Selv om vi visste at Rune var blitt stadig mer alvorlig syk, var det forferdelig trist å få meldingen om hans bortgang i dag. Rune Gerhardsen er den mest kreative, modige og engasjerende politiker og venn jeg har jobbet med. Jeg har kjent Rune siden jeg begynte å jobbe for han på slutten av 1980-tallet. Han hadde en særegent god formidlingsevne og var en ettertraktet foredragsholder i hele landet. Alle som har møtt han vet hvor inspirerende og full av livsglede han kunne være. Ikke minst var Rune ærligheten selv og ikke redd for å være kontroversiell. Han sa det han mente uten parti-taktiske hensyn. Som den fremste EU-motstanderen i Ap hadde han en god del av æren for at flertallet så vidt tippet over til nei både i folkeavstemningen i 1972 og 1994. Siden den gang har nei-flertallet bare økt i befolkningen, og utviklingen har vist at Runes standpunkt var bra og viktig for Norge. Rune var opptatt av hvordan velferdssamfunnet er avhengig av at alle gjør sin plikt og får sin rett. Det hadde vært hovedparole i 1. mai togene på 1950-tallet da Runes far, Einar, var statsminister og landsfader. Tretti år senere diskuterte vi mye hvordan dette grunnprinsippet begynte å gå i glemmeboka. Så 13. juni 1991, på sin egen bursdag, startet Rune snillisme-debatten på førstesida av Dagbladet. Hvis noe har slått ned som en bombe og satt dagsorden i mange år framover, så var det dette utspillet. Rune fulgte opp med boka Snillisme på norsk samme høst (bildet). Den dag i dag er det mange som viser til snillisme-debatten når vi snakker om hvordan vi skal bevare velferdssamfunnet. Som mangeårig Stovner-beboer og leder av bydelsutvalget der hadde Rune mange erfaringer fra egen virkelighet å bygge på. Selv mener jeg, inspirert av han, at alle ordningene våre for velferd og integrering bør gjennomgås ut i fra prinsippet om plikt og rett. Jeg har skrevet om det i de to bøkene mine fra i fjor og i år. Det er nok å ta tak i tretti år senere. Runes tanker og ideer kommer til å leve videre. Han vil bli stående som en hovedperson i kampen for norsk selvråderett. Det gjaldt ikke bare EU. Når Landsmøtet i Ap i 2005 behandlet programforslag om videre utsalg av eierandeler i Statoil og Telenor, var Runes innlegg avgjørende for at det ble stort flertall imot. Landsmøtet hørte på han og hans finslipte argumenter. Det gjorde det også når han på et senere landsmøte gikk inn for at staten skulle dekke utgifter til tannhelse over et visst tak. Han visste når han skulle ta ordet og kjente forsamlingen på pulsen. Folk gledet seg til å høre Rune, enten det var på landsmøtet eller andre steder. Han gikk alltid rett på sak uten politikerprat og floskler. Vi er mange som mener Rune er en av de mest talentfulle politikere Norge har hatt. Han ble byrådsleder i Oslo og en stor inspirator og god venn for veldig mange - men kunne også blitt så mye mer. Det tror jeg ikke han brukte så mye tid på å tenke på. Få visste å sette sånn pris på livet som Rune der han levde ut sine interesser, enten det var som skøytepresident eller på turer i vill natur med gode venner. Våre tanker og kondolanser går til Runes gode ektefelle Mai, hans bror Truls, barna Mina og Marte, barnebarna og hele familien. Vi er mange som deler sorgen og savnet og er dypt takknemlige for alt Rune har betydd.

2021-09-04 18:38:14

Orginalt innlegg på Facebook

Selv om vi visste at Rune var blitt stadig mer alvorlig syk, var det forferdelig trist å få meldingen om hans bortgang i dag. Rune Gerhardsen er den mest kreative, modige og engasjerende politiker og venn jeg har jobbet med. Jeg har kjent Rune siden jeg begynte å jobbe for han på slutten av 1980-tallet. Han hadde en særegent god formidlingsevne og var en ettertraktet foredragsholder i hele landet. Alle som har møtt han vet hvor inspirerende og full av livsglede han kunne være. Ikke minst var Rune ærligheten selv og ikke redd for å være kontroversiell. Han sa det han mente uten parti-taktiske hensyn. Som den fremste EU-motstanderen i Ap hadde han en god del av æren for at flertallet så vidt tippet over til nei både i folkeavstemningen i 1972 og 1994. Siden den gang har nei-flertallet bare økt i befolkningen, og utviklingen har vist at Runes standpunkt var bra og viktig for Norge. Rune var opptatt av hvordan velferdssamfunnet er avhengig av at alle gjør sin plikt og får sin rett. Det hadde vært hovedparole i 1. mai togene på 1950-tallet da Runes far, Einar, var statsminister og landsfader. Tretti år senere diskuterte vi mye hvordan dette grunnprinsippet begynte å gå i glemmeboka. Så 13. juni 1991, på sin egen bursdag, startet Rune snillisme-debatten på førstesida av Dagbladet. Hvis noe har slått ned som en bombe og satt dagsorden i mange år framover, så var det dette utspillet. Rune fulgte opp med boka Snillisme på norsk samme høst (bildet). Den dag i dag er det mange som viser til snillisme-debatten når vi snakker om hvordan vi skal bevare velferdssamfunnet. Som mangeårig Stovner-beboer og leder av bydelsutvalget der hadde Rune mange erfaringer fra egen virkelighet å bygge på. Selv mener jeg, inspirert av han, at alle ordningene våre for velferd og integrering bør gjennomgås ut i fra prinsippet om plikt og rett. Jeg har skrevet om det i de to bøkene mine fra i fjor og i år. Det er nok å ta tak i tretti år senere. Runes tanker og ideer kommer til å leve videre. Han vil bli stående som en hovedperson i kampen for norsk selvråderett. Det gjaldt ikke bare EU. Når Landsmøtet i Ap i 2005 behandlet programforslag om videre utsalg av eierandeler i Statoil og Telenor, var Runes innlegg avgjørende for at det ble stort flertall imot. Landsmøtet hørte på han og hans finslipte argumenter. Det gjorde det også når han på et senere landsmøte gikk inn for at staten skulle dekke utgifter til tannhelse over et visst tak. Han visste når han skulle ta ordet og kjente forsamlingen på pulsen. Folk gledet seg til å høre Rune, enten det var på landsmøtet eller andre steder. Han gikk alltid rett på sak uten politikerprat og floskler. Vi er mange som mener Rune er en av de mest talentfulle politikere Norge har hatt. Han ble byrådsleder i Oslo og en stor inspirator og god venn for veldig mange - men kunne også blitt så mye mer. Det tror jeg ikke han brukte så mye tid på å tenke på. Få visste å sette sånn pris på livet som Rune der han levde ut sine interesser, enten det var som skøytepresident eller på turer i vill natur med gode venner. Våre tanker og kondolanser går til Runes gode ektefelle Mai, hans bror Truls, barna Mina og Marte, barnebarna og hele familien. Vi er mange som deler sorgen og savnet og er dypt takknemlige for alt Rune har betydd.