Sterke tekster om den mørkeste sommerdagen I en kronikk på nrk.no igår skriver Kari Paulsen, mor til Utøya-overlevende, nært, ærlig og brutalt om terrordagen og timene som gikk til hun fikk vite at datteren hadde overlevd. Og om årene etter. Det er sterk lesning. (https://www.nrk.no/ytring/saret-som-ikke-gror-1.15557489) Om litt over en uke markerer vi at det er 10 år siden 22 juli-terroren. Denne våren har det kommet flere bøker, artikler og ytringer som belyser og aktualiserer terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya. At dette var et politisk målrettet terrorangrep på AUF og Arbeiderpartiet, har kommet tydeligere fram. Det er bra. Vi trenger å lære av historien, om hva som ledet til det verste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig, og hvordan vi som samfunn forebygger ekstremisme og terror og står opp mot holdningene som vi vet kan lede til grufulle handlinger. Dessverre har vi kommet for kort i dette arbeidet. Blant de aktuelle 22. juli-bøkene, har jeg lest flere i sommerukene, og de har alle gjort dypt inntrykk «Aldri tie, aldri glemme» er en bok fra AUF, 10 år etter terroren, en samling innlegg som belyser mange sider ved 22. juli, fra de etterlattes perspektiv til det politiske. Boken tar, som AUF, kraftfullt til orde for at holdningene som ledet til handlingene, må konfronteres, ikke i ett oppgjør, men gjennom en varig kamp mot holdninger som kan føre til handlinger. «22 juli - og alle dagene etterpå» er skrevet av Tonje Brenna, som var generalsekretær i AUF i 2011. Tonjes fortelling tar oss direkte og uten mellomlegg med gjennom 22. juli slik hun opplevde terroren, timene etter og dagene, månedene og årene etterpå. «Denne boka kunne jeg ikke skrevet for to år siden», sa Tonje til meg da vi snakket om boka på et bokbad i juni. Desto viktigere at hun hadde kraft til på gjøre det nå. Tonje ender også her; om at vi må skjerpe beredskap og motkraft mot ekstremisme og konspirasjonsteorier. Kamzy Gunaratnam sin bok «Din kamp er min kamp» handler om Kamzys liv. Hun kom til Norge som tre år gammel flyktning, og vokste opp i Groruddalen. Hun skriver sterkt om hennes oppvekst og hvordan den har skapt et engasjement for minoritetsungdom, og hun skriver om 22.juli. I boka har hun trykket ett brev hun har skrevet til gjerningsmannen fra 22.juli. Jørgen Frydnes har skrevet en innsiktsfull bok om gjenoppbyggingen av Utøya. Jørgen ble ansatt av AUF kort tid etter 22.juli, og har siden vært daglig leder av Utøya. Sammen med AUFs tidligere generalsekretærer har han vært sentral i arbeidet med å gjenoppbygge Utøya. Boka beskriver dette arbeidet, hvordan Hegnehuset og Lysningen kom på plass, hvordan evnen til å tålmodig lytte og forstå var avgjørende for at AUF kom tilbake på Utøya med ny kraft og verdiene i behold. Den siste boken jeg vil trekke frem, er den sist utkomne om 22 juli - «Utøya-kortet», skrevet av tidligere SV-politiker og nå Nidaros-redaktør Snorre Valen. Snorre var ikke på Utøya, han tilhørte ikke Arbeiderpartiet eller AUF, men han var og er «tett på». Boken han har skrevet, er en av de viktigste til nå om 22 juli. Den handler om hvordan vi aldri fikk en ærlig og ikke minst sannferdig politisk debatt. «AUF møtte en kald skulder», skriver Snorre, som mener det norske samfunnet er naivt i møte med ytre høyre. Jeg mener han har rett. Markeringen i år må handle om å snakke sant om 22 juli. Det var et angrep rettet mot Arbeiderpartiet og ungdommen i AUF og verdier vi står for. Den rammet også hele det norske samfunnet, som slo ring om de overlevende og etterlatte. Vi fikk et oppgjør om den fysiske beredskapen med Gjørv-kommisjonen i 2012. Men vi må fortsatt styrke innsatsen mot ekstremisme og terror, holdningene som ligger bak, uansett hvor de kommer fra. Vi går inn i en vanskelig tid for mange. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å spørre og lære. Jeg er glad for at vi har fått flere tydelige stemmer i debatten om 22.juli. Les noen av disse bøkene!

2021-07-12 20:36:27

Orginalt innlegg på Facebook

Sterke tekster om den mørkeste sommerdagen I en kronikk på nrk.no igår skriver Kari Paulsen, mor til Utøya-overlevende, nært, ærlig og brutalt om terrordagen og timene som gikk til hun fikk vite at datteren hadde overlevd. Og om årene etter. Det er sterk lesning. (https://www.nrk.no/ytring/saret-som-ikke-gror-1.15557489) Om litt over en uke markerer vi at det er 10 år siden 22 juli-terroren. Denne våren har det kommet flere bøker, artikler og ytringer som belyser og aktualiserer terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya. At dette var et politisk målrettet terrorangrep på AUF og Arbeiderpartiet, har kommet tydeligere fram. Det er bra. Vi trenger å lære av historien, om hva som ledet til det verste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig, og hvordan vi som samfunn forebygger ekstremisme og terror og står opp mot holdningene som vi vet kan lede til grufulle handlinger. Dessverre har vi kommet for kort i dette arbeidet. Blant de aktuelle 22. juli-bøkene, har jeg lest flere i sommerukene, og de har alle gjort dypt inntrykk «Aldri tie, aldri glemme» er en bok fra AUF, 10 år etter terroren, en samling innlegg som belyser mange sider ved 22. juli, fra de etterlattes perspektiv til det politiske. Boken tar, som AUF, kraftfullt til orde for at holdningene som ledet til handlingene, må konfronteres, ikke i ett oppgjør, men gjennom en varig kamp mot holdninger som kan føre til handlinger. «22 juli - og alle dagene etterpå» er skrevet av Tonje Brenna, som var generalsekretær i AUF i 2011. Tonjes fortelling tar oss direkte og uten mellomlegg med gjennom 22. juli slik hun opplevde terroren, timene etter og dagene, månedene og årene etterpå. «Denne boka kunne jeg ikke skrevet for to år siden», sa Tonje til meg da vi snakket om boka på et bokbad i juni. Desto viktigere at hun hadde kraft til på gjøre det nå. Tonje ender også her; om at vi må skjerpe beredskap og motkraft mot ekstremisme og konspirasjonsteorier. Kamzy Gunaratnam sin bok «Din kamp er min kamp» handler om Kamzys liv. Hun kom til Norge som tre år gammel flyktning, og vokste opp i Groruddalen. Hun skriver sterkt om hennes oppvekst og hvordan den har skapt et engasjement for minoritetsungdom, og hun skriver om 22.juli. I boka har hun trykket ett brev hun har skrevet til gjerningsmannen fra 22.juli. Jørgen Frydnes har skrevet en innsiktsfull bok om gjenoppbyggingen av Utøya. Jørgen ble ansatt av AUF kort tid etter 22.juli, og har siden vært daglig leder av Utøya. Sammen med AUFs tidligere generalsekretærer har han vært sentral i arbeidet med å gjenoppbygge Utøya. Boka beskriver dette arbeidet, hvordan Hegnehuset og Lysningen kom på plass, hvordan evnen til å tålmodig lytte og forstå var avgjørende for at AUF kom tilbake på Utøya med ny kraft og verdiene i behold. Den siste boken jeg vil trekke frem, er den sist utkomne om 22 juli - «Utøya-kortet», skrevet av tidligere SV-politiker og nå Nidaros-redaktør Snorre Valen. Snorre var ikke på Utøya, han tilhørte ikke Arbeiderpartiet eller AUF, men han var og er «tett på». Boken han har skrevet, er en av de viktigste til nå om 22 juli. Den handler om hvordan vi aldri fikk en ærlig og ikke minst sannferdig politisk debatt. «AUF møtte en kald skulder», skriver Snorre, som mener det norske samfunnet er naivt i møte med ytre høyre. Jeg mener han har rett. Markeringen i år må handle om å snakke sant om 22 juli. Det var et angrep rettet mot Arbeiderpartiet og ungdommen i AUF og verdier vi står for. Den rammet også hele det norske samfunnet, som slo ring om de overlevende og etterlatte. Vi fikk et oppgjør om den fysiske beredskapen med Gjørv-kommisjonen i 2012. Men vi må fortsatt styrke innsatsen mot ekstremisme og terror, holdningene som ligger bak, uansett hvor de kommer fra. Vi går inn i en vanskelig tid for mange. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å spørre og lære. Jeg er glad for at vi har fått flere tydelige stemmer i debatten om 22.juli. Les noen av disse bøkene!