Jeg tenker på alle som står til knes i smittehåndtering, alle som jobber fletta av seg for at ikke ting skal komme helt ut av kontroll. Jeg tenker på dem som hadde gleda seg til en normal skolestart, og på alle sinte og fortvilte ungdommer som føler seg svikta, som akkurat nå sitter i karantene eller i isolasjon på rommet sitt, uten å kunne være nær sine nærmeste. Dette er en vanvittig vanskelig situasjon. Vi var så glade for grønt nivå. Barna applauderte - skoler og barnehager likeså. Så eksploderte det. Hva gjør vi? Tester og vaksinerer. Foreløpig har vi ingen klare råd utover det, men de kommer forhåpentligvis snart. For nå er det blitt voldsomt. Folk jobber som gale, de står i eviglange køer og mange er redde - igjen. Det var ikke sånn det skulle bli, vi skulle jo normalisere? Men vi gjør så godt vi kan, skoler er blitt rene teststasjoner, massetesting rulles ut og rektorer jobber som smittesporere, som helter. Vi setter også enkeltskoler på gult nivå, stenger dem helt til og med, når det trengs. Og rundt omkring sitter familier i karantene og ungdommer i isolasjon. Uten å vite om det er grunn til bekymring. For det sier ingen rett ut. Nå trengs det større tydelighet fra regjeringa. Folk sier de føler seg forlatt. Ungdommen føler seg svikta. Det går på tilliten løs. Mens vi avklarer hva som skal skje videre, vil jeg si takk. Rope det. Til ungdommen som har ofra så mye for oss som er eldre, og som nå ofrer på nytt. Takk til foreldre og til heltemodige ansatte og ledere i skoler og barnehager og i helsevesenet, og i administrasjoner rundt omkring. Folk som knapt gjør annet enn å få test- og smittesporinga og informasjonen til å gli. Dere er fantastiske, alle sammen❣️

2021-08-31 21:31:06

Orginalt innlegg på Facebook

Jeg tenker på alle som står til knes i smittehåndtering, alle som jobber fletta av seg for at ikke ting skal komme helt ut av kontroll. Jeg tenker på dem som hadde gleda seg til en normal skolestart, og på alle sinte og fortvilte ungdommer som føler seg svikta, som akkurat nå sitter i karantene eller i isolasjon på rommet sitt, uten å kunne være nær sine nærmeste. Dette er en vanvittig vanskelig situasjon. Vi var så glade for grønt nivå. Barna applauderte - skoler og barnehager likeså. Så eksploderte det. Hva gjør vi? Tester og vaksinerer. Foreløpig har vi ingen klare råd utover det, men de kommer forhåpentligvis snart. For nå er det blitt voldsomt. Folk jobber som gale, de står i eviglange køer og mange er redde - igjen. Det var ikke sånn det skulle bli, vi skulle jo normalisere? Men vi gjør så godt vi kan, skoler er blitt rene teststasjoner, massetesting rulles ut og rektorer jobber som smittesporere, som helter. Vi setter også enkeltskoler på gult nivå, stenger dem helt til og med, når det trengs. Og rundt omkring sitter familier i karantene og ungdommer i isolasjon. Uten å vite om det er grunn til bekymring. For det sier ingen rett ut. Nå trengs det større tydelighet fra regjeringa. Folk sier de føler seg forlatt. Ungdommen føler seg svikta. Det går på tilliten løs. Mens vi avklarer hva som skal skje videre, vil jeg si takk. Rope det. Til ungdommen som har ofra så mye for oss som er eldre, og som nå ofrer på nytt. Takk til foreldre og til heltemodige ansatte og ledere i skoler og barnehager og i helsevesenet, og i administrasjoner rundt omkring. Folk som knapt gjør annet enn å få test- og smittesporinga og informasjonen til å gli. Dere er fantastiske, alle sammen❣️