3. april 2021 er 250-årsdagen for legpredikanten Hans Nielsen Hauges fødsel. Hauge og arven etter ham spilte en viktig rolle for utviklingen av det norske folkestyret. Før 1814, da Norge var en del av det dansk-norske eneveldet, utfordret Hauge de rådende makter. Han forkynte ideer om folket og enkeltmenneskets egen myndighet i troen og tilværelsen, uten å være avhengig av lærde og andre autoriteter. På Hauges tid var det forbudt å holde religiøse møter uten godkjenning fra sognepresten. Hauges møter var dermed ulovlige, og han ble oppfattet som opprørsk. Til slutt ble han knekket av et 10 år langt fengselsopphold fra 1804. Arven etter Hauge ble likevel viktig. Tilhengerne hans – haugianerne – bar ideene videre. Tre av grunnlovsfedrene på Eidsvoll i 1814 var haugianere. Utover på 1800-tallet levde Hauges antiautoritære lære videre, og ikke bare på det religiøse området. Haugianere spilte en viktig rolle i politisk radikalisme, blant annet i bondebevegelsen og opposisjonen mot embetsmennenes regime frem mot 1884. På den måten ble Hauge viktig for demokratiseringen av Norge. Det er stor kontrast mellom en enevoldsstat med kirketukt, religionsmonopol og forbud mot religiøse samlinger som ikke var styrt av sognepresten – og et grunnlovsstyrt demokrati med en folkevalgt lovgivende forsamling, ytringsfrihet, religions-, organisasjons- og forsamlingsfrihet. Her gikk Hans Nielsen Hauge foran og var med på å brøyte rydning for en ny tid – vår egen tid. Foto: Haugianerne, Nasjonalmuseet/Lathion, Jacques

2021-04-03 09:00:21

Orginalt innlegg på Facebook

3. april 2021 er 250-årsdagen for legpredikanten Hans Nielsen Hauges fødsel. Hauge og arven etter ham spilte en viktig rolle for utviklingen av det norske folkestyret. Før 1814, da Norge var en del av det dansk-norske eneveldet, utfordret Hauge de rådende makter. Han forkynte ideer om folket og enkeltmenneskets egen myndighet i troen og tilværelsen, uten å være avhengig av lærde og andre autoriteter. På Hauges tid var det forbudt å holde religiøse møter uten godkjenning fra sognepresten. Hauges møter var dermed ulovlige, og han ble oppfattet som opprørsk. Til slutt ble han knekket av et 10 år langt fengselsopphold fra 1804. Arven etter Hauge ble likevel viktig. Tilhengerne hans – haugianerne – bar ideene videre. Tre av grunnlovsfedrene på Eidsvoll i 1814 var haugianere. Utover på 1800-tallet levde Hauges antiautoritære lære videre, og ikke bare på det religiøse området. Haugianere spilte en viktig rolle i politisk radikalisme, blant annet i bondebevegelsen og opposisjonen mot embetsmennenes regime frem mot 1884. På den måten ble Hauge viktig for demokratiseringen av Norge. Det er stor kontrast mellom en enevoldsstat med kirketukt, religionsmonopol og forbud mot religiøse samlinger som ikke var styrt av sognepresten – og et grunnlovsstyrt demokrati med en folkevalgt lovgivende forsamling, ytringsfrihet, religions-, organisasjons- og forsamlingsfrihet. Her gikk Hans Nielsen Hauge foran og var med på å brøyte rydning for en ny tid – vår egen tid. Foto: Haugianerne, Nasjonalmuseet/Lathion, Jacques