⚠️ Advarsel: Her kommer det en liten rant ⚠️ 🤦🏼‍♀️ Det blir for dumt! Vi sitter bom fast i den samme ensporede debatten om at Norge må starte avviklingen av olje- og gassindustrien. Jeg blir matt. Det finnes visst ingen andre løsninger eller diskusjoner som er relevante for klimadebatten. Det går i ett spor, kontinuerlig. Vi må stanse leting umiddelbart, sette en sluttdato, avvikle næringen i sin helhet. De som ikke mener det, kalles nå klimafornektere av Lan Marie Berg. Det er helt absurd, særlig fordi jeg hver eneste dag kjemper alt jeg kan mot ekte klimafornektere. Likevel får jeg merkelappen "klimafornekter" av MDG. Det blir for dumt. Så dumt at jeg ikke bruker mer tid på det her. Men jeg merker meg at selv om de fleste ikke tyr til samme tåpelige omtale, er ikke andre noe særlig bedre til å gi klimadebatten det innholdet den fortjener. Mediene fremstiller det også som at de av oss som ikke er for å starte avviklingen av olje- og gassindustrien, står i en nærmest umulig spagat. At det er en floskel å si at de nye grønne næringene, som havvind, hydrogen, karbonfangst og mer skal vokse frem på skuldrene til og med denne industrien. I denne ukens podkastepisode med Frithjof Jacobsen og Eva Grinde blir politikere som snakker om viktigheten av å skape og sikre arbeidsplasser i industrien OG gjennomføre klimatiltak, nærmest latterliggjort. Jeg har alltid mislikt de som kritiserer folk i Oslo for å sitte fast i "bobla" si, og at de ikke skjønner hvordan ting er ellers i landet. Men det begynner å bli stadig vanskeligere å la vær å gjøre det samme selv. De siste to ukene har jeg reist rundt i landet. Flere bedrifter forteller om hvordan de satser på nye markeder som hydrogen, lavutslippsløsninger og havvind. Hvordan de har rekruttert ansatte fra tradisjonell olje- og gassindustri, fordi kompetansen passer som hånd i hanske til dette nye. Jeg besøkte Aibel i Haugesund, som viste frem både den siste plattformen til Johan Sverdrup-feltet som skal forsyne hele Utsirahøyden med kraft fra land, samtidig som de bygger omformerstasjoner til havvindparken Dogger Bank. Det gamle og det nye går hånd i hånd. Det vil ta tid å omstille seg, ikke bare for Norge, men for hele verden. Vi er på vei, men det må gå raskere. Å tro at dersom vi struper alle olje- og gassoppdrag til verftene rundt omkring i landet umiddelbart, så ville vi se en grønn revolusjon bare springe frem, er med respekt å melde utopi. Jeg merker meg også at kompetansen om hva vi egentlig holder på med på norsk sokkel er så som så. Grinde og Jacobsen forsøkte å forklare om konsesjonsrundene på sokkelen i nevnte episode. Det endte med en sammenblanding og åpenbar forvirring mellom hva som er de ordinære konsesjonsrundene, og de såkalte TFO-rundene (tildeling i forhåndsdefinerte områder). Man kunne få inntrykk av at de ordinære rundene handlet om å åpne for aktivitet i tidligere uåpnede havområder. Det er feil. Vi driver ikke petroleumsaktivitet i uåpnede havområder. Vi har heller ingen planer om å åpne uåpnede områder. Et annet vanlig utgangspunkt for mange i denne debatten er et slags premiss om at vi "pumper olje som aldri før, og mer skal det bli – og hvordan henger det sammen med klima?" Fakta er at produksjonen på norsk sokkel kommer til å falle i årene fremover. Innen 2050 forventer vi at produksjonen har falt med 65 %. Det tallet inkluderer en forventning om at vi leter, finner og bygger ut mer. Gjør vi ikke det, vil den falle mer. Vi er faktisk godt forberedt på en fremtid hvor etterspørselen etter olje og gass er mye mindre enn i dag. Og skulle det skje raskere enn det ser ut til nå, vil selvfølgelig også aktiviteten på sokkelen tilpasse seg det. Ikke i dag, og ikke i fremtiden, kommer vil til å subsidiere produksjon på sokkelen hvis den ikke er lønnsom i et marked. Til og med Erik Solheim skjønner at avvikling vil skje naturlig etter hvert som verden går bort fra fossil energi, og over til noe annet. Og det er jo det som må skje, skal vi lykkes med å unngå katastrofale klimaendringer. At vi på fullt alvor har en debatt i en valgkamp i dette landet om at den eneste måten vi kan ha troverdighet i klimapolitikken på er å gå inn for en avvikling, er utrolig. Verden har fortsatt et enormt fossilt energibruk. Av dette leverer Norge 2 % av oljen som forbrukes, og 3 % av gassen. Selv i et scenario hvor MDG og resten har rett, og bortfallet av vår produksjon faktisk førte til tilsvarende reduksjon i de globale utslippene, ville det betydd forstemmende lite i den store sammenhengen. Men for oss derimot, norsk økonomi og arbeidsplasser, ville det betydd ekstremt mye. Hvis klima kommer mer på dagsorden i valgkampen, så håper jeg inderlig vi kan begynne å utfordres på noe mer enn bare hva vi mener om olje og gass. F.eks. bør alle partier som kaller seg klimapartier kunne svare et rungende JA på spørsmålet om man er for å bygge ut mer fornybar energi. Også bør man kunne si klart JA på spørsmålet om man ønsker mer samarbeid med andre land, og mest av alt EU. At et klimaparti som MDG ikke hver dag kjemper for medlemskap i EU, gjør i seg selv at jeg ikke gidder å ta det til meg når de sier jeg er "klimafornekter" eller "personlig ansvarlig" for branner i Canada og Europa. Valgkampen handler også om alt vi skal bruke mer penger på. Mer til klimaomstilling i næringslivet. Gratis barnehage og SFO. Gratis tannhelse. Gratis skolemat. Mer til distriktene. Mer til sykehusene. Mer til politiet. Mer til forsvaret. Er det nå jeg skal driste meg til å avslutningsvis fortelle at vi hver eneste dag nå eksporterer gass til en verdi av 1 milliard kroner? Hver dag. 1 milliard. Men dette vil vi ikke ha, fordi Norge bør jo gå foran med et godt moralsk eksempel og bare krysse alt vi har av fingre og tær for at resten av verden følger etter. At det på ingen måte vil føre til at verden kutter utslipp raskere, det er vel ikke så viktig.

2021-08-13 22:02:50

Orginalt innlegg på Facebook

⚠️ Advarsel: Her kommer det en liten rant ⚠️ 🤦🏼‍♀️ Det blir for dumt! Vi sitter bom fast i den samme ensporede debatten om at Norge må starte avviklingen av olje- og gassindustrien. Jeg blir matt. Det finnes visst ingen andre løsninger eller diskusjoner som er relevante for klimadebatten. Det går i ett spor, kontinuerlig. Vi må stanse leting umiddelbart, sette en sluttdato, avvikle næringen i sin helhet. De som ikke mener det, kalles nå klimafornektere av Lan Marie Berg. Det er helt absurd, særlig fordi jeg hver eneste dag kjemper alt jeg kan mot ekte klimafornektere. Likevel får jeg merkelappen "klimafornekter" av MDG. Det blir for dumt. Så dumt at jeg ikke bruker mer tid på det her. Men jeg merker meg at selv om de fleste ikke tyr til samme tåpelige omtale, er ikke andre noe særlig bedre til å gi klimadebatten det innholdet den fortjener. Mediene fremstiller det også som at de av oss som ikke er for å starte avviklingen av olje- og gassindustrien, står i en nærmest umulig spagat. At det er en floskel å si at de nye grønne næringene, som havvind, hydrogen, karbonfangst og mer skal vokse frem på skuldrene til og med denne industrien. I denne ukens podkastepisode med Frithjof Jacobsen og Eva Grinde blir politikere som snakker om viktigheten av å skape og sikre arbeidsplasser i industrien OG gjennomføre klimatiltak, nærmest latterliggjort. Jeg har alltid mislikt de som kritiserer folk i Oslo for å sitte fast i "bobla" si, og at de ikke skjønner hvordan ting er ellers i landet. Men det begynner å bli stadig vanskeligere å la vær å gjøre det samme selv. De siste to ukene har jeg reist rundt i landet. Flere bedrifter forteller om hvordan de satser på nye markeder som hydrogen, lavutslippsløsninger og havvind. Hvordan de har rekruttert ansatte fra tradisjonell olje- og gassindustri, fordi kompetansen passer som hånd i hanske til dette nye. Jeg besøkte Aibel i Haugesund, som viste frem både den siste plattformen til Johan Sverdrup-feltet som skal forsyne hele Utsirahøyden med kraft fra land, samtidig som de bygger omformerstasjoner til havvindparken Dogger Bank. Det gamle og det nye går hånd i hånd. Det vil ta tid å omstille seg, ikke bare for Norge, men for hele verden. Vi er på vei, men det må gå raskere. Å tro at dersom vi struper alle olje- og gassoppdrag til verftene rundt omkring i landet umiddelbart, så ville vi se en grønn revolusjon bare springe frem, er med respekt å melde utopi. Jeg merker meg også at kompetansen om hva vi egentlig holder på med på norsk sokkel er så som så. Grinde og Jacobsen forsøkte å forklare om konsesjonsrundene på sokkelen i nevnte episode. Det endte med en sammenblanding og åpenbar forvirring mellom hva som er de ordinære konsesjonsrundene, og de såkalte TFO-rundene (tildeling i forhåndsdefinerte områder). Man kunne få inntrykk av at de ordinære rundene handlet om å åpne for aktivitet i tidligere uåpnede havområder. Det er feil. Vi driver ikke petroleumsaktivitet i uåpnede havområder. Vi har heller ingen planer om å åpne uåpnede områder. Et annet vanlig utgangspunkt for mange i denne debatten er et slags premiss om at vi "pumper olje som aldri før, og mer skal det bli – og hvordan henger det sammen med klima?" Fakta er at produksjonen på norsk sokkel kommer til å falle i årene fremover. Innen 2050 forventer vi at produksjonen har falt med 65 %. Det tallet inkluderer en forventning om at vi leter, finner og bygger ut mer. Gjør vi ikke det, vil den falle mer. Vi er faktisk godt forberedt på en fremtid hvor etterspørselen etter olje og gass er mye mindre enn i dag. Og skulle det skje raskere enn det ser ut til nå, vil selvfølgelig også aktiviteten på sokkelen tilpasse seg det. Ikke i dag, og ikke i fremtiden, kommer vil til å subsidiere produksjon på sokkelen hvis den ikke er lønnsom i et marked. Til og med Erik Solheim skjønner at avvikling vil skje naturlig etter hvert som verden går bort fra fossil energi, og over til noe annet. Og det er jo det som må skje, skal vi lykkes med å unngå katastrofale klimaendringer. At vi på fullt alvor har en debatt i en valgkamp i dette landet om at den eneste måten vi kan ha troverdighet i klimapolitikken på er å gå inn for en avvikling, er utrolig. Verden har fortsatt et enormt fossilt energibruk. Av dette leverer Norge 2 % av oljen som forbrukes, og 3 % av gassen. Selv i et scenario hvor MDG og resten har rett, og bortfallet av vår produksjon faktisk førte til tilsvarende reduksjon i de globale utslippene, ville det betydd forstemmende lite i den store sammenhengen. Men for oss derimot, norsk økonomi og arbeidsplasser, ville det betydd ekstremt mye. Hvis klima kommer mer på dagsorden i valgkampen, så håper jeg inderlig vi kan begynne å utfordres på noe mer enn bare hva vi mener om olje og gass. F.eks. bør alle partier som kaller seg klimapartier kunne svare et rungende JA på spørsmålet om man er for å bygge ut mer fornybar energi. Også bør man kunne si klart JA på spørsmålet om man ønsker mer samarbeid med andre land, og mest av alt EU. At et klimaparti som MDG ikke hver dag kjemper for medlemskap i EU, gjør i seg selv at jeg ikke gidder å ta det til meg når de sier jeg er "klimafornekter" eller "personlig ansvarlig" for branner i Canada og Europa. Valgkampen handler også om alt vi skal bruke mer penger på. Mer til klimaomstilling i næringslivet. Gratis barnehage og SFO. Gratis tannhelse. Gratis skolemat. Mer til distriktene. Mer til sykehusene. Mer til politiet. Mer til forsvaret. Er det nå jeg skal driste meg til å avslutningsvis fortelle at vi hver eneste dag nå eksporterer gass til en verdi av 1 milliard kroner? Hver dag. 1 milliard. Men dette vil vi ikke ha, fordi Norge bør jo gå foran med et godt moralsk eksempel og bare krysse alt vi har av fingre og tær for at resten av verden følger etter. At det på ingen måte vil føre til at verden kutter utslipp raskere, det er vel ikke så viktig.