I dag publiserte fire nordiske aviser, blant annet Aftenposten, et protestbrev mot Kina på forsiden av papiravisene sine. Etter at den nye sikkerhetsloven ble innført i HongKong i fjor, har pressefriheten og folks rettigheter blitt strammet kraftig inn. Det er snart to år siden jeg besøkte Hongkong. Bildet under er fra Yau Ma Tei-distriktet. Det er fantastisk by med en utrolig befolkning. Jeg fikk oppleve på nært hold den frustrasjonen og håpløsheten som preget dem. Millioner av innbyggere, vanlige folk, protesterte mot myndighetene i flere måneder, grunnet lovforslag som i ulik grad ville ta fra dem rettighetene deres. For mange medier er det ikke så enkelt å få et innblikk i hva som skjer et sted som Hongkong, når myndighetene har en interesse av å framstille demonstrantene mer voldelig enn det de faktisk er. Derfor var det viktig å få snakke direkte med folk på gaten i Hongkong. Jeg fikk møte demonstranter, bedrifter og flere politikere fra ulike partier, blant annet Venstres søsterparti, The Democratic Party. Det som var tydelig for meg, var den store frustrasjonen og håpløsheten de føler over at tilliten til myndighetene er blitt brutt. De hadde ikke lenger tillitt til at politiet er på deres side eller at politiet vil beskytte dem. Både demonstranter og politikere ble banket opp og arrestert. Det er opplagt at målet til myndighetene var å skape frykt blant demonstrantene. Men jeg fikk aldri inntrykk av at de oppnådde det målet. Tvert imot: Menneskene jeg møtte var innbitte og følte seg forpliktet til at dette var en kamp de måtte kjempe. Mange av demonstrantene var veldig unge. De følte en plikt til å si ifra, selv om det resulterte i arrestasjoner og vold Jeg møtte modige Ted Hui, som var parlamentariker for vårt søsterparti «The Democratic Party». Han ble arrestert av politiet mens han forsøkte å roe ned en konfrontasjon mellom politi og demonstranter. Uken før jeg kom ble en kollega av ham, Roy Kwong, angrepet med slagvåpen av maskerte bøller. Flere andre folkevalgte politikere ble også arrestert. Jeg fikk også opplyst at politivolden er grov og brutal. Amnesty fortalte meg om flere tilfeller av grov vold og tortur. Både de, demonstranter og politikere jeg møtte fortalte at myndighetene bruker tilfeldige arrestasjoner av demonstranter og forbipasserende som et politisk våpen for å skremme folk fra å ta til gatene. Lovforslagene gikk til slutt gjennom, den politiske opposisjonen har gått i eksil og blitt forfulgt, sammen med medier og demonstranter. Foreløpig ser det ut som at friheten og demokratiet i Hongkong har tapt. Jeg håper de modige menneskene jeg møtte der har det bra. Jeg har troen på Hongkongs frihet: uansett hvor mye de prøver kan de aldri fengsle folks tanker.

2021-07-01 21:10:11

Orginalt innlegg på Facebook

I dag publiserte fire nordiske aviser, blant annet Aftenposten, et protestbrev mot Kina på forsiden av papiravisene sine. Etter at den nye sikkerhetsloven ble innført i HongKong i fjor, har pressefriheten og folks rettigheter blitt strammet kraftig inn. Det er snart to år siden jeg besøkte Hongkong. Bildet under er fra Yau Ma Tei-distriktet. Det er fantastisk by med en utrolig befolkning. Jeg fikk oppleve på nært hold den frustrasjonen og håpløsheten som preget dem. Millioner av innbyggere, vanlige folk, protesterte mot myndighetene i flere måneder, grunnet lovforslag som i ulik grad ville ta fra dem rettighetene deres. For mange medier er det ikke så enkelt å få et innblikk i hva som skjer et sted som Hongkong, når myndighetene har en interesse av å framstille demonstrantene mer voldelig enn det de faktisk er. Derfor var det viktig å få snakke direkte med folk på gaten i Hongkong. Jeg fikk møte demonstranter, bedrifter og flere politikere fra ulike partier, blant annet Venstres søsterparti, The Democratic Party. Det som var tydelig for meg, var den store frustrasjonen og håpløsheten de føler over at tilliten til myndighetene er blitt brutt. De hadde ikke lenger tillitt til at politiet er på deres side eller at politiet vil beskytte dem. Både demonstranter og politikere ble banket opp og arrestert. Det er opplagt at målet til myndighetene var å skape frykt blant demonstrantene. Men jeg fikk aldri inntrykk av at de oppnådde det målet. Tvert imot: Menneskene jeg møtte var innbitte og følte seg forpliktet til at dette var en kamp de måtte kjempe. Mange av demonstrantene var veldig unge. De følte en plikt til å si ifra, selv om det resulterte i arrestasjoner og vold Jeg møtte modige Ted Hui, som var parlamentariker for vårt søsterparti «The Democratic Party». Han ble arrestert av politiet mens han forsøkte å roe ned en konfrontasjon mellom politi og demonstranter. Uken før jeg kom ble en kollega av ham, Roy Kwong, angrepet med slagvåpen av maskerte bøller. Flere andre folkevalgte politikere ble også arrestert. Jeg fikk også opplyst at politivolden er grov og brutal. Amnesty fortalte meg om flere tilfeller av grov vold og tortur. Både de, demonstranter og politikere jeg møtte fortalte at myndighetene bruker tilfeldige arrestasjoner av demonstranter og forbipasserende som et politisk våpen for å skremme folk fra å ta til gatene. Lovforslagene gikk til slutt gjennom, den politiske opposisjonen har gått i eksil og blitt forfulgt, sammen med medier og demonstranter. Foreløpig ser det ut som at friheten og demokratiet i Hongkong har tapt. Jeg håper de modige menneskene jeg møtte der har det bra. Jeg har troen på Hongkongs frihet: uansett hvor mye de prøver kan de aldri fengsle folks tanker.