Person / Aktør:
Geir Iversen - Politiker fra Finnmark
Geir Iversen - Politiker fra Finnmark
Parti: SP

Innlegg:
Ja, kritisk til fangst på raudåta. Fordi jeg tror ikke vi har lært av hvordan vi ødela loddebestanden. Lodda gyter hovedsaklig i fjordsystemene i Finnmark! Fantastisk ressurs! Tenk vi fanget 1,5 mill tonn tidligere! Gyteplassene deres utfordres også i dag av av nye brukere. Hva skjer da med innsiget av skreien? «Lodde fanges med ringnot og trål og var en del år frem til 1986 det viktigste råstoffet for norsk fiskemel- og fiskeoljeindustri (industrifiske). I 1983 utgjorde totalfangsten av lodde 1,5 millioner tonn. De følgende årene gikk fangstene dramatisk ned, til 270 000 tonn i 1986. Loddebestanden i Barentshavet brøt i 1985–1986 sammen, og for å beskytte de små mengdene som var igjen, ble fisket i dette området forbudt i 1987. Stengningen varte frem til 1991, ble så åpnet for tre sesonger (1991–1993), men på nytt stengt i 1994. Etter kollapsene ble forvaltningen av barentshavslodde endret med en sterkere vekt på føre-var-prinsippet og tyngre vekting av lodda si viktige rolle som føde for organismer høyere oppe i næringskjeden. Etter en bra vekst i bestanden ble fisket åpnet igjen i 1999 med en norsk kvote på 48 000 tonn. I 2002 var den norske kvoten oppe i 383 000 tonn, men i 2004 ble fisket i Barentshavet på nytt stengt fram til 2009. Fra 2009 til 2015 var fisket igjen åpent og de norske fangstene varierte fra 40 000-233 000 tonn. Gjennom perioden 2016–2020 er det kun i 2018 at det har vært åpnet for et fiskeri. Det årlige norske fisket etter IGJM-lodde har de siste ti årene ligget mellom 0 og 89 000 tonn, de siste to årene har også dette fisket vært stengt... Lodda lever pelagisk i store stimer i arktiske områder der polarvann og varmere, sørligere vann møtes. Der lever de av ulike typer dyreplankton, som for eksempel krill og raudåte. I februar–april oppsøker de kystbankene og gyter på sandbunn på relativt grunt vann (20-60 meters dyp). Noen steder gyter de helt oppe i strandsonen. Stimene av gytende lodde følges ofte av andre arter som beiter på lodda, blant annet benytter torsken seg av denne ressursen.» Kilde: store norske leksikon

Postet:
2021-08-19 19:10:44

Delt innhold:
Ja, kritisk til fangst på raudåta. Fordi jeg tror ikke vi har lært av hvordan vi ødela loddebestanden. Lodda gyter hovedsaklig i fjordsystemene i Finnmark! Fantastisk ressurs! Tenk vi fanget 1,5 mill tonn tidligere! Gyteplassene deres utfordres også i dag av av nye brukere. Hva skjer da med innsiget av skreien? «Lodde fanges med ringnot og trål og var en del år frem til 1986 det viktigste råstoffet for norsk fiskemel- og fiskeoljeindustri (industrifiske). I 1983 utgjorde totalfangsten av lodde 1,5 millioner tonn. De følgende årene gikk fangstene dramatisk ned, til 270 000 tonn i 1986. Loddebestanden i Barentshavet brøt i 1985–1986 sammen, og for å beskytte de små mengdene som var igjen, ble fisket i dette området forbudt i 1987. Stengningen varte frem til 1991, ble så åpnet for tre sesonger (1991–1993), men på nytt stengt i 1994. Etter kollapsene ble forvaltningen av barentshavslodde endret med en sterkere vekt på føre-var-prinsippet og tyngre vekting av lodda si viktige rolle som føde for organismer høyere oppe i næringskjeden. Etter en bra vekst i bestanden ble fisket åpnet igjen i 1999 med en norsk kvote på 48 000 tonn. I 2002 var den norske kvoten oppe i 383 000 tonn, men i 2004 ble fisket i Barentshavet på nytt stengt fram til 2009. Fra 2009 til 2015 var fisket igjen åpent og de norske fangstene varierte fra 40 000-233 000 tonn. Gjennom perioden 2016–2020 er det kun i 2018 at det har vært åpnet for et fiskeri. Det årlige norske fisket etter IGJM-lodde har de siste ti årene ligget mellom 0 og 89 000 tonn, de siste to årene har også dette fisket vært stengt... Lodda lever pelagisk i store stimer i arktiske områder der polarvann og varmere, sørligere vann møtes. Der lever de av ulike typer dyreplankton, som for eksempel krill og raudåte. I februar–april oppsøker de kystbankene og gyter på sandbunn på relativt grunt vann (20-60 meters dyp). Noen steder gyter de helt oppe i strandsonen. Stimene av gytende lodde følges ofte av andre arter som beiter på lodda, blant annet benytter torsken seg av denne ressursen.» Kilde: store norske leksikon