Elin Agdestein (H) kjemper om sin tredje stortingsperiode, og har ingen reserveplan om det ikke går. Siste politiker ut i Steinkjer24s portrettserie er Høyres stortingsrepresentant Elin Agdestein (64). Hun er utdanna ergoterapeut, men har også jobbet innen eiendomsutvikling. Agdestein har sittet på Stortinget på distriktsmandat siden 2013. På de fleste målinger ligger partiet an til å miste dette mandatet til Senterpartiet. Det betyr ikke at løpet er kjørt - Høyre kan til og med være relevante for utjevningsmandatet fra Nord-Trøndelag, i dag holdt av André Skjelstad. Men, som Agdestein selv sier, er det «rein bingo». Steinkjer24 møter henne på Hegge gård i Steinkjer, hvor Agdestein har rigget til hjemmekontor. Veteran – Dette er din fjerde stortingsvalgkamp, ja? – Det er den fjerde kampanjen, ja. Den første var i 2009, hvor jeg var andrekandidat. Den gangen fikk vi faktisk utjevningsmandat, som var første gang på 16 år at Høyre hadde mandat fra Nord-Trøndelag. Det var stas! Og det markerte starten på en styrking av Høyre som organisasjon i Nord-Trøndelag. – Det har veldig mye å si at vi har et mandat, og det er akkurat derfor det er så spennende nå! – Men jeg starta som tillitsvalgt i Høyre i 1985, i daværende Namdalseid kommune. – Hva gjorde at du landa på Høyre? – Først og fremst handler det om grunnverdiene til partiet - ikke så mye enkeltsaker, selv om skolepolitikken betød mye for meg i starten. Men det er det med troa på enkeltmennesket, og respekten for enkeltmennesket. Mangfold, valgfrihet, det er viktige ting for meg. Og politikk som har et generasjonsperspektiv! – Hva legger du i det? – Det er de lange linjene i politikken. Du må ha en bærekraftig velferd, og bærekraftig forvaltning av naturressurser, og så videre. Alltid valgkamp – Skjønner. Hvordan er valgkamplivet? Er det så godt som en enmannsoperasjon? – Ja, så godt som! Nei da, vi er flere på laget, altså. Men det har vært et veldig spesielt valgkampår - den starter ikke 1. august, vet du. Nå er den mer eller mindre sammenhengende, så er det innspurten som starter 1. august. – Men dette året har prega hvordan man kan drive de mer tradisjonelle aktivitetene - å møte folk, dra på husbesøk, stands, store debattarenaer. Alt det der har vært veldig annerledes, helt fram til nå nylig. Det har vært en helt annen måte å drive kommunikasjon på. Jeg tror vi vil se at sosiale medier spiller en veldig mye større rolle i denne valgkampen enn tidligere. Kanskje blir valget avgjort gjennom aktiviteter der også. – Er det bra, da? – Nja, det er både og. Det er jo en form for direkte velgerkontakt som foregår. Samtidig så har man veldig mye mindre kontroll over den arenaen. Men sosiale medier er en del av demokratiet, det også. – Nå er det veldig artig, for når det åpnes opp mer så har det vært mulig å dra ut og prate med folk. Det er alltid veldig gøy. Nå har vi også hatt alle martnan i Trøndelag - vi er som et omreisende sirkus! – Vi er Norges viktigste havbruksregion – Mener du at et borgerlig flertall vil være bedre for klimaet enn et rødgrønt flertall? – Jeg jobber for Høyres løsninger, ja. Det som jeg tenker er viktig, sånn sett, er at vi vil bygge på de ressursene vi har. Trøndelag har et fantastisk utgangspunkt, og kan ta en nasjonal lederrolle i det grønne skiftet, fordi vi har de næringene som vil lede an. Vi er Norges viktigste havbruksregion. Vi har skog, mineralnæring, energiproduksjon - vi er som et Norge i miniatyr. Men det som gjør Trøndelag helt unikt, er koblinga mellom naturressursene og miljøene rundt, sammen med kunnskaps- og teknologimiljøene i Trondheim. – For å forklare det: Hvorfor er dette en klimasak? – Jo, fordi å skulle fase ut oljen, og å få ned utslippene, det henger sammen med mye annet. Da må vi opp med aktiviteten i andre næringer. Derfor mener jeg det er så viktig å ha en politikk som tilrettelegger for det. Da kan vi ikke sette EØS-avtalen på spill, for eksempel, som enkelte på venstresida vil gjøre. Det ville blitt et hinder for eksempelvis havbruksnæringa, hvor vi planlegger nasjonalt å femdoble produksjonen - gitt at næringa oppfyller miljøkravene - som trenger å eksportere varer til det europeiske markedet. – Også det å sende større skatteregninger, eller favorisere utenlandsk eierskap på bekostning av norsk, som også er noe som et rødgrønt flertall vil gjøre, siden de vil øke formueskatten på arbeidende kapital. Det er en direkte favorisering av utenlandsk kapital på bekostning av norsk eierskap. Det synes jeg er veldig rart, fordi vi vet at den store andelen jobber i Norge består av små og mellomstore bedrifter. Det er noen store, men det blir stadig færre. – Om man hadde stilt en SV-politiker samme spørsmål, hadde vel muligens svaret vært et litt annet, og gått på anbudskultur og privat berikelse, for eksempel? – Jo da, men vi har en blandingsøkonomi i Norge. Vi kan ikke komme dit at alle typer tjenester skal leveres av det offentlige. Det har vi ikke råd til. Det blir dårligere, dyrere, og mindre valgfrihet for folk. Det blir færre som utfordrer på innholdet i tjenestene også. – Jeg synes det er helt skrekkelig at man bruker ord som «velferdsprofitører», ofte om kvinnelige gründere som har starta en privat barnehage, for eksempel. De har jobba knallhardt for å få det opp og gå, og kanskje ikke tatt ut særlig mye lønn heller, og så skal man liksom bli kategorisert i den gruppa der. Det synes jeg er helt forferdelig. – Det som Hanne Lise Fahsing (førstekandidat for Rødt i Nord-Trøndelag, journ.anm.) siktet til under martnasdebatten, var vel store konserner som flytter penger til utlandet. – Ja, jeg skjønner det. Det er noe annet. Det er ikke det som er hovedbildet i Trøndelag. – Men er de velferdsprofitører, da? – Nei, jeg vil ikke bruke det ordet. Jeg synes det er veldig negativt lada. Men det som er viktig er at kommunene stiller krav, både til innhold, og hvilke arbeidsvilkår man skal ha for å komme inn under støtteordninga, som kommunene administrerer. Jeg mener det at de aller fleste private barnehager har gode lønns- og arbeidsvilkår. Og har de ikke det - ja, da må man sette de kravene, da! Vil ha ungdommen tilbake til distriktene – Vi må snakke litt distriktspolitikk også. Tror du befolkningsutviklinga her kan snus? – Jeg tror i alle fall den kan påvirkes. Noe av det som har vært viktig for meg som stortingsrepresentant, har vært å sette distriktenes utfordringer på dagsorden i mitt eget parti. I 2015 lagde vi et distriktsnettverk, og fulgte det opp med et landbruksnettverk. Det er for å synliggjøre at partiet er opptatt av næringene som er viktige for distriktene. En politikk som er bra for distriktene, er bra for Norge. – Vi har de store eksportnæringene her, som finansierer velferden. De må bli enda sterkere enn de er nå. Da er det én ting som er kritisk, og det er mangel på kompetanse. For vi har jobbene. Derfor er det viktig å tenke på, for kommunene og fylkeskommunen, hvordan man kan skape den attraktiviteten som ungdommen er opptatt av. Det er noe vi vet mye om nå, fordi vi har satt ned ting som demografiutvalget, distriktsnæringsutvalget, ungdommens distriktspanel - alle de har pekt på dette her. Kommunene må vise de ungdommene - særlig sine egne, som kanskje flytter ut noen år for å utdanne seg - at de ønsker dem tilbake. Det tror jeg det er veldig mye å gå på. – Stolt av hva vi har gjort for kommunene – Det er viktig at det er en romslig kommuneøkonomi, slik at man kan skape og tjenester, noe vi også har lagt til rette for. Jeg tror Erna bestemte seg for det, da hun starta som statsminister, at vi ikke skulle ha noen gjentakelse av den der «Jern-Erna»-karakteristikken, hvor man var veldig stramme med kommunene. – Men i Steinkjer oppleves vel kommuneøkonomien som stram? – Kommune-Norge har 30 milliarder kroner på bok. De hadde noen og tjue, så fikk de 30 ekstra. Så totalt nesten 60 milliarder som ikke har blitt brukt, og som burde ha blitt brukt til tjenester. – Ikke for å ta hele den debatten, men havner man ikke da inni forskjellene på drifts- og investeringsmidler? – Jo da, men KS sin anbefaling på driftsmargin ligger på rundt tre prosent. Selvfølgelig må man ha en buffer, men det handler mer om uforutsette kostnader. Jeg er stolt av hva vi har gjort for kommunene. Uansett tror jeg ikke du finner en kommunepolitiker som ikke sier at de kunne tenkt seg mer penger. Men det som er grunnlaget for en solid kommuneøkonomi er befolkningstallet, og befolkningsvekst. Har troa på studiebyen Steinkjer – Studenttallet i Steinkjer har gått nedover de siste årene. Vi mistet studier til Levanger parallelt med at InnoCamp åpnet, og Nesna-bråket har sikkert satt en støkk i mange. Er det grobunn for et studentmiljø her? – Absolutt. Ikke minst tror jeg det på grunn av den viktige satsinga på bioøkonomi. De grønne næringene, som nå også får selskap av de blå. Vi har også vært med i jobben med å styrke Nord universitet, på den måten at regjeringa har sett at det er mye å hente på å være med og bygge opp et sterkt grønt fagmiljø i Steinkjer, som et tyngdepunkt ved siden av Ås. – Nord sine campuser i Nord-Trøndelag har vist at de fyller en veldig viktig rolle i lokalsamfunnene, selvfølgelig, og i regionen rundt. Da det storma som verst her rundt Nord, så ble det mobilisert veldig. Det var umulig for en statsråd å unngå å sende noen tydelige føringer til styret i Nord. – Er det det som skal til? Politiske føringer? – Det er alltid sånn. Altså, universitets- og høgskolesektoren er i prinsippet selvstyrte. Man skal ikke gå for tett innpå de prioriteringene som gjøres innenfor studiestruktur, men de har jo et samfunnsoppdrag. Særlig de regionale universitetene og høgskolene har det, fordi de skal utdanne den kompetansen regionen trenger. Utjevnings-bingo – Skjønner. Da blir det litt valgprat til slutt. De borgerlige har jo kommet seg noe på målingene, selv om fordelen fortsatt virker å ligge på rødgrønn side. Hvor mye tro har du på egen stortingsplass? – Jeg er veldig optimistisk nå! I den siste lokale målinga til VG, så er det en positiv tendens. Det er ofte sånn at en sånn tendens kan forsterke seg i innspurten av valgkampen. Det er det jeg håper på nå, at vi med litt høy aktivitet i innspurten kan sikre mandatet. – Grunna til at du kom inn med et distriktsmandat på den målinga, var vel at Sp falt en del, og mista sitt andre mandat. Men du er kanskje aktuell, avhengig av «sperregrensekameratene», både for distriktsmandat og utjevningsmandat? – Det kan godt hende! Jeg har ikke studert utjevningsmandat-beregningene i løpet av valgkampen, fordi det er rein bingo. Men nå er det mange flere partier som konkurrerer om de utjevningsmandatene også, for straks du er over sperregrensa så er du med i den kampen. Men hovedmålet er et distriktsmandat, og det tror jeg absolutt er innen rekkevidde. Ingen plan B – La oss ta veien til regjeringsmakt. Er den like lang som den kanskje kan virke fra utsida? – Hvis du går tilbake til valgkampen i 2017, og ser hva media sa den gang... Nå er det terningkast og uttalelser - media har blitt en faktor som jeg tror påvirker valgkampen i stor grad. – Har det ikke alltid vært sånn? – Jo, men det er veldig sterkt nå, da, med masse kåringer, vurderinger og ekspertkommentatorer. Det ble også sagt i 2017, at dette er sjanseløst for Erna. Vi har klart å hente oss inn tidligere. – Det er også en del overgang mellom Høyre og andre partier, både Ap og Sp. Men Nord-Trøndelag har du også den typiske distriktsvelgeren, som har noen kjennetegn. – Hvilke kjennetegn? – Blant annet så er den opptatt av stabilitet, forutsigbarhet og private bedrifter, og ikke økte skatter. Den velgeren har vært ganske fluktuerende mellom Sp og Høyre det siste året. Nå kan det se ut som de kommer litt tilbake til oss. – Men på den samme målinga er da også Ap tilbake som største parti. – Ja, så ting er litt mer tilbake til normalen i Nord-Trøndelag. Men fortsatt ligger Ap veldig langt unna deres historiske oppslutning her oppe. – Vi er bare fem stykker som snakker om Nord-Trøndelag på Stortinget, av 169 representanter, som alle er seg selv nærmest. Man må utforme den rollen selv - det finnes ingen oppskrift. Men det er veldig givende. – Når vi nå har sittet i regjering så har vi også kunnet fått den typen gjennomslag. André Skjelstad har jo fått mye av æra for utflyttinga av Landbruksdirektoratet, men det har ikke akkurat vært noen enmannsjobb. Du må ha med deg hele regjeringa på det. Sånne ting er veldig inspirerende. – Om det ikke skulle gå veien, og du mister stortingsplassen - har du en plan B? – Nei, nei! Ingen plan B! – Nei? Du setter deg utenfor Stortinget og venter? – Nei da, du må huske at jeg har jo en profesjonsbakgrunn, så det er ikke noe problem for meg. Og valget handler ikke om meg, først og fremst, det handler om Høyre i Nord-Trøndelag. Nå har jeg fullt fokus på valgdagen, og så får vi se etter det - jeg skal alltids finne noe å holde på med.

2021-09-10 06:11:41

Orginalt innlegg på Facebook

(+)– Jeg synes det er helt skrekkelig at man bruker ord som «velferdsprofitører»