VGs Hanne Skartveit skriver godt - men ikke like sannferdig. I sitt forsøk på å avskrive Rødt, avskriver hun i samme slengen den radikale, demokratiske sosialismen som norsk arbeiderbevegelse og velferdsstat er bygd på. Logikken ser ut til å være at enten støtter du kapitalisme eller så er du Stalins etterfølger. Denne kaldkrigsretorikken finner nok gjenklang i Civita og Unge Høyre, men er ikke mer sann av den grunn. Og den bevegelsen som skapte velferdsstaten vår, blir i samme åndedrag skrevet ut av historien vår. Mitt poeng, som ifølge Skartveit er «latterlig» er at norsk arbeiderbevegelse ble bygd på radikal, demokratisk sosialisme. Og at Rødt vil bygge videre på dette. Ifølge Skartveit er noe slikt «ren historieforfalskning» Skal man tolke henne bokstavelig, blir det nærmest slik at arbeiderklassens kvinner og menn på 1900-tallet flokket seg bak røde faner til kamp for overklassens rett til å eie andres arbeid. Men sånn var det jo ikke. De som bygde arbeiderbevegelsen og skapte velferdsstaten ønsket et sosialistisk samfunn. Der ingen var andreklasses mennesker. Eller for å si det med Einar Gerhardsens egne ord til Aps landsmøte i 1977: «Norsk arbeiderbevegelse har ikke en ferdig tegning av det samfunnet vi vil fram til. Men vi har en visjon om et klasseløst samfunn, der ingen skal kunne utnytte eller utbytte andre, et samfunn med frihet, demokrati og menneskelig likeverd» Helt fram til 1981 hadde Ap et mål om en «sosialisme på folkestyrets grunn». Så er det helt riktig at Ap og folk lenger til venstre i arbeiderbevegelsen var uenige om *veien* til et sosialistisk Norge. Noen trodde på raskere endringer, andre på reformer. Men dette var uenighet om strategi, ikke om målet. Velferdsstaten ble skapt av folk som trodde på at demokratiet skulle styre økonomien – ikke markedskreftene, som gang etter gang hadde ført folk og nasjoner ut i dype og ødeleggende kriser med arbeidsløshet, fattigdom og nød. Så er det helt riktig at mange i Ap har gitt opp troen på demokratisk styring av økonomien. Men samtidig ser vi at den radikale venstresida styrker seg over hele den vestlige verden - også her i Norge. Det skyldes at kapitalisme gir økte forskjeller, arbeidsløshet og klimakrise. Og at stadig flere ser at vi trenger mer demokrati - ikke mer makt til kapitaleierne - for å løse disse problemene. Jeg kaller dette sosialisme. Du kan kalle det hva du vil. Det viktigste er at vi er enige om å sette hensynet til mennesker og miljø foran profitt, samarbeid foran kapitalistisk konkurranse, og erstatte maktkonsentrasjon med mer demokrati. Spørsmålet en demokrat bør stille seg i dag, er derfor ikke hva man skal mene om Sovjetunionen, men heller: Er demokrati mulig så lenge de viktigste ressursene styres eneveldig av private særinteresser? Det ville vært interessant å høre Hanne Skartveits svar på det.

2018-06-30 11:34:54

Orginalt innlegg på Facebook

Den røde forføreren

Får partiet Rødt viljen sin, vil Norge gå konkurs og velferdsstaten bryte sammen.