Heia Bondeopprøret! Den historiske linja for Senterpartiet har helt fra 1920 vært økonomisk jamstilling mellom jordbruksarbeid og andre yrker. Det såkalte jamstillingskravet. Etter krigen blei det et sentralt krav ved alle jordbruksoppgjør. Som forhandlingsgrunnlag for lønnsoppgjørene og jordbruksoppgjørene fikk vi teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene og budsjettnemda for jordbruket. Poenget var å komme frem til felles omforent tallmateriale for forhandlingene i det året som forhandlingene skulle gjelde. Jamstillingskravet var sjølsagt knytta til jamstilling av lønnsinntekt per årsverk i industrien og arbeidsinntekt per årsverk i jordbruket. Forhandlingene for lønnsmottakere med frontfaget mellom LO og NHO som start, har hele tida vært basert på et felles tallmateriale for inneværende år. Det er stor enighet om måten tallmateriale beregnes på. Dermed blir det liten forskjell mellom krav og tilbud. For jordbruket derimot, har utviklinga over mange år fjerna seg fra det som skulle være grunnlaget. Først på den måten at en sammenligner vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk med lønnsinntekt i andre næringer, dernest at det faglige grunnlaget for tallmateriale er politisert ved at en rekke utgifter f.eks. jordleie og kvoteleie ikke inngår som kostnad for de aktive gårdbrukerne. Som tredje punkt kan nevnes det faktum at jordbruksforhandlingen nå i år gjelder for 2022 hvor det ikke finnes tallmateriale fra budsjettnemda. Mens for lønnsmottakerne holder en sjølsagt fast ved at lønnsforhandlingene gjelder for det året man har tallmateriale for, nemlig 2021. Konsekvensen av dette er at tilliten til hele jordbruksforhandlingssystemet er kraftig svekka, fordi gårdbrukerne ikke kjenner seg igjen i de talla som blir presentert. I tillegg til dette har hovedpoenget med forhandlingene de siste årene vært inntektsutvikling, uten at en har lagt vesentlig vekt på inntektsnivået. Resultatet av denne måten å forhandle jordbruksoppgjør på, er at en både går vekk i fra jamstillingskravet og et tallmateriale som kan sammenlignes med lønnsmottakerens inntekt per årsverk. Etter min vurdering må derfor både bondeopprøret og Senterpartiet på Stortinget, arbeide for at årets jordbruksoppgjør gjelder for kalenderåret 2021. At de tallene som sammenlignes er inntekt i jordbruket per årsverk og lønnsinntekt i industrien per årsverk. Samt at jordbrukets leieinntekter inngår som kostnad for dagens aktive yrkesutøvere.

2021-04-17 15:17:17

Orginalt innlegg på Facebook