– Landsmøtet har vist at vi er et veldig samlet parti som går til valg. For Trøndelag har det vært et godt landsmøte, vi har fått gjennomslag for mange viktige saker; landbruk, styrket lokaldemokrati og på forsvarspolitikk, oppsummerer Elin Agdestein. Hun mener at bruddet mellom bondeorganisasjonene og Staten har bidratt til økt fokus på landbrukspolitikken, også under Høyres landsmøte. Likevel tror hun ikke det vil føre til at bøndene får mer penger mellom hendene, enn de 962 millionene Staten la på bordet før bruddet. – Landbruksnettverket, som jeg er en del av, har fått gjennomslag for de sakene vi fremmet. Det innebærer at odelsloven beholdes som i dag, vi skal ha et landbruk over hele landet og vi skal ha en balanse mellom produksjons- og arealtilskudd. Det siste er viktig for kanaliseringspolitikken. Dette skal gjøre det mulig å ha et landbruk over hele landet, det er viktig for både matproduksjon, levende bygder og vil sørge for at kulturlandskapet ivaretas. Det er viktig at det blir slått fast at Høyre står på denne linja, sier Agdestein. Hun understreker også at driveplikten i konsesjonsloven står fast, og at partiet ikke har gjort noen dramatiske endringer i konsesjonsloven for skogeiendommer. Politisk spill – Uroen blant bøndene er stor, men vedtakene som ble fattet på landsmøtet gir vel ikke bonden noe mer i lommeboka. Er ikke det et dårlig signal i inngangen på valgkampen? – Bonden bør sitte igjen med mer av verdiskapninga, mener jeg. Det vi i landbruksnettverket har jobbet med ar at det må ses nærmere på grunnlagstallene det forhandles ut fra. Det er vi enige om, og det at det skjer tror jeg er en positiv effekt av den uroen som har vært de siste to ukene. Her må man realitetsorientere seg, blant annet for at kostnader på leiejord og leiekvoter reflekteres i grunnlagstallene fra budsjettnemnda, sier Agdestein. Hun legger samtidig ikke skjul på at hun hadde håpet at bondeorganisasjonene gikk tilbake til forhandlingsbordet, hvis det er mulig. Det tror hun ville ha gitt bøndene mer penger i årets oppgjør. – Det er jo vanlig at man møtes på halvvegen i forhandlinger, men når man velger å ikke forhandle i det hele tatt så vurderer jeg stemninga på Stortinget til å være at Statens tilbud blir vedtatt. Jeg tror det er enkeltbonden som taper på det politiske spillet som nå utspiller seg, sier Agdestein, som også understreker at Høyre ønsker ei sterkere satsing på skog i årene som kommer. – Vi har vedtatt at det skal plantes 10 millioner flere skogplanter innen 2030, samt å styrke forskning og utvikling innen skogbruket. Det er særdeles viktig for det vi holder på med i Trøndelag. Skogen er jo som et kinderegg, den binder mye CO2, bidrar til stor verdiskapning og gir store eksportinntekter, sier Agdestein. Vil innføre et 11. skoleår Trøndelag Høyre tok før det digitale landsmøtet til orde for å innføre et frivillig 11. skoleår. Det fikk de flertall for sammen med Oslo Høyre, et lokallag de hadde et godt samarbeid med om flere saker under landsmøtet. Agdestein tror det vil bidra til at flere vil gjennomføre videregående skole, og viser til at landsmøtet vedtok en ambisjon om at 5.000 flere elever skal gjennomføre videregående skole. – Modenhet hos den enkelte er avgjørende for hvordan det går i videregående skole, et frivillig 11. skoleår kan gjøre mye for noen elever. Ambisjonen vår er at ni av 10 skal gjennomføre videregående, sier Agdestein. Hun trekker også fram økt lokalt selvstyre som en viktig seier for Trøndelag på landsmøtet, blant annet at partiet vil åpne for utbygging i strandsonen hvis kommunene mener det er fornuftig. – Vi har sagt at vi skal ha ei differensiert arealforvaltning som tilrettelegger for utvikling bedre enn i dag. Det gjelder blant annet alle tiltak i strandsonen, og at det skal være opp til lokaldemokratiet å bestemme hvor langt de vil gå. Det betyr samtidig mindre makt til statsforvalteren til å gripe inn i det kommunene selv bestemmer, sier Agdestein.

2021-05-21 22:21:52

Orginalt innlegg på Facebook

– Landsmøtet har vist at vi er et veldig samlet parti som går til valg. For Trøndelag har det vært et godt landsmøte, vi har fått gjennomslag for mange viktige saker; landbruk, styrket lokaldemokrati og på forsvarspolitikk, oppsummerer Elin Agdestein. Hun mener at bruddet mellom bondeorganisasjonene og Staten har bidratt til økt fokus på landbrukspolitikken, også under Høyres landsmøte. Likevel tror hun ikke det vil føre til at bøndene får mer penger mellom hendene, enn de 962 millionene Staten la på bordet før bruddet. – Landbruksnettverket, som jeg er en del av, har fått gjennomslag for de sakene vi fremmet. Det innebærer at odelsloven beholdes som i dag, vi skal ha et landbruk over hele landet og vi skal ha en balanse mellom produksjons- og arealtilskudd. Det siste er viktig for kanaliseringspolitikken. Dette skal gjøre det mulig å ha et landbruk over hele landet, det er viktig for både matproduksjon, levende bygder og vil sørge for at kulturlandskapet ivaretas. Det er viktig at det blir slått fast at Høyre står på denne linja, sier Agdestein. Hun understreker også at driveplikten i konsesjonsloven står fast, og at partiet ikke har gjort noen dramatiske endringer i konsesjonsloven for skogeiendommer. Politisk spill – Uroen blant bøndene er stor, men vedtakene som ble fattet på landsmøtet gir vel ikke bonden noe mer i lommeboka. Er ikke det et dårlig signal i inngangen på valgkampen? – Bonden bør sitte igjen med mer av verdiskapninga, mener jeg. Det vi i landbruksnettverket har jobbet med ar at det må ses nærmere på grunnlagstallene det forhandles ut fra. Det er vi enige om, og det at det skjer tror jeg er en positiv effekt av den uroen som har vært de siste to ukene. Her må man realitetsorientere seg, blant annet for at kostnader på leiejord og leiekvoter reflekteres i grunnlagstallene fra budsjettnemnda, sier Agdestein. Hun legger samtidig ikke skjul på at hun hadde håpet at bondeorganisasjonene gikk tilbake til forhandlingsbordet, hvis det er mulig. Det tror hun ville ha gitt bøndene mer penger i årets oppgjør. – Det er jo vanlig at man møtes på halvvegen i forhandlinger, men når man velger å ikke forhandle i det hele tatt så vurderer jeg stemninga på Stortinget til å være at Statens tilbud blir vedtatt. Jeg tror det er enkeltbonden som taper på det politiske spillet som nå utspiller seg, sier Agdestein, som også understreker at Høyre ønsker ei sterkere satsing på skog i årene som kommer. – Vi har vedtatt at det skal plantes 10 millioner flere skogplanter innen 2030, samt å styrke forskning og utvikling innen skogbruket. Det er særdeles viktig for det vi holder på med i Trøndelag. Skogen er jo som et kinderegg, den binder mye CO2, bidrar til stor verdiskapning og gir store eksportinntekter, sier Agdestein. Vil innføre et 11. skoleår Trøndelag Høyre tok før det digitale landsmøtet til orde for å innføre et frivillig 11. skoleår. Det fikk de flertall for sammen med Oslo Høyre, et lokallag de hadde et godt samarbeid med om flere saker under landsmøtet. Agdestein tror det vil bidra til at flere vil gjennomføre videregående skole, og viser til at landsmøtet vedtok en ambisjon om at 5.000 flere elever skal gjennomføre videregående skole. – Modenhet hos den enkelte er avgjørende for hvordan det går i videregående skole, et frivillig 11. skoleår kan gjøre mye for noen elever. Ambisjonen vår er at ni av 10 skal gjennomføre videregående, sier Agdestein. Hun trekker også fram økt lokalt selvstyre som en viktig seier for Trøndelag på landsmøtet, blant annet at partiet vil åpne for utbygging i strandsonen hvis kommunene mener det er fornuftig. – Vi har sagt at vi skal ha ei differensiert arealforvaltning som tilrettelegger for utvikling bedre enn i dag. Det gjelder blant annet alle tiltak i strandsonen, og at det skal være opp til lokaldemokratiet å bestemme hvor langt de vil gå. Det betyr samtidig mindre makt til statsforvalteren til å gripe inn i det kommunene selv bestemmer, sier Agdestein.