Kjære Facebook-venner, Jeg får mange spørsmål om den pågående ulvejakten. Og jeg skjønner godt at mange blir engasjert av ulvesaken. Både de som ønsker å ta vare på arten, og de som kjenner på uro fordi ulv kan være en fare i nærmiljøet. Ulvepolitikken i Norge handler om balanse mellom nettopp disse to hensynene. I 2016 bestemte et stortingsflertall bestående av Ap, Høyre, Frp og KrF at vi skal ha fire til seks ulvekull i Norge. I dette forliket ble det også bestemt hvilke områder som skal være prioritert for ulv (ulvesonen), og hvilke områder der vi skal prioritere andre hensyn, for eksempel sau på utmarksbeite. Rovdata har i vinter telt antall ulv i Norge. I desember konkluderte de med at det er ca. 88-92 ulv i Norge fordelt på 11-13 ulvekull. Så husker nok alle situasjonen vi hadde i sommer, der ulv som gikk utenfor ulvesonen drepte et stort antall sau på utmarksbeite. For å unngå en slik situasjon igjen når sauene slippes ut på beite i vår, så har Stortinget åpnet for å felle ulv utenfor ulvesonen. Det er lokale rovviltnemnder som fatter vedtakene om å felle ulv, men vedtakene kan ankes til Klima- og Miljøverndepartementet (KLD). I den siste runden har KLD fastsatt at nemndenes vedtak med unntak av et revir er lovlige og innenfor Stortingets vedtak. Det er åpnet for å felle inntil 26 ulver utenfor ulvesonen - 12 av disse i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold. Det er også åpnet for lisensfelling på inntil 16 ulver i Osdalsreviret og Julussaflokken, som ligger delvis innenfor og delvis utenfor ulvesonen. Jeg håper at dette vedtaket vil gjøre at ulv vil ta færre sau på Østlandet i vår, slik at alle med dyr på utmarksbeite kan slippe å frykte ulveangrep. Samtidig er vedtaket slik at ulvebestandens overlevelse er sikret for fremtiden i Norge. Ulvepolitikken i Norge vil nødvendigvis være et kompromiss mellom to helt motstridende ønsker. Med vedtaket om ulvejakt i år mener jeg vi har funnet en god balanse mellom disse hensynene.

2018-01-08 11:30:01

Orginalt innlegg på Facebook