Vi har nok en gang fått den fortvilende beskjeden om at smittesituasjonen er så alvorlig at vi må legge fra oss mye av friheten vi tar for gitt i hverdagen ellers. Slik situasjonen nå beskrives fra helsemyndighetene, er det vanskelig å være uenig i at vi trenger strengere tiltak for å unngå at helsevesenet kneler. Samtidig mener jeg vi må stille stadig høyere krav til begrunnelse for alle tiltak, både fordi vi har mer kunnskap nå enn i starten av pandemien, og fordi tiltakstrøttheten er stor, både for næringsaktører som blir ramma - men også blant hver og en av oss. Nå er det uansett avgjørende at det med strenge smitteverntiltak kommer rause avbøtende tiltak. Spesielt for alle dem som nå er usikre på om de klarer å betale desemberlønna til sine ansatte, og til alle ansatte som har fått eller venter på et permitteringsvarsel. Jeg sier som Sveinung Rotevatn har gjort i dag: hvor er tidsplanen for tiltakene til næringslivet? Det er bra at regjeringen sier at det kommer en lønnsstøtteordning. Og det er bra at den kommunale kompensasjonsordningen som skal fange opp alle dem som faller mellom to stoler, gjeninnføres. Men når? Bedriftene sliter nå. Avbestillingene har allerede rent inn noen uker. Med beskjeden om full skjenkestopp stenges hele utelivsnæringen i praksis ned. Vi må leve med tiltak. Men jeg tenker på alle dem som endelig hadde åpnet igjen. Som så lyset i tunnelen og hadde fått de ansatte tilbake på jobb. Satte fram stolene igjen. Alle de små butikkene, kaféene, restaurantene, barene og kulturaktørene som hadde ventet så lenge på desember med alle sine arrangementer og gode inntekter. Disse kan vi faktisk gjøre noe for, og det haster. Vi kan hjelpe bedriftene med å overleve, og vi kan redde julen til mange familier. Samtidig er ikke dette bare en tung tid for næringslivet. Det er det for oss alle. Verst selvfølgelig for dem koronasmitte er farligst for, og deres kjære. De som er avhengige av at vi alle gjør vår del av jobben, så de ikke blir livstruende syke. Jeg tenker på alle som har jobbet og jobbet og jobbet. Brutt alle overtidsregler og strukket seg mye lenger enn noen kan forvente, for å redde liv eller for å gi barna våre en mest mulig normal hverdag. Helsepersonell, ansatte i barnehager og skoler, kommunene som håndterer smitteverntiltak og vaksinering - de har stått i førstelinja lenge. De fortjener virkelig en helt vanlig jul, og en skikkelig lang ferie. Den tida vil komme. Men vi må innse at den ikke er nå. Mange vil gå en tøff jul i møte. Igjen sitter det studenter alene på hybelen og avslutter semesteret med digital undervisning. En del av oss vil tilbringe høytiden i karantene, og gå glipp av etterlengtet sosialt samvær. Og de som har lite fra før eller trenger ekstra hjelp og støtte, mister tilbud som ga livsglede. Til sist vil jeg si at man må ikke ha mistet jobben, være syk eller utsatt for å synes alt som nå skjer er kjipt. Jeg synes det er kjipt selv. Kjipt å avlyse julebord med kollegaer som har jobbet beinhardt i hele år, kjipt å sitte på hjemmekontor, kjipt å utsette førjulsaktiviteter med ungene, kjipt at det heller ikke i år blir juletrefest på 4- og 5-åringen. Vi må innstille oss på at vinteren blir annerledes i år også, og det er lov å være sur. Men først og fremst må vi være forsiktige, ta vaksine og ta vare på hverandre. https://www.venstre.no/artikkel/2021/12/14/kor-er-tidsplanen-for-tiltaka-for-naeringslivet/

2021-12-14 14:03:50

Orginalt innlegg på Facebook

Kor er tidsplanen for tiltaka for næringslivet?

Venstre-nestleiar Sveinung Rotevatn etterlyser tempo og føreseielegheit frå regjeringa. Det hastar med dei kompenserande tiltaka for eit næringsliv som er hardt ramma av koronatiltak. – […]