Kjemper Bernt Hagtvet mot vindmøller? Er det ikke nok nå med dette evinnelige opprøret om ideologier fra det forrige århundret? Men ideer betyr noe. Ideer er ikke noe man smykker seg med, de har konsekvenser. Å ta folk alvorlig, betyr å ta ideene de står for alvorlig. Historien er historie, selvfølgelig, og derfor er det tilforlatelig når noen tenker på Hagtvets gjentatte oppgjør som gamle kamper om igjen. Men Hagtvets ærend er ikke historien. Det er hvordan vi forholder oss til historien. Han stiller et presist spørsmål: Hvorfor forholder vi oss annerledes til en av det 20. århundrets mest brutale og totalitære ideologier enn til de andre? Enkelt sagt: Hvorfor er det ålreit å være helgekommunist, men ikke helgefascist? Det er en pågående debatt om Knut Hamsun, og få mener vel lenger at vi kan sette en absolutt grense mellom forfatterens meninger og hans verk. Vi kan lese Hamsun, nyte Hamsun, men vi må -- ja, plikter -- også å forholde oss til hans støtte til landssvik og nazisme. Uten direkte sammenligning for øvrig, men hvorfor er standarden annerledes for kunstnere som har støttet eller støtter den andre totalitære strømningen? Er det fordi idealene var bedre? Skyldes det berøringsangst? I det minste skylder de som mener kommunismen skal behandles systematisk annerledes å forklare hvorfor de tenker slik, hvorfor det bør være slik. Bernt Hagtvet har refset høyresiden, markedsvendingen i sosialdemokratiet, radikalisering til høyre, voldelig islamisme. Er han litt monoman? Ja, på et vis. Monomant på vakt mot tendenser som kan undergrave det liberale demokratiet. Monoman i sin insistering på at hvordan vi forholder oss til historien også sier noe om oss selv i dag. Les og del, som det heter.

2021-08-20 13:15:49

Orginalt innlegg på Facebook

Mer kos med kommunismen

Bernt Hagtvet svarer Lars Borgersrud.