Vi går inn i noen tunge dager mot 10-årsmarkeringen av 22. juli 2011. Minnene kommer tilbake, savnet hos de som mistet sine kjæreste - og frykten og redselen sitter fortsatt i kroppen til mange av de som overlevde. Tiden leger ikke alle sår. Vi sørger på hver vår måte. Men det er ikke sånn at sorgen gradvis forsvinner. De siste årene har jeg hatt jevnlig kontakt med etterlatte og overlevende etter 22. juli-terroren. De har fortalt hvordan sorgen går i baner. Og jeg vet at dagene som kommer, blir vanskelige for veldig mange. Mange i Norge er berørte av 22. juli. Altfor mange mistet sine barn. Over 500 ungdom var på Utøya, tusenvis av mennesker opplevde reddselen da bomben smalt i regjeringskvartalet. Det er mange som kjenner noen som ble rammet. Ta kontakt om du kjenner noen. Våg å gå inn i sorgen, redselen og tål deres vonde historier. Vær et medmenneske. Vær nær. Vær tilstede. Noen har behov for å prate, andre vil være for seg selv. Men vis at du bryr deg og er der. Bildet viser mitt møte med Ina Libak i dagene etter 22. juli. Ina var livstruende skadet etter fire skudd i kroppen. Under første møte på sykehuset lå hun bevisstløs. På dette bildet har hun startet den lange veien tilbake. Fra ikke å ville snakke mye om det som skjedde med henne i årene etter 2011, ble Ina en tydelig stemme for at vi må snakke sant om det som skjedde - det personlige og det politiske. Det er viktig. Og i dagene som kommer, skal vi både snakke sant - og være til stede for å lytte.

2021-07-18 20:38:57

Orginalt innlegg på Facebook

Vi går inn i noen tunge dager mot 10-årsmarkeringen av 22. juli 2011. Minnene kommer tilbake, savnet hos de som mistet sine kjæreste - og frykten og redselen sitter fortsatt i kroppen til mange av de som overlevde. Tiden leger ikke alle sår. Vi sørger på hver vår måte. Men det er ikke sånn at sorgen gradvis forsvinner. De siste årene har jeg hatt jevnlig kontakt med etterlatte og overlevende etter 22. juli-terroren. De har fortalt hvordan sorgen går i baner. Og jeg vet at dagene som kommer, blir vanskelige for veldig mange. Mange i Norge er berørte av 22. juli. Altfor mange mistet sine barn. Over 500 ungdom var på Utøya, tusenvis av mennesker opplevde reddselen da bomben smalt i regjeringskvartalet. Det er mange som kjenner noen som ble rammet. Ta kontakt om du kjenner noen. Våg å gå inn i sorgen, redselen og tål deres vonde historier. Vær et medmenneske. Vær nær. Vær tilstede. Noen har behov for å prate, andre vil være for seg selv. Men vis at du bryr deg og er der. Bildet viser mitt møte med Ina Libak i dagene etter 22. juli. Ina var livstruende skadet etter fire skudd i kroppen. Under første møte på sykehuset lå hun bevisstløs. På dette bildet har hun startet den lange veien tilbake. Fra ikke å ville snakke mye om det som skjedde med henne i årene etter 2011, ble Ina en tydelig stemme for at vi må snakke sant om det som skjedde - det personlige og det politiske. Det er viktig. Og i dagene som kommer, skal vi både snakke sant - og være til stede for å lytte.