mente var et fellesgode vi måtte bevare. Intet mindre. Ikke noe spørsmål var for lite for en kritisk eller entusiastisk, men alltid saklig mening eller ytring. I sitt ellers suverene ytre var Kåre Willoch også en som kunne skifte mening, vise respekt for tvil og innta nye standpunkter. Jeg opplevde det i flere av våre samtaler, en åpenhet og forståelse for at en sak hadde flere sider. Det kunne handle om palestinernes sak, klimapolitikkens nye krav eller barnefamiliens kår. I så måte var han et ideal og en motkraft i en skråsikker tid. Ved Kåre Willoch bortgang er det som en hel generasjon i norsk politikk respektfullt takker for seg. Vi som er politisk ansvarlige i vår tid, fra alle lag og alle deler av norsk politikk, takker respektfullt tilbake; for en lysende livsgjerning i politikkens, samfunnets og fellesskapets tjeneste. På vegne av regjeringen lyser jeg fred over Kåre Willochs minne.

2021-12-21 13:43:07

Orginalt innlegg på Facebook